Informasjon

Demens - en kort oversikt

Temaside om Korona

Årsaker til demens

Med økende alder øker risikoen for å utvikle demens. Mesteparten av alle med demens er over 65 år. Alzheimers demens er den hyppigste formen for demens i Norge og utgjør cirka 60 prosent. Det er en såkalt nevrodegenerativ sykdom der økende mengder hjernevev går tapt over tid. Det er holdepunkter for at både genetiske faktorer og miljøfaktorer har en betydning for utvikling av demens. 

I løpet av livet kan det oppstå endringer av gener, som igjen fører til at nerveceller blir mer følsomme for skade, eller blir skadet og taper funksjon. Det er funnet flere slike genfeil som man setter i forbindelse med utvikling av Alzheimers demens, men det er bare et lite mindretall av genfeilene som overføres ved arv (familiær/arvelig type demens).

Såkalt vaskulær demens er den nest hyppigste demensformen i Norge og utgjør cirka 15-20 prosent av tilfellene. Dette er en demenstype som ofte skyldes åreforkalkning i hjernens blodårer. En slik åreforkalkning fører til nedsatt blodtilførsel til hjernen, og blodårer kan gå tett slik at det blir noen hjerneområder som dør (infarkt). I mange tilfeller kan slike infarkt være så små at de ikke har medført hjerneslag. Det er vist at hjerneforandringer som skyldes åreforkalkning i hjernen ofte forekommer hos personer som har Alzheimers demens i tillegg.

Demens med såkalte Lewy-legemer utgjør cirka 10-15 prosent i Norge. En demenstype som fører til forandringer i pannelappen og i tinninglappene av hjernen kalles for frontotemporal demens. Den utgjør cirka fem prosent av tilfellene og er den hyppigste formen for demens i aldersgruppen yngre enn 50 år. 

Blandingsformer forekommer. Spesielt blandet Alzheimers sykdom og vaskulær demens sees ofte. Andre former for demens kan være en følge av andre hjernesykdommer (for eksempel Parkinsons sykdom, Huntingtons sykdom), eller demensen kan være en følge av alkoholmisbruk, vitaminmangel, gjennomgåtte hjerneinfeksjoner eller hode-/hjerneskader.

Forrige side Neste side