Informasjon

Hjernerystelse etter hjernerystelse

Ved en hjernerystelse oppstår forbigående endringer i hjernens funksjon. Avhengig av graden av hjernerystelse tar det tid før hjernen normaliseres. I denne restitusjonsfasen er hjernen ekstra sårbar for nye hodeskader.

Hopp til innhold

Hva menes med hjernerystelse etter hjernerystelse?

Second Impact Syndrome (SIS) er en kontroversiell tilstand som første gang ble beskrevet i 19841. Det er en tilstand som først og fremst rammer en idrettsutøver etter en hodeskade med hjernerystelse2. Typisk skjer det når denne utøveren utsettes for en ny hjernerystelse før symptomene fra den forrige hjernerystelsen har gått tilbake. Det andre slaget kan komme minutter, dager eller uker etter den første hjernerystelsen. Selv milde grader av hjernerystelse kan lede til SIS. Det oppstår raskt en katastrofal hevelse i hjernen som kan medføre alvorlig hjerneskade (hjerneherniering). Tilstanden kan være dødelig, og blant de som overlever, får mange varige hjerneskader.

SIS er en sjelden, men fryktet hendelse siden det er en ung, i utgangspunktet frisk idrettsutøver som rammes og som dør i løpet av få minutter.

I USA registrerte man i perioden fra 1980 til 1993 totalt 35 sannsynlige tilfeller blant amerikanske fotballspillere3. I 2007 ble det rapportert om 94 tilfeller de siste 13 år med dødelig utgang blant fotballspillere i high school4. Det foreligger imidlertid ikke tilsvarende rapporter fra Australia eller Europa.

Hjernerystelse

Hjernerystelse er en hodeskade som fører til akutt nedsatt hjernefunksjon, ofte med kortvarig bevissthetstap og med svekket hukommelse for en kortere periode5. Hukommelsestapet gjelder både for hendelser før og etter hodeskaden, men det er vanligvis hukommelsestapet for det som skjedde etter hendelsen som er mest uttalt6.

Amerikanske helsemyndigheter beregner at det årlig behandles 1.1 million tilfeller av ikke-dødelige traumatiske hjerneskader i USA7. Av disse klassifiseres 300.000 som milde til moderat og 235.000 krever sykehusinnleggelse. Andre amerikanske tall viser at hjernerystelse rammer 128 personer per 100.000. Barn har den høyeste forekomsten av hjernerystelse, og de fleste tilfeller skyldes idrettsuhell eller sykkelulykker i aldersgruppen 5 til 14 år. Fall eller kjøretøyulykker er de vanligste årsaker til hjernerystelse blant voksne.

Det er lite data om forekomsten av SIS.

Etter en hjernerystelse kan pasienten de nærmeste dagene og ukene klage over hodepine, svimmelhet, slapphet, søvnvansker, irritabilitet, intoleranse for alkohol samt andre symptomer som konsentrasjonsvansker, problemer med hukommelsen og intellektuelle vansker5.

En enkel hjernerystelse går over uten komplikasjoner i løpet av ti dager, mens ved en kompleks hjernerystelse vedvarer symptomene utover ti dager, eller det foreligger tilleggssymptomer som kramper, kognitive forstyrrelser, anstrengelsesutløst hodepine eller forvirring. Gjentatte hjerneskader, som flere hjernerystelser som oppstår over en lengre periode på uker til år, kan medføre nevrologiske og kognitive defekter, særlig blant boksere8.

Hva skjer ved SIS?

En person som får en hjernerystelse, kan utvikle hevelse (ødem) i hjernen, noe som fører til tap av bevissthet, forstyrret hukommelse, desorientering og hodepine. Siden hjernen har innebygget autoregulerende mekanismer som kompenserer for slike skader, så unngås massiv hevelse. Forskerne tror dette skyldes raske endringer i blodstrømmen i hjernen, som reduseres, noe som medfører opphopning av avfallstoffer som laktat og surere miljø inne i cellene2. Også nivået av andre kjemiske stoffer i hjernen endres. Slike endringer i hjernens stoffskifte (metabolisme) antas å øke hjernens sårbarhet for nye skader. Man antar at disse forstyrrelsene i de fleste tilfeller normaliseres i løpet av en uke.

Noen forskere tror at ved en ny hjernerystelse i den sårbare perioden, mister hjernen sin autoregulerende evne. Det fører til raskt økende hjerneødem og i noen tilfeller til herniering av hjernen - en komplikasjon der deler av hjernen presses ned gjennom åpningen på undersiden av kraniet som fører ned i ryggmargskanalen - og som er en dødelig komplikasjon9. Døden inntrer i løpet av noen få minutter.

Les også: Idrett og hjernerystelse - er rådene gode nok?

Forebygging

En idrettsutøver som viser tegn på hjernerystelse, bør ikke få fortsette å spille eller bokse. Slike tegn er slapphet, hodepine, desorientering, kvalme, brekninger, følelse av å være i en tåke10. Hvis det er tvil om alvorlighetsgraden til skaden, bør utøveren ikke få gjenoppta spillet.

Utfordringen ligger i å avgjøre når utøveren er frisk nok til å gjenoppta idretten når vedkommende er symptomfri. Det er ingen konsensus her og synspunktene blant "eksperter" spriker4-5. Det finnes heller ikke forskning på dette feltet som en kan støtte seg til.

Her er amerikanske retningslinjer vedrørende sportsrelaterte hjernerystelser:

Symptomer Første hjernerystelse Andre hjernerystelse
Grad 1.
Ikke bevissthetstap, forbigående forvirring, tilbakegang av symptomer og mentale forstyrrelser innen 15 minutter
Ta utøveren ut av spillet. Vurder vedkommende hvert 5. minutt. Kan vende tilbake til spill hvis symptomene forsvinner og de mentale funksjoner normaliseres i løpet av 15 minutter. Tillat å spille igjen etter 1 uke dersom det ikke foreligger symptomer i hvile eller ved anstrengelse.
Grad 2.
Som over, men mentale symptomer vedvarer over 15 minutter.
Ta utøveren ut av spillet for resten av dagen. Undersøk på tegn til intrakraniell skade på sidelinjen og la en trenet person gjøre ytterligere undersøkelse samme dag. Utøveren kan tilbake i spill etter 1 uke dersom den nevrologiske undersøkelsen er normal. Tillat å spille etter 2 uker dersom det ikke foreligger symptomer i hvile eller ved anstrengelse. Ta spilleren ut av aktivitet for resten av sesongen dersom CT-bilder viser unormale forhold.
Grad 3.
Ethvert tap av bevissthet.
Gjennomfør en grundig nevrologisk undersøkelse på sykehus og om nødvendig få tatt CT-bilder. Vurder nevrologisk status daglig inntil symptomene etter hjernerystelsen er borte eller stabile. Ta spilleren ut av spill i 1 uke dersom bevissthetstapet varte sekunder; i 2 uker dersom det varte minutter. Utøveren må være uten symptomer i hvile og under anstrengelse for å kunne vende tilbake til spillet. Hold utøveren borte fra spill inntil symptomene har vært borte i minst 1 måned.

Konklusjon

Det behøves mer forskning om denne tilstanden, men siden den er såvidt sjelden, er det vanskelig å gjennomføre kvalitetsstudier på dette feltet. Det behøves klare retningslinjer for når personer eller idrettsutøvere som har hatt en hjernerystelse, kan gjenoppta sin aktivitet.

Kilder

Referanser

  1. Saunders R, Harbaugh R. The second impact in catastrophic contact-sports head trauma. JAMA 1984;252:538–539.
  2. Bey T, Ostick B. Second impact syndrome. West J Emerg Med 2009 February; 10(1): 6–10. . pmid:PMC2672291
  3. Cantu RC. Second impact syndrome. Clin Sports Med 1998;17:37–44.
  4. Boden BP, Tacchetti RL, Cantu RC, Knowles SB, Mueller FO. Catastrophic head injuries in high school and college football players. Am J Sports Med 2007;35:1075–1081.
  5. Ropper A, Gorson H. Concussion. N Engl J Med 2007;356:166–172.
  6. Cantu RC. Post traumatic (retrograde/anterograde) amnesia; pathophysiology and implications in grading and safe return to play. J Athl Train 2001;36:244–248.
  7. Centers for Disease Control (CDC) Nonfatal traumatic brain injuries from sports and recreation activities – United States, 2001–2005. MMWR 2007;56:733–737.
  8. Centers for Disease Control (CDC) Sports-related recurrent brain injuries- United States. MMWR 1997;46:224–227.
  9. Fischer J, Vaca F. Sport-related concussions in the emergency department. Top Emerg Med 2004;26:260–266.
  10. Cantu RC. Recurrent athletic head injury: risks and when to retire. Clin Sports Med 2003;22:593–603.