Informasjon

Arteriografi

Angiografi er røntgenundersøkelse av blodårer under innsprøyting av kontrast. Hyppigst gjøres angiografi av arterier, og den vanligste undersøkelsen er koronar angiografi.

Når gjøres arteriografi?

Arteriografi gjøres ved mistanke om sirkulasjonsforstyrrelser. Enten i form av nedsatt arteriell sirkulasjon eller som følge av blokkeringer av blodstrømmen i vener. Blodårene på halsen (karotidene) undersøkes av og til i forbindelse med slagtilfeller eller "drypp", der man mistenker trange partier i halsens arterier, eller blodpropper, som kan løsne fra disse arteriene og tette til mindre arterier i hjernen. Imidlertid er ultralyd av halskarene den foretrukne undersøkelsen.

Ved den spesielle typen hjerneblødning som kalles subaraknoidalblødning, der det går hull på en utposning av blodåren (aneurisme), brukes arteriografi. Arteriografi brukes også til å undersøke utposninger i andre arterier, for eksempel hovedpulsåren (aorta). Det kan også være aktuelt å gjøre arteriografi før operasjon av en svulst, slik at kirurgen vet hvor de viktige blodårene befinner seg. Blødninger i fordøyelseskanalen kan være vanskelige å lokalisere, arteriografi kan gjøre det lettere å finne blødningskilden slik at denne kan behandles.

Normalt vil man ved arteriografi finne arterier (eller vener) med normal størrelse og utseende, ingen tegn til innsnevringer (atherosklerose) og med et normalt forløp.

Forrige side Neste side