Informasjon

Ryggkirurgi - hvem trenger det?

Ryggkirurgi er ikke den endelige løsningen for alle med langvarige ryggsmerter. Men for noen med spesifikke ryggproblemer kan kirurgi være et alternativ, for andre vil kirurgi være en skuffelse.

Hopp til innhold

Skiveprolaps

For en generasjon siden betød "ryggkirurgi" å fjerne deler av en skadet mellomvirvelskive som trykket mot nerver i ryggen (isjias). Med tiden har både indikasjonene og de kirurgiske teknikkene endret seg. Nyvinningene har til dels vært så raske, at vitenskapen ikke henger med, noe som har skapt usikkerhet om effekten og tryggheten ved en del av de nye kirurgiske teknikkene. For å kunne ta del i beslutningene om kirurgi eller ikke, trenger pasienter og allmennleger økt kunnskap om de diagnostiske mulighetene, behandlingsvalgene, omfanget av kirurgiske teknikker og hvilket resultat som kan forventes.

I Norge ble det i 2015 utført vel 4500 ryggoperasjoner. Hyppigst utførte inngrep er for prolaps, dernest for trang ryggkanal (spinal stenose). Tredje hyppigste er mer omfattende avstivningskirurgi (fusjon) for mer komplekse og sammensatte tilstander.

Operasjonsmetoder

Selv om kirurgi anses som siste utvei og brukes mer selektivt i dag enn før, så har bruken av ryggkirurgi økt de senere tiårene - også om det justeres for at befolkningen i snitt er blitt eldre. Ulike kirurgiske metoder brukes, her er de viktigste:

  • Spinalfusjonskirurgi, det vil si avstiving av et parti i ryggen, har som mål å korrigere feilstillinger i ryggen eller lindre smertefulle bevegelser, og er en type operasjon som utføres langt oftere i dag enn før.
  • Fjerning av deler av (laminektomi) eller hele mellomvirvelskiver for å ta vekk trykk mot nerver er også blitt et vanlig inngrep.
  • Mikrokirurgi er et mindre inngrep rettet mot skader i mellomvirvelskiven som i dag utgjør minst 25% av alle ryggoperasjoner på skiveskader og som kan utføres uten innleggelse i sykehus1.

Men er fordelene med kirurgi verd de økte kostnadene og risiki?

komplikasjoner til ryggkirurgi
Animasjon av komplikasjoner til ryggkirurgi

Operasjon ved isjias

Uten operasjon blir 75% av pasientene med isjias bra i løpet av 3 måneder. Selv blant pasienter med vedvarende isjias går tilstanden ofte over av seg selv uten inngrep. Bildediagnostikk viser at de fleste utposninger fra mellomvirvelskiver (skivebrokk, diskusprolaps) krymper med tiden, og plagene lindres eller går over av seg selv. Fordelen med kirurgi er at operasjonen kan gjøre deg raskere frisk, og for noen pasienter kan raskere tilfriskning være verd risikoen. Ulempen med ethvert kirurgisk inngrep er at det ikke er komplikasjonsfritt, og ryggoperasjoner har sine spesifikke komplikasjoner.

9932-2-484-lumbal-disskusprolaps-tversnit.jpg

I en studie2 der forskerne sammenlignet tidlig operasjon (innen 2 uker) med ingen eller sen operasjon, var omtrent like mange i de to gruppene symptomfrie etter 1 år. Imidlertid, ca. 40% av de pasientene som opprinnelig ikke skulle opereres, hadde blitt operert på et senere tidspunkt. Andre studier har vist det samme. Jo lengre oppfølging, f.eks. etter 2 og 4 år, jo mindre forskjell er det på de opererte og ikke-opererte.

For pasienter med langvarig isjias står man derfor overfor valget om operasjon eller ikke-operasjon. En faktor som taler for tidlig inngrep, er sterke smerter. Faktorer som taler mot tidlig inngrep, er bekymring for komplikasjoner og villighet til å vente på at tilstanden går over av seg selv. Nå viste det seg i denne studien2 at det gikk like bra med de pasientene som ble operert flere måneder etter symptomdebut, som de som ble operert etter 2 uker. Slik sett så forspiller du ingen sjanse ved å vente en tid for å se om plagene går over av seg selv.

Operasjon ved spondylolistese

Ved spondylolistese foreligger en forskyvning av en ryggvirvel. Over tid gir dette slitasjeforandringer i ryggen, noe som kan føre til at det blir trangt i ryggmargskanalen, slik at ryggmarg eller nerver klemmes (spinalstenose). Gjennomgående er pasienter med denne tilstanden eldre enn isjiaspasienter. Tilstanden gir smerter både i ryggen og ned i bena. Også her er det gjennomført en studie der forskerne sammenlignet kirurgi med ikke-kirurgi3. Men i løpet av den tiden studien varte, ble nesten alle i gruppen ikke-kirurgi operert på et senere tidspunkt fordi plagene tilsa at det var nødvendig. Operasjonsmetoden her var spinalfusjon, avstiving.

Ikke-kirurgisk behandling har en mindre gunstig effekt ved denne tilstanden. Spesielt i de tilfeller der det foreligger spinalstenose, innsnevring av ryggmargskanalen, er det risiko for utvikling av varige nerveskader. Kirurgisk behandling er derfor å anbefale både fordi det gir raskere symptomlindring og fordi det minsker risikoen for nerveskader. På den annen side er dette et større kirurgisk inngrep enn isjiasoperasjon, og pasientene er i gjennomsnitt eldre, noe som øker risikoen for komplikasjoner.

Ryggsmerter og skadet mellomvirvelskive

Pasienter med kun ryggsmerter og skadet mellomvirvelskive representerer en utfordring. Europeiske studier har gitt motstridende resultater hva gjelder nytten av kirurgi, men forskjellene kan muligens tilskrives ulikheter i behandlingen de ikke-opererte pasientene fikk. Et strukturert rehabiliteringsprogram kombinert med atferdstrening synes å gi omtrent like gode resultater som kirurgi.

Så hvem trenger kirurgi?

Det er enighet om at alle pasienter med tegn på nerveskader eller alvorlige ryggskader, bør opereres. For disse pasientene betyr kirurgi en sjanse til å bevare viktige funksjoner og unngå økende og varige skader.

Pasienter der det ikke foreligger nevrologiske skader, pasienter med skiveskader, spondylolistese med slitasjeforandringer eller spinalstenose trenger ikke nødvendigvis operasjon. Korrekt utført kirurgi kan imidlertid gi tidlig og verdifull smertelindring. I slike situasjoner bør beslutningen om operasjon eller ikke tas i fellesskap av en velinformert pasient og dennes lege4.

Kilder

Referanser

  1. Gray DT, Deyo RA, Kreuter W, et al. Population-based trends in volumes and rates of ambulatory lumbar spine surgery. Spine 2006; 31: 1957-63. PubMed
  2. Peul WC, van Houwelingen HC, van den Hout WB, et al. Surgery versus prolonged conservative treatment for sciatica. N Engl J Med 2007; 356: 2245-56. New England Journal of Medicine
  3. Weinstein JN, Lurie JD, Tosteson TD, et al. Surgical versus nonsurgical treatment for lumbar degenerative spondylolisthesis. N Engl J Med 2007; 356: 2257-70. New England Journal of Medicine
  4. Deyo RA, Cherkin DC, Weinstein J, Howe J, Ciol M, Mulley AG Jr. Involving patients in clinical decisions: impact of an interactive video program on use of back surgery. Med Care 2000; 38: 959-69. PubMed
  5. Deyo RA. Back surgery - who needs it?. N Engl J Med 2007; 356: 2239-43. PubMed