Informasjon

Cauda equina-syndromet

Cauda equina er den aller nederste delen av nervene som går ut fra ryggen. Et prolaps som trykker mot denne delen av nervesystemet, må snarest opereres.

Hopp til innhold

Hva er cauda equina?

Ryggen består av den beinede ryggsøylen, flere hinner, cerebrospinalvæsken og ryggmargen med nerver. Ryggsøylen består av 7 nakkevirvler, 12 brystvirvler, 5 lendevirvler, korsbeinet og halebeinet. Mellom hver av virvlene ligger det en mellomvirvelskive. Ryggmargen ligger inne i ryggsøylen, beskyttet av beinvevet og cerebrospinalvæsken som er den vandige væsken som omgir ryggmargen. Ut fra ryggmargen går det nerver (spinalnerver) som utgjør nerveforsyningen til kroppen nedenfor hodet. Nervene går ut parvis, en høyre og en venstre, svarende til hvert nivå i ryggsøylen. Hver nerve forsyner et avgrenset område av kroppen med to sett nerver: Følenerver (sensoriske nerver), som fører beskjeder inn til sentralnervesystemet, og motoriske nerver, som fører beskjeder til muskler og sener ut fra sentralnervesystemet.

Lumbalt skiveprolaps - sidebilde

Nedre del av ryggmargen (conus) ender ved eller litt nedenfor første lendevirvel (L1). Det betyr at de nederste spinalnervene forløper rett nedover fra conusområdet til de parvis forsvinner ut mellom de lavereliggende ryggvirvlene (L2, L3, L4, L5, S1, S2 og S3). Denne samlingen av nerver minner om halen til en hest. Den har derfor fått navnet cauda equina (hestehale på latin).

Hva er cauda equina-syndromet?

Ryggsøylen består av ryggvirvler med tilstøtende bruskskiver mellom virvlene. Skivene er viktige for å dempe støt, og for at virvlene skal kunne beveges i forhold til hverandre slik som når vi krummer ryggen. Den enkelte skiven består av en fast ytre ring med en bløt kjerne i midten. Den ytre ringen er ofte noe svekket i bakre deler og kan briste på grunn av aldringsforandringer, eller på grunn av akutte belastninger. Når ringen brister, kan deler av den bløte kjernen tyte ut og bli stående som en utposning på utsiden av skiven. Det er denne utposningen som kalles et prolaps. Dersom prolapset trykker mot nerven som passerer ut mellom virvlene, vil dette føre til smerter og mulig skade av nerven.

Hvis prolapset befinner seg nederst i ryggen, kan det i noen tilfeller trykke mot cauda equina. Dette er en spesialvariant av isjias og betegnes cauda equina-syndromet.

Symptomer og tegn

Cauda equina-syndromet gir ulike symptomer og funn bestående av korsryggssmerter, ensidig eller tosidige isjiasplager, motorisk svakhet i bena og føleforstyrrelser (sensoriske) med opphevet følesans i og rundt endetarmsåpning og kjønnsorganer (ridebukseanestesi). Tap av kontroll over urinblæren og tarmfunksjonen på grunn av muskellammelser er en viktig del av symptomkomplekset (syndromet).

Cauda equina-syndrom kan også forekomme uten motoriske eller sensoriske utfall i bena. Tilstanden forekommer noen ganger også uten smerter.

MR er den foretrukne undersøkelsen fordi det gir en god avklaring av mulig prolaps, svulst, trangt parti (stenose) eller blødning før eventuell operasjon.

Behandling

Timene teller. Det er bred enighet om at rask operasjon er av avgjørende betydning for prognosen. Tidlig operasjon, helst innen 24 timer og ikke senere enn 48 timer, gir klart bedre prognose blant annet i forhold til varige problemer med urinlekkasje, muskelsvekkelser i bena, kronisk smerte, seksuell funksjon og urinveis funksjon.

Prognosen

Håpet om gjenvinne funksjon i nervene i cauda equina etter å ha fjernet prolapset, er stort. Cauda equina tilhører det perifere nervesystemet som kan reparere seg selv (regenerere) og som er mer robust enn ryggmargen.

Cauda equina-syndrom innebærer vannlatingsforstyrrelser. Det skilles mellom to undergrupper, komplett eller inkomplett, avhengig av om det foreligger stans i vannlatingen (urinretensjon) eller ikke. Ved urinretensjon synes det å være dårlig prognose selv med rask operasjon, da varig skade kan oppstå så tidlig som etter seks timer. Dersom det foreligger blæreforstyrrelser uten at det fører til stans i vannlatingen, er prognosen mye bedre.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Benjaminsen E, Salvesen R. En 28 år gammel kvinne med nyoppstått urininkontinens. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 438-9. Tidsskrift for Den norske legeforening