Skjelvinger, stivhet i armer og ben, langsomme bevegelser og dårlig koordinasjon begrenser muligheten for å delta på mange dagligdagse aktiviteter. Stemmen er også avhengig av muskelstyring, og den blir også rammet ved Parkinson sykdom.
Hva er Parkinsons sykdom?
Denne sykdommen utvikles på grunn av en gradvis ødeleggelse av hjerneceller i et lite og avgrenset område i hjernen (substantia nigra). Ødeleggelsen går særlig ut over de cellene som skiller ut stoffet dopamin. Mangel på dette stoffet fører til plager som langsom og treg bevegelighet, økt grad av stivhet i armer og bein, og skjelving i hvile. Slik skjelving rammer i særlig grad hendene.
I starten er symptomene diffuse. De opptrer ofte først i den ene halvdelen av kroppen, for deretter å spre seg til den andre delen. Sykdomsforløpet starter ofte med skjelving, og etter hvert følger stivhet i kroppen eller dårlig balanse. Viljestyrte bevegelser vil også med tiden bli langsommere, og det vil være tungt å starte bevegelser. Skjelvingen er som nevnt særlig fremtredende i hvile og forverres ofte ved psykiske belastninger.

Gangen hos en person som lider av Parkinsons sykdom, blir etter hvert subbende, trippende og fremoverlent, og man er ustødig. Det er også typisk for denne tilstanden at armene beveges lite når man går. Stemmen vil kunne bli svakere, talen mer monoton og ansiktet kan være uttrykksløst. Psykiske symptomer som glemsomhet, passivitet og depresjon er vanlige, og mange opplever også søvnproblemer og hyppige mareritt. Andre symptomer som kan utvikles, er smerter i rygg og ledd, sikling, hudplager, plagsom svette, forstoppelse og besvær med urintømming.