Informasjon

Isjias, prolaps i korsryggen

Isjias skyldes at en mellomvirvelskive i ryggen sprekker og innholdet i skiven tyter ut og presser på en nerve. Det gir utstrålende smerter nedover i beinet.

Hopp til innhold

Hva er rotsmerter ved prolaps?

Prolaps
Prolaps

Nerverotsmerter ved prolaps er en sykdom der et skiveprolaps i ryggen irriterer eller trykker på en eller flere nerverøtter. Mest kjent er betegnelsen isjias, som er en bestemt form for rotsmerter der prolapset presser på isjiasnerven. Dette fører til smerter fra ryggen og nedover foten svarende til isjias-nervens forløp. Sykdommen er altså lokalisert i ryggen, men det typiske symptomet er ryggsmerter med smerteutstråling til en av føttene.

Årsaker

Ryggsøylen består av ryggvirvler med tilstøtende bruskskiver mellom virvlene. Skivene er viktige for å dempe støt, og for at virvlene skal kunne beveges i forhold til hverandre slik som når vi krummer ryggen. Den enkelte skiven består av en fast ytre ring med en bløt kjerne i midten. Den ytre ringen er ofte noe svekket i bakre deler og kan briste på grunn av aldringsforandringer, eller på grunn av akutte belastninger. Når ringen brister, kan deler av den bløte kjernen tyte ut og bli stående som en utposning på utsiden av skiven. Det er denne utposningen som kalles et prolaps. Dersom prolapset trykker mot nerven, som løper ut i kanaler mellom virvlene, vil dette føre til smerter og mulig skade av nerven.

Isjias kan forekomme i alle aldersgrupper, men tilstanden er mest vanlig i 30-50 års alderen.

Diagnostikk

Skive med og uten kompresjon
Skive med og uten kompresjon

De typiske symptomene er som nevnt ryggsmerter med samtidig utstråling til en av føttene. Prolapset kommer vanligvis plutselig, men mange pasienter føler smerter og stivhet i ryggen lenge før den akutte forverringen. Sammen med prolapset skilles det ut noen stoffer som irriterer og fører til betennelse og hevelse rundt prolapset. I denne første fasen er smertene ofte meget intense, men etter noen dager vil smertene avta.

Dersom prolapset er av en slik størrelse at det kommer borti nerven, kan funksjonen til nerven bli svekket. Dette kan arte seg som nedsatt følelse i et område av huden på foten, eller sjeldnere, høyere opp på ett av beina. Det kan også føre til at en eller flere muskler kan bli mer eller mindre lammet. Prolapset kan også være slik at det kun kommer bort i nerven og fører til smerter, når ryggen er i spesielle stillinger.

Ved undersøkelse av en person som lider av isjias, vil en alltid finne uttalt stivhet i nederste del av ryggen. Når pasienten ligger på ryggen, og legen løfter pasientens bein strakt oppover (først det ene så det andre), vil isjiasnerven dras inn mot ryggen, og derved inn mot et eventuelt prolaps. Dette fører til intense smerter, og vil være et typisk og avgjørende funn (positiv Lasegues prøve). Også nedsatt hudfølelse, svekket kraft eller svekkede reflekser kan påvises svarende til den nerven som er skadet.

Bildeundersøkelser

Sykehistorien sammen med de funn legen gjør ved undersøkelse, gir rimelig sikker diagnose ved isjias. Ved vedvarende smerter eller ved mistanke om annen underliggende sykdom enn et prolaps, vil man ofte ta et røntgenbilde av ryggen. Dette er imidlertid ikke en undersøkelse som vil avsløre om det foreligger prolaps. Da må man gjøre CT eller MR. Disse undersøkelsene betraktes som forundersøkelser til operasjon. Dersom det er lite aktuelt å tenke på operasjon, er det også lite aktuelt å gjøre CT eller MR.

Når det bestemmes at det skal tas bilder, er CT som regel den undersøkelsen som foretrekkes, både fordi den utføres ved de fleste sykehus og røntgeninstitutt og fordi den er mindre kostnadskrevende enn MR. Det hender at både CT og MR viser prolaps som er uten betydning, og det hender at man kan overse prolaps - særlig på CT. I de tilfeller det er misforhold mellom funnene ved CT og de plagene pasienten har, anbefales det å gjøre MR.

Myelografi er en undersøkelse der det sprøytes kontrast inn i ryggmargskanalen. Det er en undersøkelse som benyttes lite i dag.

Behandling

Konservativ behandling

I starten gir man ingen aktiv behandling, men avventer situasjonen og ser hvordan tilstanden utvikler seg. Det anbefales at du prøver å være i noe aktivitet, heller enn å holde senga. I noen tilfeller blir man imidlertid nødt til å gå til sengs fordi smertene blir uutholdelige når man er oppe. Smertestillende medisiner er ofte nødvendig de første dagene.

Når den akutte betennelsen gir seg, vil symptomene avta. Etter noen dager eller uker vil også prolapset kunne avta i størrelse, og symptomene som skyldtes trykket, forsvinner. I denne perioden er det naturlig å unngå belastninger som forverrer smertene. Det er allikevel viktig å sørge for å komme seg i fysisk aktivitet så fort som mulig. Pass på å holde deg i bevegelse, og begynn snarest mulig å gå korte turer. De fleste blir bra på denne måten, men det kan ta både flere uker og måneder før plagene er helt borte.

Forskning har ikke vist at generell fysikalsk behandling, trening eller kiropraktikk (manipulasjonsbehandling) fører til bedring. Basert på erfaring synes likevel trening å ha en gunstig effekt for å komme seg i gang når den akutte smerteperioden er over. Det viktigste ved slik behandling er å komme i gang med bevegelser, slik at ryggen ikke stivner. Det ser dessuten ut til at en generell styrking av mage- og ryggmuskler er nyttig. Eventuell behandling hos en fysioterapeut bør være lagt opp slik at pasienten lærer hvordan trening kan skje på egen hånd.

Operasjon

Dersom det ikke kommer til bedring av smertene i løpet av noen uker, er det aktuelt å undersøke om det foreligger en tilstand som bør opereres. Raskt økende lammelser og vedvarende sterke smerter som krever smertestillende midler i narkotika-gruppen (opiater), tilsier rask operasjon. I svært sjeldne tilfeller kan et prolaps trykke på de nervegreinene som går fra ryggmargen til urinblæra (cauda equina). Dette kan føre til at du mister kontroll over vannlatingen (får ikke til og late vannet, eller det oppstår urinlekkasje) og avføringen (forstoppelse eller lekkasje). I disse tilfellene anbefales alltid operasjon snarest.

Det antas at omtrent 10% av personer som lider av isjias, trenger operasjon.

Etter operasjonen

Opptrening under tilsyn og rådgiving fra fysioterapeut har vist seg nyttig.

Hvordan er langtidsutsiktene?

De fleste som får isjias, har hatt ryggplager tidligere. Mange vil også oppleve fortsatte plager etter at isjiasperioden er over. De fleste som var i arbeid da de ble syke, kommer tilbake i tidligere arbeide, men pasienter med spesielt tungt arbeide kan ved tilbakevendende smerteepisoder ha effekt av å omskoleres til kroppslig lettere yrker. Det er ønskelig at denne prosessen kommer i gang raskt ut fra flere hensyn, og en løsning med aktiv sykmelding kan ha mye for seg. Det er ønskelig at kontakten med arbeidsplassen etableres igjen tidlig, og at det legges til rette for at du kan gjenoppta arbeidet snarest mulig. Det er faktisk slik at langvarig sykmelding reduserer mulighetene for å komme tilbake til arbeid.

Ved en eventuell operasjon vil man fjerne prolapset og restene av innholdet i skiva (det er da ikke lenger flytende!). En vellykket operasjon medfører at smertene forsvinner straks operasjonen er gjennomført. Skiven blir imidlertid tynnere og mindre fjærende ved en slik operasjon, og man mister noe bevegelighet i dette avsnittet av ryggen. På lengre sikt er det en tendens til at pasienter som blir operert, får noe større ryggplager enn de som ikke blir operert. Dette er en av grunnene til at man ofte er avventende og kun opererer dersom man har spesielle grunner som tilsier at det bør gjøres.

Etter en operasjon gjelder de samme retningslinjer for arbeid og belastninger, som ellers. Også her er det å holde seg i aktivitet, samt generell styrking av muskler, viktig for å forebygge nye prolaps.

Vil du vite mer?

Quiz

  • Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om isjias!