Informasjon

Demens - en kort oversikt

Diagnosen demens

For det første er det viktig å utelukke årsaker til demenssymptomer som skyldes andre sykdommer og som kan behandles (f.eks. lavt stoffskifte, infeksjoner, hjertesvikt, legemiddelbivirkninger, rusavhengighet, psykiske sykdommer, forvirringstilstand eller voksenvannhode). Etter at andre utløsende årsaker er utelukket, skal det anvendes standardiserte diagnosekriterier for demens som er basert på sykehistorien:

  1. Betydelig dårligere hukommelse enn tidligere i livet, spesielt for hendelser i nær fortid.
  2. Minst én annen tenkningsfunksjon må være redusert i forhold til tidligere: vurderings- og/eller planleggingsevne, logisk tenkning, orienteringsevne i tid eller sted eller språklig kommunikasjonsevne.
  3. Redusert evne til å fungere i det daglige liv. Som følge av forverring i tenkningsfunksjonene klarer man ikke lenger å fungere i vante omgivelser og utføre dagligdagse oppgaver som tidligere
  4. Endret atferd eller væremåte. For eksempel kan vedkommende bli mer passiv, tiltaksløs, irritert, bli fortere sint eller bli mistenksom
  5. Det kreves også at tilstanden skal ha hatt en varighet av minst seks måneder før man setter demensdiagnosen
  6. Klar bevissthet. En dement pasient er våken og svarer på tiltale. Dersom pasienten er sløv eller uklar, er det andre diagnoser man må tenke på. Unntak: alvorlig grad av demens

Legen bruker også standardiserte tester av hukommelse og tenkning, for eksempel Mini-mental status, klokketest og Trail Making test. I tillegg gjøres det en fullstendig undersøkelse av hjerte- og karsystemet, og tester for å avdekke en eventuell nevrologisk sykdom. Det er også del av standardutredningen å bestille en bildeundersøkelse av hjernen (MR eller CT).

Forrige side Neste side