Informasjon

Ryggmargsskade

En ryggmargsskade er en alvorlig hendelse og kan medføre lammelser i de delene av kroppen som befinner seg nedenfor skadestedet i ryggen.

Hopp til innhold

Ryggmargen

Ryggsøylen forfra og fra siden

Ryggen består av den beinede ryggsøylen, cerebrospinalvæsken og ryggmargen med nerver. Ryggsøylen består av 7 nakkevirvler, 12 brystvirvler, 5 lendevirvler, korsbeinet og halebeinet. Mellom hver av virvlene ligger det en mellomvirvelskive. Denne skiven fungerer som en støtpute. Ryggmargen ligger inne i ryggsøylen, beskyttet av beinvevet og cerebrospinalvæsken som er den vandige væsken som omgir ryggmargen. Ut fra ryggmargen går det nerver som utgjør nerveforsyningen til kroppen nedenfor hodet. Nervene går ut parvis, en høyre og en venstre, svarende til hvert nivå i ryggsøylen. Hver nerve forsyner et avgrenset område av kroppen med to sett nerver: Følenerver (sensoriske nerver), som fører beskjeder inn til sentralnervesystemet, og motoriske nerver, som fører beskjeder til muskler og sener ut fra sentralnervesystemet.

I forbindelse med alvorlige ulykker og uhell kan ryggen skades på en slik måte at ryggmargen blir klemt. Dette kan føre til en alvorlig ryggmargsskade der ryggmargen nedenfor skadestedet mister forbindelsen med resten av sentralnervesystemet - en såkalt tverrsnittsskade. Det betyr i verste fall at man blir lam fra skadestedet og ned, mister følesansen i samme området, og man mister kontrollen over urin, avføring, seksualfunksjoner. Jo høyere oppe i ryggmargen skaden sitter, jo mer omfattende blir skadene og lammelsene. Ved skader i nakken vil også armene kunne være lammet. Skader i den aller øverste del av nakken kan forårsake død fordi det bl.a. kan ramme nerver som kontrollerer pustingen.

Ryggmargsskader inntreffer oftest blant unge mennesker og hyppigst blant menn. De er som regel resultat av trafikkulykker, fallulykker og stuping på grunt vann. Blant eldre mennesker kan ryggmargsskade oppstå som følge av annen underliggende sykdom, f.eks. kreftspredning til ryggen fra en svulst et annet sted i kroppen.

Sykehistorie og funn, akutt

Bakgrunnen for tilstanden er som regel en ulykke eller et uhell. Ofte er den tilskadekomne alvorlig skadet og bevisstløs, slik at det ikke er mulig å kommunisere med vedkommende. Andre ganger er vedkommende bevisst og merker umiddelbart at følelsen i nedre del av kroppen er borte, og vedkommende er heller ikke i stand til å bevege f.eks. bena.

Ved undersøkelse finner man at den skadede er uten kraft i underkroppen, eventuelt også i armene dersom skaden sitter høyt i nakken. Ofte er blodtrykket lavt og pulsen langsom.

Forflytning av den skadede

Løfteteknikk ved nakke og ryggskader

På skadestedet må det utvises den største forsiktighet for å unngå at skaden forverres. Man må ikke løfte, snu eller få den skadede til å sitte opp. Alle bevegelser i nakke og rygg må unngås. Unngå eller innskrenk manøvre som kan forandre akseforholdene på skadestedet i ryggen. Ikke bøy den skadede fremover! Det må alltid sørges for best mulig stabilitet i forbindelse med løfting og snuing av den skadede. Flere personer (3-4) bør delta i manøvreringen av den skadde slik at det ikke oppstår bevegelser på skadestedet i ryggen. Stiv nakkekrage må brukes under transport og i forbindelse med undersøkelser på røntgenavdelingen ved mistanke om nakkeskade. Sikre stabilitet ved å støtte opp pasienten med sandsekker. Bevisstløse ved ulykker bør behandles som om de har ryggmargsskade.

Som ledd i vanlig førstehjelp må man sikre at den skadde puster og at sirkulasjonen fungerer. Andre skader behandles eller tas hensyn til.

Konsekvenser av tverrsnittsskade

Når den akutte fasen er over, den skadede stabilisert og innlagt sykehus, vil man kartlegge omfanget av skaden. Ved tverrsnittslesjoner der forbindelsen til nedre del av ryggmargen er brutt, vil man finne følgende:

  • Lammelser. Med tiden vil det føre til muskelsvinn, stramninger/ krampe i muskulaturen (spastisitet), og hvis man ikke driver med forebyggende behandling, så vil leddene kunne stivne (kontrakturer).
  • Bortfall av følelse. Dette innebærer bl.a. en betydelig risiko for utvikling av trykksår/ liggesår.
  • Pustevansker hvis skaden sitter i øvre del av ryggen og nakken.
  • Vannlatingsplager. Man mister kontrollen over vannlatingen og det er på sikt risiko for urinveisinfeksjoner og nyreskade.
  • Tarmtømningsproblemer. Kontrollen over avføringen mistes og man kan få problemer med forstoppelse.
  • Seksualfunksjonen skades.
  • Som følge av den fysiske inaktiviteten kan det oppstå stoffskifteendringer.
  • Inaktivitet fører også til avkalkning av skjelettet med økt risiko for beinbrudd på sikt.
  • Blodtrykksendringer. Blodtrykket kan både bli for lavt og for høyt. Den første tiden på sykehuset vil man måle blodtrykket jevnlig.
  • Blodpropp. Fordi den skadede blir liggende inaktiv, er det økt risiko for blodpropp i leggen.
  • Økt svettetendens. Fordi temperaturreguleringen er skadet, kan det føre til ukontrollert svetting.

Kort om behandlingen

Behandlingen av den skadede starter umiddelbart. Det er et omfattende opplegg der mange fagpersoner er involvert. Behandlingen kan inndeles i følgende faser:

  • Akuttbehandling på skadestedet
  • Akuttbehandling på sykehuset
  • Tidlig rehabilitering
  • Full rehabilitering
  • Utskrivning
  • Oppfølging

Behandlingen pågår i lang tid og målet er at den skadede skal bli mest mulig selvhjulpen. Du kan lese mer om dette i andre informasjonsskriv.

Vil du vite mer?