KvalitetssjekkNår gjøres røntgen arteriografi?
Røntgen arteriografi gjøres ved mistanke om sirkulasjonsforstyrrelser (blokkeringer av blodstrømmen), særlig om disse kan behandles fra innsiden av blodåren (endovaskulært / minimalinvasiv kateterteknikk). Blodårene på halsen (karotidene) undersøkes av og til i forbindelse med slagtilfeller eller "drypp", der man mistenker trange partier i halsens arterier, eller blodpropper, som kan løsne fra disse arteriene og tette til mindre arterier i hjernen. Imidlertid er ultralyd av halskarene den foretrukne undersøkelsen.
Ved den spesielle typen hjerneblødning som kalles subaraknoidalblødning, der det går hull på en utposning av blodåren (aneurisme), brukes arteriografi. Arteriografi brukes også til å undersøke utposninger i andre arterier, for eksempel hovedpulsåren (aorta). Det kan også være aktuelt å gjøre arteriografi før operasjon av en svulst, slik at kirurgen vet hvor de viktige blodårene befinner seg. Blødninger i fordøyelseskanalen kan være vanskelige å lokalisere, arteriografi kan gjøre det lettere å finne blødningskilden slik at denne kan behandles.
Normalie funn ved arteriografi er arterier (eller vener) med normal størrelse og utseende, ingen tegn til innsnevringer (atherosklerose) og med et normalt forløp.
