Informasjon

Epiduralblødning

Dette er en blødning mellom kraniet og den ytterste hjernehinnen. Tilstanden kan oppstå ved hodeskader. Forløpet varierer. Ca. halvparten har kortvarig bevisstløshet, men vil så etter kort tid bli tiltakende dårlig.

Hopp til innhold

Hva er epiduralblødning?

Blodansamling epiduralt
Blodansamling epiduralt

Inne i kraniet er hjernen dekt av tre hjernehinner: Innerst mot hjernen ligger pia mater (årehinnen), i midten ligger araknoidea, og ytterst ligger den kraftige dura mater. Dura mater er festet til kraniet.

Epiduralblødning betyr "blødning utenfor dura", og er altså en blodansamling mellom dura mater og kraniet. Slike blødninger oppstår som regel ved at en blodåre i kraniet revner, oftest i forbindelse med hodeskader.

Epiduralblødninger kan oppstå både hos barn og voksne, og det kan være en svært alvorlig tilstand med behov for øyeblikkelig innleggelse på sykehus for operasjon.

Epiduralblødning oppstår ved ca 2% av traumatiske hodeskader. Forekomsten er høyere jo mer alvorlig hodeskaden er. Tilstanden forekommer hyppigst hos yngre personer fordi dura med økende alder tettere festet til kraniet. Således er epiduralblødning sjelden blant personer eldre enn 50-60 år. Forekomsten er hyppigere hos menn enn hos kvinner, i forholdet 4:1, noe som tilskrives at menn langt oftere er utsatt for hodeskader.

Symptomer

Halvparten av de som får epiduralblødning, har kortvarig bevisstløshet etter en hodeskade. Deretter våkner de opp uten særlige symptomer. Blødningen har imidlertid oppstått allerede, og når blodansamlingen vokser, vil den trykke hjernen sammen. Det forhøyede trykket i hjernen er årsak til de symptomene som etter hvert oppstår, vanligvis 1-24 timer etter skaden.

De første symptomene etter den forbigående bevisstløsheten er som regel hodepine, kvalme, oppkast og synsforstyrrelser. Deretter kommer kraftig svimmelhet, krampeanfall og redusert bevissthet. Forløpet kan være svært hurtig og ende opp med koma og død, dersom ikke behandlingen skjer raskt.

I andre tilfeller er hodeskaden så alvorlig at pasienten ikke våkner opp fra bevisstløsheten.

Diagnostikk

For å fastslå diagnosen er det som regel nødvendig å ta CT-røntgen av hjernen. CT-røntgen viser hvor i hodet blodansamlingen er, slik at kirurgen vet hvor han skal operere. Noen ganger gjøres også MR, som nok er en mer presis undersøkelse, men som det tar tid å gjennomføre.

Behandling

I enkelte tilfeller der pasienten reagerer godt på tidlige stabiliserende tiltak, kan konservativ (avventende) behandling være tilstrekkelig. I de fleste tilfellene er det likevel nødvendig å lage et hull i kraniet for å stanse blødningen og redusere trykket. Det er vanligvis nevrokirurger som gjør dette. Noen ganger er situasjonen så kritisk at det ikke er tid til å sende pasienten til en nevrokirurgisk avdeling. Da er det nødvendig at en vanlig kirurg utfører prosedyren. En nødprosedyre er å gjøre trepinasjon - det vil si bore et hull gjennom kraniet der blødningen er, for å skaffe avløp for blodet og redusere trykket mot hjernen.

Av og til er blødningene såpass små at operasjon ikke behøves.

Prognose

Ved rask behandling er prognosen god. 90-95% vil bli helt friske igjen. Ubehandlet er dødeligheten helt opp til 50%. Noen kan få epilepsi og kommer til å behøve epilepsimedisiner.

Vil du vite mer?