Informasjon

Påvisning av Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom er en diagnose som kan stilles på grunnlag av sykehistorien og funn ved legeundersøkelsen alene. Bildediagnostikk er strengt tatt ikke nødvendig.

Hopp til innhold

Tidlig i sykdomsforløpet kan det ofte være vanskelig å påvise Parkinsons sykdom. Symptomene er gjerne vage, og de kommer og går på en uforutsigbar måte. Ofte blir de tolket som aldersrelaterte problemer i begynnelsen.

Det er heller ingen blodprøver eller bildeundersøkelser, f.eks røntgen, som kan påvise sykdommen.

På grunn av dette kan symptomene tidlig i forløpet mistolkes, og pasienten kan få stilt feil diagnose. Etter hvert som sykdommen skrider frem og symptomene blir mer karakteristiske, blir det lettere for legen å stille diagnosen Parkinsons sykdom.

Diagnosen baseres først og fremst på de karakteristiske symptomene, og ved en undersøkelse på legekontoret der legen gjør forskjellige tester for å vurdere nervesystemet ditt. Kriteriene for å stille diagnosen er at man har 2 eller flere av følgende 4 symptomer:

  1. Tremor (skjelving). Typisk er en langsom tremor i hånden, mest uttalt i hvile.
  2. Rigiditet (stivhet) i kroppen. Dette er ofte mest tydelig i armer og hender.
  3. Akinesi - som betyr vansker med starte og gjennomføre aktiviteter.
  4. Balanseproblemer - som kan arte seg som falltendens eller uvanlige kroppsholdninger, f. eks. tendens til å lute framover når en går.
Mr-maskin

For å kunne si sikkert at det er Parkinsons sykdom, vil det noen ganger være nødvendig å gjøre undersøkelser for å utelukke andre sykdommer med lignende plager. Det kan da være aktuelt å utføre f.eks CT- eller MR-undersøkelse av hjernen.

Ofte vil legen be deg forsøke en medisin kalt levodopa, som brukes i behandlingen av Parkinsons sykdom. Dersom du har god effekt av denne, er diagnosen svært sannsynlig.

parkinsons sykdom
Animasjon om Parkinsons sykdom

Vil du vite mer?