Hva er nakkeslengskade?
Blant pasienter som har vært utsatt for nakkesleng, vil de fleste ikke få noen skade i det hele tatt. Et fåtall får skade med brudd, forskyvning i nakken eller mellomvirvelskiveskade med eller uten nevrologisk utfall.
Pasienter som ikke får noen av disse skadene, kan likevel i noen få tilfeller utvikle en kronisk smertetilstand med eller uten tegn fra muskel- og skjelettapparatet. En slik skade kalles kronisk nakkeslengsyndrom. Årsaken til symptomene er ukjent, men de oppfattes som bløtdelsrelaterte. Diagnosen kan stilles med en godt utført legeundersøkelse. Ved usikkerhet om diagnosen kan det være behov for å gjøre en utredning med røntgen, CT eller MR.
Bløtdeler er betegnelse for muskler, sener, leddbånd, leddkapsler og mellomvirvelskiver. Dersom skaden er så kraftig at det også blir bruddskader eller forskyvninger i ledd, eller skader av nervesystemet, regnes det som alvorligere nakkeskade og defineres ikke som nakkeslengskade.
Nakkeslengskader forbindes typisk med skader etter påkjørsel bakfra, hvor hodet får et kraftig og uventet kast bakover, og deretter et tilsvarende kast framover. Men lignende skader kan også forekomme ved sidekollisjoner. I tillegg kan slike skader ses ved fall på ski eller snøbrett, og ved fall i for eksempel hoppbakker.
Ut fra statistikk er det beregnet at av alle som utsettes for skader som kunne medføre nakkeslengplager, er det bare ca. 10 prosent som får plager. Av disse vil cirka 90 prosent bli kvitt sine plager i løpet av 6 måneder. I Norge fikk omkring år 2000 ca. 4.000 personer årlig symptomer fra nakken etter biluhell og ulykker. I 2020 finnes ikke eksakte tall, men forekomsten synes å være vesentlig lavere.