Informasjon

Senfølger til hjernerystelse

Etter en hjernerystelse opplever noen hodepine, svimmelhet, psykiske forstyrrelser, konsentrasjonsvansker, reduserte intellektuelle forstyrrelser.

Hopp til innhold

Hva er senfølger etter hjernerystelse?

Postcommotiosyndrom er en vanlig følgetilstand til en hjerneskade oppstått etter en ulykke. Post betyr etter, commotio betyr hjernerystelse og syndrom innebærer at det foreligger et noe mangslungent sykdomsbilde. Det er et symptomkompleks som består av hodepine, svimmelhet, nevropsykiatriske symptomer og forstyrrelser i hjernens intellektuelle funksjoner (kognitive forstyrrelser).

Vanligvis er postcommotiosyndromet uttrykk for en mild hjerneskade, men syndromet kan også opptre etter moderate og alvorlige hjerneskader, samt etter nakkeslengskader. Mild hjerneskade oppstår etter stump skade mot hodet, gir ikke skade i form av at en gjenstand eller bensplinter trenger inn i hjernen og defineres vanligvis som milde i det akutte forløpet av hodeskaden.

De aller fleste som får postcommotiosyndromet, har hatt en hjernerystelse, som defineres som en mild form for hjerneskade. En hjernerystelse forårsaker en forbigående endring i hjernefunksjonen. I noen tilfeller innebærer det kortvarig tap av bevissthet, andre ganger ikke.

Forekomst

Tilstanden oppfattes som kontroversiell, særlig i sin langtrukne form. Av alle med mild til moderat hjerneskade vil 30-80% kunne oppleve noen grad av postcommotiosyndrom. Den store spredningen i forekomst er uttrykk for at ulike diagnostiske retningslinjer er blitt brukt. Kvinner og eldre personer er mest utsatte for å få postcommotiosyndrom. De som får postcommotiosyndrom, utgjør en uensartet gruppe med varierende grader av skader mot hode og hjerne.

Årsak

Individuelle karakteristika kan påvirke hvordan tilstanden arter seg. Vi vet ikke sikkert hva som skjer i hjernen i forbindelse med denne tilstanden, men vi vet at det er ingen klar sammenheng mellom grad av hjerneskade og risiko for å få postcommotiosyndrom.

Er det skader på hjernevevet?

Det er ulike teorier om hva som skjer i hjernen. Noen mener det er skader i hjernevevet og biokjemiske endringer oppstått i forbindelse med hjerneskaden, andre mener syndromet har en psykisk årsak. Sannsynligvis bidrar begge mekanismene.

Spesiell bildediagnostikk som demonstrerer hjernens aktivitet (fysiologiske og funksjonelle bildeopptak med SPECT, PET og funksjonell MR), viser større områder med unormal aktivitet etter en slik hodeskade enn et vanlig CT-bilde. Dog dreier det seg om uspesifikke funn, og det er ikke vist noen sammenheng mellom omfanget av forandringene og graden av symptomer som pasienten opplever.

Hvilken betydning har psykiske faktorer?

En rekke observasjoner tyder på at psykiske faktorer er sentrale i utviklingen av syndromet:

  • Symptomene (hodepine, svimmelhet, søvnforstyrrelser) er de samme som ved somatiserende tilstander.
  • Angst og depresjon kan fremkalle de samme subjektive og objektive forstyrrelser i hjernefunksjoner (kognitive defekter) som hos de med postcommotiosyndrom, og symptomene blir bedre med antidepressive midler.
  • Noen studier viser at opptil 50% av pasienter med postcommotiosyndrom har hatt depresjon før ulykken skjedde
  • Mange studier viser sammenheng mellom postcommotiosyndrom og personlighetstype før ulykken, eventuelt psykiske problemer før ulykken.
  • Noen studier viser også at blant dem med langvarige symptomer, forelå psykologiske disposisjoner hyppigere, de hadde dårligere mestringsteknikker og mindre sosial støtte enn blant de pasienter der symptomene forsvant raskere.

Forskning har vist at det er svært lav forekomst, endog fravær av, postcommotiosyndrom i noen land og blant barn. Det tyder på at sosiokulturelle forhold spiller en sentral rolle i utviklingen av tilstanden. Forventning om at slike plager følger med en hjernerystelse, kan være en faktor. Mulige forsikringsutbetalinger anføres som en mulig faktor i en del tilfeller.

Symptomer

Symptomene er vage, subjektive og vanlige blant folk flest. De mest fremtredende plagene er hodepine, svimmelhet, utmattethet, irritabilitet, angst, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, økt glemsomhet og ømfindtlighet for støy. Forekomsten av hver av disse symptomene varierer, men den ligger stort sett mellom 50% og 80%. Blant pasienter henvist til en hodepineklinikk hadde halvparten kognitive problemer og en fjerdedel hadde psykologiske problemer.

Hodepine

Hodepine forekommer hos 25-80% etter mild hjerneskade. Paradoksalt er forekomst og varighet høyere hos de med mild hjerneskade sammenlignet med dem med alvorligere skade. Mange har vært plaget med hodepine på forhånd. Hodepinen kan ha karakter både som spenningstype (hyppigst), migrenetype og andre hodepinetyper.

Svimmelhet

Ca. halvparten rapporterer om svimmelhet etter mild hodeskade. Ofte er svimmelheten uspesifikk. Ved betydelig svimmelhet må legene avklare om det kan foreligge skade på hjernens balanseorgan.

Psykologiske og kognitive symptomer

Over halvparten rapporterer om personlighetsendringer, irritabilitet, angst og depresjon etter milde hjerneskader. De opplever at de ikke tåler støy, sterke følelsesmessige belastninger, større ansamlinger av folk, og de tåler mindre alkohol. Familiemedlemmer opplever vedkommende som forandret, og de kan fortelle at vedkommende er mer irritabel, sta, kverulerende, påståelig eller mistenksom. Hukommelse og konsentrasjon kan være forstyrret. Utmattethet (kronisk utmattelsessyndrom) og søvnforstyrrelser forekommer også. 15-20% utvikler symptomer forenlig med psykiatrisk sykdom. Det er akutt stress eller posttraumatisk stressyndrom så vel som angst, panikkforstyrrelse og depresjon.

Diagnostikk

Diagnosen stilles i de fleste tilfeller på grunnlag av sykehistorien. Legen vil i tillegg undersøke om det er tegn til vedvarende hjerneskade. Behovet for ytterligere diagnostikk må vurderes individuelt.

Nevropsykologisk testing kan være nyttig hos noen pasienter med fremtredende kognitive eller psykologiske plager. Testresultater kan være normale eller unormale. Hvis de er unormale, følger de ikke noe bestemt mønster. Testresultatene må tolkes og ses opp mot andre deler av utredningen.

Psykiatrisk vurdering bør gjøres ved fremtredende psykiatriske symptomer.

CT og/eller MR blir ofte gjort i forbindelse med den akutte hodeskaden. Ca. 10% av CT-bildene ved mild hjerneskade viser mindre, unormale funn. MR er en mer følsom undersøkelse og viser unormale funn hos ca. 30% av de med normale CT-bilder.

Behandling

Behandlingen individualiseres i forhold til den enkelte pasients plager. Den viktigste behandlingen er å informere om at de aller fleste blir helt bra i løpet av noen få uker til måneder. Ingen spesifikk behandling finnes som kan forebygge eller behandle postcommotiosyndrom, derfor blir behandlingen rettet mot symptomene. Tilfeller som varer i mange måneder og år, vil kunne kreve tiltak fra mange fagpersoner.

Tilstanden krever at man avholder seg fra aktiviteter som kan øke plagene. Spesielt viktig er det at idrettsutøvere som er blitt skadet i idretten sin, ikke deltar i trening, spill eller aktiviteter der det er risiko for ny hodeskade i denne restitusjonsperioden. Uforsiktighet her kan føre til den alvorlige tilstanden second impact syndrome.

Godartet tilstand

Det er viktig å få pasienten og andre til å innse at dette slett ikke er uvanlige plager, at ja plagene kan være brysomme, men at de går over i de aller fleste tilfeller. Kjennskap til dette synes å påvirke forløpet av syndromet i en gunstigere retning. Tidlig informasjon og forsikring om at dette kommer til å gå bra, er vist å gi mildere sykdomsforløp ved postcommotiosyndrom.

Medikamentell behandling

Som sagt finnes det ingen spesifikk behandling mot syndromet. Antidepressivumet amitriptylin (Sarotex®) kan være til hjelp ved hodepine. Det kan også hjelpe mot uspesifikke symptomer som irritabilitet, svimmelhet, depresjon, utmattelse, søvnvansker. Ulike andre medikamenter kan prøves avhengig av særlige karakteristika ved hodepinen (eks. spenningshodepine, migrene).

Annen behandling

Det finnes ikke vitenskapelig dokumentasjon for at spesifikk behandling av psykologiske og kognitive forstyrrelser har effekt. Bruk av atferdsbehandlding (kognitive metoder) etter milde hodeskader er omstridt. Ved uttalte psykiske symptomer kan støttende psykoterapi, samt bruk av antidepressiva eller angstdempende midler være til nytte.

Prognose

Symptomer og ubehag knyttet til postcommotiosyndromet er mest fremtredende de første 7-10 dagene for de aller fleste pasienter. Etter 1 måned er symptomene bedret og i mange tilfeller borte. De aller fleste er friske etter 3 måneder. Forsinket tilfriskning kan skyldes for lite aggressiv behandling, overforbruk av smertestillende eller andre samtidige sykdommer (komorbiditet).

En minoritet, 10-15%, har symptomer som vedvarer et år eller lengre. Muligens er dette et for høyt tall. Forskning har ikke kunnet avdekke disponerende risikofaktorer for denne tilstanden.

Vil du vite mer?