Informasjon

Behandling av Parkinsons sykdom

Behandling av Parkinsons sykdom har som mål å lindre symptomene. Det kan være en utfordring å finne balansen mellom effekt og bivirkninger.

Det finnes en rekke ulike medisiner som brukes i behandlingen, og opplegget må nøye tilpasses den enkelte pasient. De medisinene som virker for én pasient, har ikke nødvendigvis like god effekt hos en annen. En medisin som ikke gir bivirkninger hos den ene, kan gi alvorlige problemer hos den andre. I tillegg mister enkelte av medisinene sin effekt etter langvarig bruk.

Alt dette gjør det nødvendig med god og regelmessig kontroll og oppfølging av lege. Dette er spesialisert behandling som krever kontakt med både nevrolog og fastlege. Ved Parkinsons sykdom er det også svært viktig at du ikke begynner med nye medisiner eller slutter å ta medisiner uten å ha snakket med lege først.

Per i dag finnes ingen aktuell klinisk behandling som kan forebygge Parkinsons sykdom eller med sikkerhet kan forsinke sykdomsutviklingen. Likevel tyder noen studier på at to medisiner av type MAO-B-hemmer kanskje kan forsinke sykdomsutviklingen. Det er derfor at noen leger tilbyr denne medisinen så snart diagnosen er stilt. Denne tilnærmingen er kanskje mindre aktuelt hos eldre pasienter, fordi denne gruppen er generelt mer utsatt for bivirkninger.

Den medisinske behandlingen starter vanligvis når pasienten har behov for den. Effekten endres oftest ved årelang behandling og etter hvert som sykdommen skrider frem. Det er viktig å ta hensyn til forskjellige mulige langtidseffekter, som for eksempel avtagende effekt av hver enkelt legemiddeldose.  Man bør være oppmerksom på mulige bivirkninger, for eksempel kvalme, tretthet eller ufrivillige bevegelser, en tid etter inntak av et legemiddel mot Parkinsons sykdom.

Generelt virker altså medisinene som er aktuelle ved Parkinsons sykdom (antiparkinsonmidler) ved å dempe plagene som sykdommen medfører, men uten å påvirke sykdomsutviklingen. De fleste pasientene har god nytte av behandlingen. 

Hver enkelt medisin har sine bivirkninger, men graden av bivirkninger varierer mye fra person til person. Et vanlig problem ved alle antiparkinsonmidlene er at de kan gi tretthet i kortere eller lengre tid etter inntak. Dette gjelder særlig for eldre pasienter, og sent i sykdomsforløpet.

Bivirkninger som har oppstått blir vanligvis bedre eller forsvinner helt etter dosereduksjon. Dersom pasienten opplever bivirkninger i forbindelse med bruk av et legemiddel gjentatte ganger, kan man vurdere å bytte til et annet antiparkinsonmiddel.

Levodopa

Levodopa er det mest effektive legemidlet ved Parkinsons sykdom. Det finnes per i dag ikke noe klart svar på om man skal starte behandlingen med levodopa eller dopaminagonist. Hos eldre parkinson-pasienter som trenger rask og effektiv behandling, vil mange nevrologer starte med levodopa. Hos yngre parkinson-pasienter starter man ofte med dopaminagonist og etter hvert eventuelt gi tillegg av levodopa.

Levodopa kalles også L-dopa. I aktuelle preparater kombineres virkestoffet alltid med enten benserazid eller karbidopa. Fordelene med dette er at en større mengde levodopa blir tilgjengelig for hjernen. Samtidig reduseres eller unngås flere av bivirkningene til levodopa. Handelsnavn til legemidlene som er i bruk i Norge er Madopar®, Sinemet® og Zuades®. Levodopa omdannes til dopamin i hjernen og erstatter derfor det dopaminet som mangler.

Medisinene gis vanligvis som tabletter, kapsler eller oppløselige tabletter. De bør tas til faste tider, en halv til én time før eller minst én time etter måltid. Det gis vanligvis 2-4 doser i døgnet. Det er viktig med en gradvis doseøkning i begynnelsen, spesielt hos eldre. Enkelte pasienter kan merke bivirkninger av samme type som nevnes under dopaminagonister. 

Effekten av levodopa avtar vanligvis etter noen år. Det første tegnet på at virkningen er i ferd med å avta, er at dosene varer for kort. I slike situasjoner er det viktig å samarbeide med nevrolog for å justere dosering. Det kan være aktuelt å kombinere levodopa med dopaminagonist, COMT-hemmer eller MAO-B-hemmer, som øker effekten av levodopa. Men her er det mange individuelle løsninger.

Neste side