Informasjon

Ménières sykdom

Ménières sykdom kjennetegnes av periodevise anfall av øresus, kraftig svimmelhet og nedsatt hørsel eller døvhet. Det finnes ingen helbredende behandling, kun symptomlindrende.

Hopp til innhold

Hva er Ménières sykdom?

Indre øre med bueganger
Indre øre med bueganger

Ménières sykdom kjennetegnes av periodevise anfall av øresus, kraftig svimmelhet og nedsatt hørsel eller døvhet. Mange har i tillegg en følelse av tetthet eller trykk i øret. Tilstanden kan være ensidig eller tosidig. Ménières sykdom er en vanskelig sykdom å diagnostisere, særlig i de tidlige stadier da ikke alle symptomer er tilstede. Tilstanden er oppkalt etter Prosper Ménière som i 1861 beskrev den mulige mekanismen til sykdommen.

Ménières sykdom er en sjelden tilstand. Vi regner at det finnes ca. 5.000 personer med Ménières sykdom i Norge. Tilstanden synes å være like hyppig blant kvinner og menn. Sykdommen debuterer som regel i 30-50 års alderen. Tilstanden starter gjerne på den ene siden(90%), men over tid blir begge ørene rammet i 30-50% av tilfellene. Omkring 10% vil også ha migrene.

Årsak

Årsaken til Ménières sykdom er ikke kjent. Man mener allikevel at plagene skyldes forstyrrelser av eller for stor mengde væske i buegangene (balanseorganet) i det indre øret. Den økte væskemengden skyldes sannsynligvis en blokkering av den sirkulerende væsken (endolymfen) i balanseorganet. Sannsynligvis spiller også arvelige faktorer en rolle, hos 20% finnes det andre med samme sykdom i familien.

Illustrasjoner av det indre øret

Buegangenes lokalisasjon.
Buegangenes lokalisasjon.
Oversikt over det indre øret.
Oversikt over det indre øret.
Indre øre: Bueganger og nerve.
Indre øre: Bueganger og nerve.

Symptomer

Symptomene er i starten ofte atypiske, og de kan arte seg som episoder med bare ett symptom, eksempelvis plutselige anfall med svimmelhet. I andre tilfeller er det kun hørselsproblemer. Etter måneder eller år med slike episoder blir tilstanden mer typisk. Anfallene kommer da plutselig, og de varer som regel fra 20 minutter til flere timer. Under og etter anfallene er man vanligvis kvalm og kaster opp. Uvellhet og kvalme kan vedvare i flere timer etter at anfallet er over. Nedsatt hørsel og eventuell døvhet er vanligvis kun tilstede på det ene øret, men 1 av 10 personer har symptomer i begge ørene. Etter gjentatte anfall vil hørselen gradvis svekkes.

Diagnostikk

Bueganger og nerve

Typiske symptomer, som nevnt over, vil gi legen mistanke om sykdommen. En hørselstest vil påvise et eventuelt hørselstap.

Ved mistanke om Ménières sykdom vil du bli henvist til en øre-nese-hals-spesialist som vil foreta grundige undersøkelser for å stille en sikker diagnose. Dette innebærer hørselstester og i de fleste tilfeller vil man også undersøke balansenerven med såkalt MR. Dette er bildeundersøkelser av hjernen. Alle undersøkelsene utføres for å utelukke andre årsaker til plagene. Ménières sykdom gir i seg selv ingen bestemte funn. Diagnosen baserer seg symptomene og utelukkelse av andre sykdommer.

Behandling

Det finnes ingen god behandling for Ménières sykdom. Ettersom årsaken til sykdommen er ukjent, går behandlingen ut på å lindre plagene under anfallene best mulig. Sykdommen er dessuten selvbegrensende hos ca. 80%, men det kan ta år før tilstanden "brenner ut".

Sannsynligvis er det positivt for anfallshyppigheten dersom en lever regelmessig, mosjonerer og får tilstrekkelig med søvn.

Under anfallene merker de fleste effekt av ro og sengeleie. Tabletter eller stikkpiller mot kvalme har som regel lindrende effekt under anfallene. For å forebygge nye anfall forsøkes noen ganger behandling med vanndrivende medisiner og/eller midlet betahistin.

Dersom anfallene og svimmelheten blir vurdert som uutholdelig, er det mulig å operere balanseorganet eller balansenerven. Et annet alternativ er å sprøyte medisiner direkte inn i balanseøret i den indre øret. Man regner at mindre enn 10% av alle med Menières sykdom vil ha behov for kirurgi.

Prognose

Et av de karakteristiske trekkkene ved Ménières sykdom er at forløpet kan variere betydelig fra person til person. De mildeste formene av sykdommen medfører noen få anfall, og ingen varig nedsettelse av hørselen. Den alvorligste formen kan på den annen side gi døvhet og store balanseforstyrrelser allerede etter få anfall. De fleste tilfeller vil befinne seg et sted mellom disse ytterlighetene.

Det er vanlig at man etter en tid med anfall opplever perioder hvor man er helt symptomfri. Slike perioder kan vare i flere år.

Hørselsnedsettelsen vil øke gradvis og langsomt, og kan etter mange og sterke anfall føre til døvhet, vanligvis ensidig. 30-50% vil oppleve at de får nedsatt hørsel på begge ørene.

Anfallene kan være svært plagsomme, og i tillegg kan symptomfrie perioder ødelegges av bekymring for nye anfall. For å unngå dette kan det være aktuelt å få behandling hos psykolog eller psykiater. Anfallene og hørselstapet som følger med denne sykdommen, er alvorlige belastninger. Det er allikevel viktig å huske at dette ikke er en livstruende sykdom, og at den ikke påvirker andre organer enn hørsels- og balanseorganene.

Det antas at de fleste, ca. 80%, blir kvitt svimmelhetsanfallene, selv om dette kan ta mange år.

Vil du vite mer?