Informasjon

Symptomene ved Parkinsons sykdom

Temaside om Korona

Hovedsymptomene

Parkinsons sykdom kan arte seg forskjellig fra pasient til pasient. Ulike symptomer kan dominere hos hver enkelt. Noen opplever rask forverring, mens andre går i mange år uten å ha særlig besvær. Symptomene fra kroppens bevegelsesapparat har gjerne ensidig preg i begynnelsen.

Det er fire karakteristiske symptomer på Parkinsons sykdom: skjelvinger, stive bevegelser, langsomme bevegelser og dårlig balanse. Symptomene kan også forårsakes av andre sykdommer enn Parkinsons sykdom. Dersom minst to av symptomene er til stede, betegnes symptombildet for parkinsonisme. Diagnosen Parkinsons sykdom forutsetter parkinsonisme som er preget av langsomme bevegelser i kombinasjon med enten stive bevegelser og/eller hvileskjelvinger, samt flere kriterier.

Skjelvinger

Skjelvinger (tremor) er ofte det mest dominerende symptomet ved Parkinsons sykdom. Du merker skjelvingene vanligvis best i tommelfinger og pekefinger, som går fram og tilbake i en fast rytme, oftest cirka fire til seks runder i sekundet. Dette kalles "pilletriller-skjelving". Skjelvingene blir mest uttalt når du hviler (hviletremor) eller når du er stresset, og de forsvinner når du sover. Skjelvingene kan også komme i føttene, leggene, beina, hodet, tungen, og etter hvert som sykdommen utvikler seg kan den prege hele kroppen.

Stive bevegelser

De fleste personer med Parkinsons sykdom opplever stive bevegelser (rigiditet). Det kan kjennes som om noe gjør motstand mot bevegelsene dine. Alle ledd har på den ene siden muskler som skal bøye leddet, og på den andre siden muskler som strekker leddet - disse muskelgruppene er antagonister. Når vi for eksempel skal bøye kneleddet, trekker kneleddsbøyerne seg sammen, mens kneleddsstrekkerne slapper av. Ved Parkinsons sykdom vil både kneleddsbøyerne og kneleddsstrekkerne motta signaler om å trekke seg sammen ved bøyning av kneet. Når du skal bøye kneet må du derfor kjempe imot kraften fra denne motsatte muskelen, og det er dette som gjør at det føles tyngre å gjøre bevegelser. Slik rigiditet viser seg også dersom en annen person forsøker å bevege for eksempel albuen din. Bevegelsen vil da bli rykkvis. Dette kalles "tannhjuls-rigiditet".

Langsomme bevegelser

Symptomene som oppleves som verst av mange parkinsonpasienter, er problemer med å starte bevegelser eller aktiviteter (akinesi) og svært trege viljestyrte bevegelser (bradykinesi). Hos samme pasient kan dette problemet av og til være svært uttalt, mens det andre ganger ikke er noe problem i det hele tatt. Dette kalles et "on-off fenomen". Problemet kan for eksempel arte seg med at hverdagslige gjøremål som å kle på seg eller vaske seg, blir svært vanskelig og tar mye lenger tid enn vanlig.

Dårlig balanse

Dårlig balanse og koordinasjon (postural instabilitet) er et vanlig symptom på Parkinsons sykdom. Problemet arter seg med en tendens til å ville falle forover eller bakover når du står oppreist. Ved gange vil du kunne føle at du er i ferd med å falle forover, og du går da raskere for å forsøke å "ta igjen balansen". Dette resulterer i en trippende gange med hodet først, som er karakteristisk for personer med Parkinsons sykdom. Postural instabilitet kan etterhvert gjøre det svært vanskelig å gå, slik at du behøver hjelpemidler som rullestol.

Forrige side Neste side