Informasjon

Diagnostikk av hjernesvulster

Hvert år rammes omtrent 1000 mennesker i Norge av hjernesvulst. Foruten sykehistorien og legeundersøkelsen er bildeundersøkelser som MR og noen ganger PET avgjørende for diagnosen.

Hopp til innhold

Historien som legges fram og en grundig undersøkelse kan være nok til å gi legen en klar mistanke om hjernesvulst, og hvor den sitter. Det typiske er dessverre at sykehistorien er litt diffus, og sjeldne ting som hjernesvulst kommer langt ned på listen over mistenkte diagnoser. MR er den viktigste undersøkelsen om man mistenker hjernesvulst. En presis diagnose krever også ofte vevsprøver og analyse av disse.

Sykehistorien

Det er helt avgjørende for legene som skal diagnostisere deg, at de får en så fullstendig sykehistorie som mulig. Viktig informasjon vil være når tilstanden startet, hvilke symptomer og tegn du har, hvordan tilstanden har utviklet seg, i hvilken rekkefølge forandringene har oppstått, hvilke konsekvenser tilstanden har fått for deg - for eksempel tap av funksjoner.

Klinisk undersøkelse

Reflekshammer
Reflekshammer

Den kliniske undersøkelsen er betegnelsen på den fysiske undersøkelsen legen gjør av deg. Foruten å foreta en generell vurdering av de ulike organ som hjerte, lunger, mage, er den nevrologiske undersøkelsen det sentrale. Det innebærer å kontrollere slike ting som syn, hørsel, balanse, koordinasjon, reflekser, kraft i armer og ben, følesans i de ulike deler av kroppen. Siden ulike deler av hjernen er knyttet til ulike funksjoner, kan den nevrologiske undersøkelsen også si noe om hvor i hjernen problemet sitter.

Tilleggsundersøkelser

Ryggmargsvæskeprøve
Ryggmargsvæskeprøve

Dette dreier seg ofte om blodprøver og prøver av ryggmargsvæsken. Blodprøvene kan gi et generelt inntrykk av tilstanden din, og om eventuelle nerveskader kan settes i sammenheng med sykdom i andre deler av kroppen. Svulster i hjernen kan påvirke kroppens hormoner, derfor vil hormonprøver ofte være en viktig del av utredningen.

Undersøkelser av ryggmargsvæsken kan gi viktig informasjon om sentralnervesystemet. Betennelsesforandringer kan gi symptomer som lett forveksles med symptomene fra en svulst. I slike tilfeller kan undersøkelse av ryggmargsvæsken være av særlig stor verdi. Ryggmargsvæsken kan også inneholde celler fra en eventuell svulst, noe som kan gjør det lettere å stille en korrekt diagnose.

Bildeundersøkelser

Utredning med henblikk på mulig hjernesvulst foregår på de større sykehusene, som regel på universitetssykehusene. Disse sykehusene har utstyr til å gjennomføre avanserte bildeundersøkelser. Valg av metode kan avhenge av hva man finner underveis i utredningen.

MR av hjernen

Den viktigste og vanligste metoden for å lokalisere en hjernesvulst er MR. Denne metoden bruker magnetfelter og radiobølger til å skape bilder av hjernen. MR bilder av hode krever at man ligger inne i en sylindrisk maskin i omtrent en time. MR-bilder er særlig velegnet i diagnostikken av hjernesvulster fordi de gir detaljerte bilder av hjernestrukturene. Som regel blir det tatt bilder både med og uten kontrast. Ved kontrast blir det tilført kontrastvæske i blodet, noe som bidrar til enda tydeligere bilder av en eventuell svulst.

CT av hjernen

Bilder fra MR gir mer informasjon en CT-bilder, men CT er raskere å utføre og den har også andre egenskaper som kan gjøre den nødvendig i utredningen av en hjernesvulst.

PET - positron emisjonstomografi

PET er en undersøkelsesmetode som benytter små mengder radioaktive stoffer koblet til for eksempel druesukker (glukose). En liten mengde av en slik radioaktiv forbindelse sprøytes inn i blodet og samler seg på steder med høy forbrenning. Kreftceller har særlig høy forbrenning, og undersøkelsen kan derfor også si noe om aktiviteten i en kreftsvulst. Utstrålingen fra kreftsvulsten registreres med et spesialkamera. 

PET er velegnet til stadieinndeling av en svulst, til å vurdere effekten av pågående eller avsluttet behandling, til å påvise eventuelt tilbakefall, til å finne metastaser (spredning), til å skille godartede fra ondartede svulster.

Biopsi og histologi

I tillegg til overnevnte undersøkelser er kirurgi nødvendig for å diagnostisere en hjernesvulst og for å kunne fastslå svulsttypen med sikkerhet. Kirurgi tillater hjernekirurgen å ta en biopsi, en vevsprøve, som innebærer å fjerne en bit av svulsten slik at den kan bli gransket under et mikroskop (histologisk bedømmelse). Histologien er gjerne helt avgjørende både for valg av behandling og for å bedømme prognosen.

Mikroskopi
Mikroskopi

En biopsi kan utføres som en del av en operasjon med å fjerne en svulst. Men undersøkelsen kan også utføres som en egen prosedyre for å kunne avgjøre videre behandling.

For å komme til må kirurgen enten bore et hull gjennom hodeskallen, andre ganger skjæres det ut en større bit av hodeskallen (kraniotomi) for å sikre best mulig oversikt ved biopsitakingen. En tynn nål føres så inn i svulsten, og svulstvev tas ut gjennom nålen. Beinbiten settes på plass når inngrepet er over.

Stereotaktisk biopsi

Hjernesvulster ligger sjelden på overflaten av hjernen. Det er derfor ikke så enkelt å treffe svulsten med biopsinålen. Samtidig er det også viktig å gjøre minst mulig skade på det friske hjernevevet under biopsitakingen. For å få til dette, er det utviklet avansert metodikk for å sikre at kirurgen treffer svulsten med minimal skade på annet vev. Ulike systemer finnes, i Trondheim har man utviklet en metode som kombinerer MR tatt før inngrepet med ultralyd tatt under inngrepet. Nevrokirurgen har da et tredimensjonalt bilde, og biopsinålen kan følges på sin vei mot svulsten.

biopsi
Animasjon om biopsi

Vil du vite mer?