Impulskontrollforstyrrelser ved Parkinsons sykdom

Hva er impulskontrollforstyrrelse ved Parkinsons sykdom?

Parkinsons sykdom er en kompleks nevropsykiatrisk tilstand som foruten motoriske problemer også inkluderer gjennomgripende atferdsforstyrrelser. Apati og impulskontrollforstyrrelser er to vanlige svekkende atferdsendringer som ofte observeres hos pasienter med Parkinsons sykdom

Impulskontrollforstyrrelser er en gruppe overdrevne og/eller skadelige drifter og atferd som kan oppstå hos pasienter med Parkinsons sykdom på ethvert stadium av sykdommen. De er preget av vedvarende tanker eller ukontrollerbar trang til å gjøre ting. De er ofte en bivirkning av dopaminerge medisiner. Pasienter selv vet noen ganger ikke at det er et problem. Omtrent 10-20 prosent av pasienter med Parkinsons sykdom kan utvikle impulskontrollforstyrrelse tidlig i sykdomsutviklingen.

Impulskontrollforstyrrelse kan variere fra lite sjenerende tvangspregede aktiviteter til veldig påtrengende og destruktive aktiviteter som gambling som fører til tap av hus og oppsparte midler; juridiske vansker; hyperseksualitet som fører til utroskap og skilsmisse. Langtidsstudier av pasienter med Parkinsons sykdom har vist at over en fem-års periode kan nesten 50 prosent utvikle denne tilstanden, deg gjelder særlig de som bruker dopaminerge medikamenter. Den årlige forekomsten av nyoppstått impulskontrollforstyrrelse er beregnet til å være 10 til 12 prosent blant dopaminbrukere.

Dopaminerge medikamenter

Ved Parkinsons sykdom foreligger et bortfall av dopaminfrigjørende celler i hjernen, først og fremst i hjernens basalganglier. Formålet med legemidlene som brukes ved Parkinsons sykdom, er å øke dopaminmengden i hjernen fordi det antas at dopaminmangel er hovedårsaken til symptomene. Med et fellesnavn kaller vi disse legemidlene for dopaminagonister eller dopaminerge medikamenter.

Det finnes en rekke ulike medisiner som brukes i behandlingen av Parkinsons sykdom. De medisinene som virker for én pasient, har ikke nødvendigvis like god effekt hos en annen. En medisin som ikke gir bivirkninger hos den ene, kan gi alvorlige problemer hos den andre. I tillegg mister enkelte av medisinene sin effekt etter langvarig bruk.

Fire ulike medikamentgrupper finnes: levodopa, COMT-hemmere, MAO-B hemmere og dopaminagonister. Antiparkinsonmedisiner virker ved å dempe plagene som sykdommen medfører, men uten å påvirke sykdomsutviklingen. De fleste pasientene har god nytte av behandlingen, men effekten taper seg gjerne over tid.

Det er vanlig å starte med levodopa hos eldre og hos pasienter med uttalte symptomer i bevegelsesapparatet. Hos yngre pasienter med Parkinsons sykdom, er det derimot vanlig å starte behandlingen med en dopaminagonist. Dopaminagonister etterligner effekten av dopamin ved å binde seg til dopaminreseptorene. Dopaminagonister er mindre virkningsfulle enn levodopa.

Pasienten som bruker dopaminerge legemidler, bør overvåkes regelmessig for utvikling av impulskontrollforstyrrelse i form av sykelig spilleavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, tvangspreget pengeforbruk og impulskjøp, overspising og tvangsspising. Pasienten og omsorgspersoner må gjøres oppmerksom på disse symptomene og revurdering av behandlingen anbefales dersom slike symptomer oppstår.

Symptomer

De mest typiske symptomene på impulskontrollforstyrrelse som kan ses hos en pasient med Parkinsons sykdom, er ukontrollert gambling, overspising, overdreven shopping, overdrevne seksuelle aktiviteter. 

Slik atferd kan bli et problem da de kan forårsake personlige, familiemessige eller sosiale problemer. For eksempel kan ukontrollert pengespill føre til alvorlige økonomiske problemer. Overspising kan føre til vektøkning.

En annen vanlig atferd som kan oppstå, er tvangsmessig å gjøre det samme om og om igjen, som å ta fra hverandre og bygge opp igjen ting, sortere bøker i bokhyllen om igjen og om igjen.

Pasienter med impulskontrollforstyrrelser er ofte ikke oppmerksomme på sin situasjon og dens konsekvenser. De kan også prøve å holde tilstanden skjult.

Tilstanden kan observeres hos ubehandlede pasienter, men den er klart hyppigst blant dem som bruker dopaminerge medikamenter og da særlig dopaminagonister. 

Årsak

Dels er impulskontrollforstyrrelse forårsaket av selve sykdommen, men i hovedsak skyldes tilstanden bruken av dopaminerg medisin.

Risikofaktorer for å utvikle impulskontrollforstyrrelse er doseavhengige. Jo høyere dose med dopaminerg medisin, jo høyere er risikoen. Andre risikofaktorer er varigheten av behandlingen, ung alder, mann og dersom vedkommende samtidig lider av angst og depresjon.

Behandling

I oppfølgingen av pasienter med Parkinsons sykdom er det viktig at legene og annet helsepersonell er oppmerksomme på denne mulige komplikasjonen. Det gjelder også nære omsorgspersoner. Det er viktig å ta opp temaet selv om det kan være ubehagelig.

Ved mistanke om impulskontrollforstyrrelse bør pasientens nevrolog kontaktes og informeres. Siden bivirkningen oftest opptrer med dopaminagonister, vil det første tiltaket som regel være å redusere dosen, men dette bør ikke skje for raskt da det kan utløse andre symptomer (dopamin abstinenssyndrom). Ofte startes det forsiktig med levodopa under nedtrappingen med dopaminagonisten. Dosen av levodopa må tilpasses pasientens symptomer. Dilemmaet er at også levodopa kan forverre en impulskontrollforstyrrelse.

Det er uklart om andre medisiner kan hjelpe mot impulskontrollforstyrrelsen.

Dersom endringen i medisineringen ikke fører til bedring av impulskontrollforstyrrelsen, kan det noen ganger være aktuelt å forsøke psykologisk behandling, selv om virkningen av slik behandling er usikker.

Det vil kunne være behov for å ta kontroll over pengeforbruket ved å sperre betalings- og kredittkort.

Vil du vite mer?

• Parkinsons sykdom