Informasjon

Arteriografi

Angiografi er røntgenundersøkelse av blodårer under innsprøyting av kontrast. Hyppigst gjøres angiografi av arterier, og den vanligste undersøkelsen er koronar angiografi.

Hopp til innhold

Hva er angiografi og arteriografi?

Angiografi som viser trangt parti i arterie
Angiografi som viser trangt parti i arterie

Angiografi er en røntgenundersøkelse av blodårer. Større blodårer deles i to grupper:

  • Arterier (pulsårer), som fører oksygenrikt blod ut i kroppen fra hjertet
  • Vener (samleårer), som fører oksygenfattig blod tilbake til hjertet

Angiografi kan derfor grovt inndeles i arteriografi og venografi, avhengig av hvilke kar som undersøkes. For å kunne fremstille en blodåre på røntgen, må det sprøytes kontrastvæske inn i åren. Kontrasten gjør blodåren synlig og man kan granske om det foreligger forandringer i åren.

De vanligste blodårene som undersøkes, er hjertets arterier (kransårene, se koronar angiografi), halspulsårene (karotidene), arterier i hjernen, arterier som utgår fra hovedpulsåren (aorta) og arterier i beina og føttene.

Undersøkelsen gjør det mulig å påvise skader, forsnevringer, blokkeringer, utposninger (aneurismer) på årene, og viser også blodtilførselen til de organene eller områdene blodårene forsyner.

Når gjøres arteriografi?

Arteriografi gjøres ved mistanke om sirkulasjonsforstyrrelser. Enten i form av nedsatt arteriell sirkulasjon eller som følge av blokkeringer av blodstrømmen i vener. Blodårene på halsen (karotidene) undersøkes av og til i forbindelse med slagtilfeller eller "drypp", der man mistenker trange partier i halsens arterier, eller blodpropper, som kan løsne fra disse arteriene og tette til mindre arterier i hjernen. Imidlertid er ultralyd av halskarene den foretrukne undersøkelsen.

Ved den spesielle typen hjerneblødning som kalles subaraknoidalblødning, der det går hull på en utposning av blodåren (aneurisme), brukes arteriografi. Arteriografi brukes også til å undersøke utposninger i andre arterier, for eksempel hovedpulsåren (aorta). Det kan også være aktuelt å gjøre arteriografi før operasjon av en svulst, slik at kirurgen vet hvor de viktige blodårene befinner seg. Blødninger i fordøyelseskanalen kan være vanskelige å lokalisere, arteriografi kan gjøre det lettere å finne blødningskilden.

Normalt vil man ved arteriografi finne arterier (eller vener) med normal størrelse og utseende, ingen tegn til innsnevringer (atherosklerose) og med et normalt forløp.

Pasientforberedelser

Det kan variere fra røntgenavdeling til røntgenavdeling hvordan man gjennomfører undersøkelsen. Du må følge de instruksene som du får fra din røntgenavdeling. Nedenstående beskriver hvordan undersøkelsen ofte utføres.

Er du allergisk, spesielt hvis du har reagert på kontrastvæske tidligere, må du varsle røntgenavdelingen. Likeledes er det viktig at røntgenavdelingen vet beskjed, dersom du har nyresvikt, diabetes eller myelomatose. Man er dessuten meget forsiktig med å gjøre en slik undersøkelse hvis du er gravid. Før undersøkelsen kan nyrefunksjonen din kontrolleres med en blodprøve (kreatinin). Dersom du bruker Marevan, vil man måle INR.

Du må ikke spise eller drikke de siste fire timene før undersøkelsen. Dette for å forebygge kvalme og brekninger under undersøkelsen. Når kontrasten sprøytes inn i blodåren, kan du føle varme som sprer seg i kroppen. Kvalme og ubehag kan forekomme. Undersøkerne er avhengige av at du kan samarbeide og bl.a. ligger helt stille når bildene blir tatt.

Undersøkelsen

Arteriografi utføres vanligvis med innstikk i den store arterien i lysken (se video) eller i håndleddsregionen i armen. Fra innstikkstedet føres et kateter (tynt plastrør) frem til den blodåren som skal undersøkes. Fra denne posisjonen sprøytes jodholdig kontrastvæske gjennom kateteret og inn i arterien. Kontrastvæsken følges både med røntgengjennomlysning på en skjerm og ved fotografering.

Undersøkelsen foregår under sterile betingelser med sterilt utstyr, rengjøring av hud med desinfiserende væske og tildekking av omliggende hud med sterile laken. Det gis lokalbedøvelse før nålen stikkes inn i arterien og kateteret føres inn. Kateteret, som inneholder en myk metallwire (mandreng), føres inn i den riktige blodåren eller i hjertet. Når kateteret er på plass, fjernes mandrengen og kateteret kobles til kontrastsprøyten eller et apparat som sørger for innsprøyting av kontrasten i riktige doser og til riktig tid. Røntgenbilder blir tatt. Etter undersøkelsen tas kateteret ut og innstikkstedet i lysken dekkes. For å hindre blødning fra hullet i blodåren, klemmes åren i ca. 10-15 min, eller inntil blødningen er stoppet.

I forbindelse med enkelte arteriografier der det påvises innsnevringer i arterien, gjøres såkalt angioplastikk. Ved hjelp av mandrengen vil man da forsøke å komme gjennom det trange eller tette partiet. Deretter brukes en liten ballong som fylles med væske, til å åpne opp arterien, dvs. utvide det trange partiet. Man kan også sette inn en armering av metallnetting (stent).

Overvåkning etter undersøkelsen

Etter arteriografi bør du ligge flatt, eventuelt med overkroppen noe hevet, i 4-6 timer. Dette for å hindre blødninger fra innstikkstedet. Av samme grunn skal du ikke bøye eller strekke beinet på noen timer, ikke løfte beinet fra underlaget. Det hender at det kan danne seg en blodansamling under huden, et såkalt hematom. Derfor bruker man mange steder en sandpose over stikkstedet for å unngå utvikling av hematom.

Du må varsle fra dersom du skulle få plutselige smerter eller bli nummen i beinet man stakk i. En sjelden gang kan det nemlig oppstå blodpropp. Det er viktig å drikke rikelig etter en slik undersøkelse. Du bør drikke minst 2 liter væske det første døgnet.

Hva kan man finne?

Det vanligste funnet ved arteriografi er trange arterier, arteriestenose, som følge av åreforkalkning (atherosklerose). I noen tilfeller finner man at årene er helt tette. Ved behov for ytterligere undersøkelser overveier man å gjøre CT, MR, ultralyd, MR-angiografi.

Vil du vite mer?