Informasjon

Ryggmargsskade

En ryggmargsskade er en alvorlig hendelse og kan medføre lammelser i de delene av kroppen som befinner seg nedenfor skadestedet i ryggen.

Ryggmargen

Ryggsøylen forfra og fra siden

Ryggen består av den beinede ryggsøylen, cerebrospinalvæsken og ryggmargen med nerver. Ryggsøylen består av syv nakkevirvler, tolv brystvirvler, fem lendevirvler, korsbeinet og halebeinet. Mellom hver av virvlene ligger det en mellomvirvelskive. Denne skiven fungerer som en støtpute. Ryggmargen ligger inne i ryggsøylen, beskyttet av beinvevet og cerebrospinalvæsken (den vandige væsken som omgir ryggmargen). Ut fra ryggmargen går det nerver som utgjør nerveforsyningen til kroppen nedenfor hodet. Nervene går ut parvis, en høyre og en venstre, svarende til hvert nivå i ryggsøylen. Hver nerve forsyner et avgrenset område av kroppen med to sett nerver: Følenerver (sensoriske nerver), som fører beskjeder inn til sentralnervesystemet, og motoriske nerver, som fører beskjeder til muskler og sener ut fra sentralnervesystemet.

I forbindelse med alvorlige ulykker og uhell kan ryggen skades på en slik måte at ryggmargen blir klemt. Dette kan føre til en alvorlig ryggmargsskade der ryggmargen nedenfor skadestedet mister forbindelsen med resten av sentralnervesystemet - en såkalt tverrsnittsskade. Det betyr i verste fall at man blir lam fra skadestedet og ned, mister følesansen i samme området, og man mister kontrollen over urin, avføring, seksualfunksjoner. Jo høyere oppe i ryggmargen skaden sitter, jo mer omfattende blir skadene og lammelsene. Ved skader i nakken vil også armene kunne være lammet. Skader i den aller øverste del av nakken kan forårsake død fordi det blant annet kan ramme nerver som kontrollerer pustingen.

Ryggmargsskader inntreffer oftest blant unge mennesker og hyppigst blant menn. De er som regel resultat av trafikkulykker, fallulykker og stuping på grunt vann. Blant eldre mennesker kan ryggmargsskade oppstå som følge av annen underliggende sykdom, for eksempel kreftspredning til ryggen fra en svulst et annet sted i kroppen.

Neste side