Informasjon

Ryggkirurgi - hvem trenger det?

Ryggkirurgi er ikke den endelige løsningen for alle med langvarige ryggsmerter. Men for noen med spesifikke ryggproblemer kan kirurgi være et alternativ, for andre vil kirurgi være en skuffelse.

Skiveprolaps

For en generasjon siden betød "ryggkirurgi" å fjerne deler av en skadet mellomvirvelskive som trykket mot nerver i ryggen (isjias). Med tiden har både indikasjonene og de kirurgiske teknikkene endret seg. For å kunne ta del i beslutningene om kirurgi eller ikke, trenger pasienter og allmennleger økt kunnskap om de diagnostiske mulighetene, behandlingsvalgene, omfanget av kirurgiske teknikker og hvilket resultat som kan forventes.

I Norge ble det i 2018 utført vel 5300 ryggoperasjoner. Hyppigst utførte inngrep er for prolaps, dernest for trang ryggkanal (spinal stenose). Tredje hyppigste er mer omfattende avstivningskirurgi (fusjon) for mer komplekse og sammensatte tilstander.

Operasjonsmetoder

Selv om kirurgi anses som siste utvei og brukes selektivt, så har bruken av ryggkirurgi økt de senere tiårene - også om det justeres for at befolkningen i snitt er blitt eldre. Ulike kirurgiske metoder brukes, her er de viktigste:

  • Spinalfusjonskirurgi, det vil si avstiving av et parti i ryggen, har som mål å korrigere feilstillinger i ryggen eller lindre smertefulle bevegelser. 
  • Fjerning av deler av eller hele virvelbuer (laminektomi) for å ta vekk trykk mot nerver eller ryggmarg er et vanlig inngrep. Dette gjennomføres som åpen kirurgi.
  • Mikrokirurgi er blitt mer utbredt de senere år. Dette krever kun små hudsnitt, og operasjonen gjennomføres via mikroskop. Inngrepet er dermed mer skånsomt, og pasientene kan rehabiliteres og utskrives raskere. Mikrokirurgi gjøres både ved prolaps (isjias) og ved trang ryggmargskanal (spinal stenose)1.

Animasjon av komplikasjoner til ryggkirurgi
Neste side