Informasjon

CT av ryggen

CT av ryggen benyttes oftest ved mistanke om sykdom i ryggen som trykker på nervevevet, særlig om det overveies operasjon. Hyppigst gjøres undersøkelsen ved tegn på skiveprolaps i ryggen.

Hopp til innhold

Hva er CT?

CT er en forkortelse for Computed Tomography. CT bilder dannes av samme type røntgen-stråler som ved vanlig røntgen. CT teknikken skiller seg fra røntgen ved at man benytter en mer avansert metode for å registrere strålene, og en datamaskin brukes for å sette dataene sammen til fremstillinger man kan tyde. Røntgenkildene og de delene som fanger opp strålene, røntgen-mottakerne eller detektoren, beveger seg rundt området som avbildes, og muliggjør framstilling i tverrsnitt og tre dimensjoner. Fordelen med denne metoden er at den kan påvise svært små forandringer og den kan fremstille bilder av bløtvevet, i motsetning til røntgen som først og fremst kan fremstille beinvev.

CT-bilder er svarthvite. Organene fremstilles i ulike grader av grått. Vev med lav tetthet, f.eks. luftfylte hulrom, vises som mørke eller svarte partier. Vev med høyere tetthet vises i lysere gråtoner. Jo høyere tetthet, jo lysere. Beinvev fremstilles hvitt.

Strålebelastningen er større enn ved de fleste vanlige røntgenundersøkelser, men denne ulempen oppveies av at behandleren får mye større utbytte (mer informasjon) fra CT - man får rett og slett bedre bilder.

Når gjøres CT av ryggen?

CT av ryggen tas ved mistanke om sykdom i ryggen som trykker på nervevevet, og særlig i de tilfellene hvor det overveies operasjon. Hyppigst gjøres undersøkelsen ved tegn på skiveprolaps i ryggen. CT tas også ved uklare ryggplager der f.eks. røntgen har gitt utilfredsstillende avklaring. MR er i mange sammenhenger en bedre undersøkelse enn CT, men CT er i mange tilfeller et godt nok alternativ - særlig om det, f.eks. er lang ventetid på MR. CT av ryggen brukes også i utredningen av bruddskader. Derimot foretrekkes MR og eventuelt scintigrafi i utredningen av svulster og kreftspredning til ryggen.

Undersøkelsen

CT kan utføres på to forskjellige måter: Som en serie av enkeltbilder eller som et sammenhengende bildeopptak ved såkalt spiral-CT.

Serie av enkeltbilder

Organene som undersøkes, avbildes i mange horisontale skiver, såkalte tverrsnittsbilder. Et og et tverrsnittsbilde blir tatt. Mens tradisjonell røntgen gir et "flatt", todimensjonalt bilde der organ i fremre del av kroppen ligger over organ lengre bak, fremstiller CT bilder uten at organer skygger for underliggende organer. Med bearbeiding av bildesignalene i en datamaskin kan man sette snittene sammen i et tredimensjonalt bilde. Supplert med kontrastinnsprøyting kan svulster og betennelsessykdommer fremstilles gjennom å synliggjøre blodforsyning.

Spiral-CT

Ved spiral CT flyttes pasienten kontinuerlig gjennom strålefeltet, slik at de sirkulerende bevegelsene av røntgenkilden og detektoren danner registreringer i en spiral. Det betyr at større områder kan avbildes i én omgang over kortere tid. Denne informasjonen lagres og bearbeides så i en datamaskin. Datamaskinen bruker så denne informasjonen til å lage snittbilder og eventuelt tredimensjonale bilder.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Dette kan variere noe fra røntgenavdeling til røntgenavdeling. Den informasjonen som sendes ut fra den røntgenavdelingen du skal undersøkes på, er den som gjelder. Stort sett foregår undersøkelsen som forklart nedenfor.

Du undersøkes liggende på et motorisert bord som flytter deg inn i en "smultring-liknende" åpning. Du må ligge helt i ro under undersøkelsen for at bildene ikke skal bli uskarpe.

Apparaturen, røntgen-kilder og røntgen-mottakere, i "smultringen" beveger seg rundt deg mens bildene blir tatt. Bildene vises samtidig på en skjerm. Vanligvis gis ikke kontrast ved CT av rygg. Hvis dette likevel skulle være aktuelt, vil du kunne oppleve en følelse av varme gjennom kroppen når kontrasten sprøytes inn. Noen få reagerer på kontrast-innsprøytingen med uvelhet, kvalme og eventuelt oppkast. Ved å puste langsomt og dypt kan du ofte dempe ubehaget.

Pasientforberedelser

Vanligvis tilrås du å faste fire timer før undersøkelsen hvis det skal gis kontrast. Dette for å dempe eventuelt ubehag fra kontrastinnsprøytingen.

Er du gravid må du varsle ifra. Man ønsker å unngå å bestråle barnet, og derfor er man tilbakeholden med å gjøre CT under svangerskapet. Både henvisende lege og røntgenavdelingen vil vurdere hvor nødvendig undersøkelsen er.

Klaustrofobiske reaksjoner kan forekomme, men de aller fleste gjennomfører undersøkelsen uten store plager. Pasienter som er svært engstelige kan få beroligende medisin. Pasienter med sterke smerter kan få smertestillende.

Metallgjenstander som knapper, glidelås, belter, smykker, etc. må fjernes fra undersøkelsesområdet, da de kan forringe kvaliteten på bildene.

Hvilke funn kan man gjøre?

Slitasjeforandringer er blant de hyppigste funn. De ses best som forandringer i mellomvirvelskivene, ofte med forkalkninger, men også som små beinede utvekster fra ryggvirvlene.

Redusert høyde på mellomvirvelskivene skyldes som regel slitasje eller skade på mellomvirvelskiven. Dersom skiven har sprukket, vil noe av innholdet kunne presses ut gjennom sprekken, det foreligger et prolaps. CT kan fremstille slike prolaps og kan synliggjøre om prolapset trykker på nerver eller ryggmarg. Det har vist seg at MR gir bedre bilder av prolaps, og denne undersøkelsen foretrekkes i dag dersom det er mulig å få utført den.

Sammenfall av ryggvirvel er at annet funn. Høyden på ryggvirvelen er redusert. Årsakene kan være skader, beinskjørhet, betennelse, spredning av kreft, svulster. Slike funn kan kreve videre utredning med MR, som også bedre kan vise mulige skader på nervevevet.

Ryggskader undersøkes som regel først med røntgen for å se etter brudd i ryggen. CT er nyttig ved store skader og viser utstrekningen av eventuelle brudd. CT kan også avsløre brudd som gir ustabile forhold i ryggsøylen. Eventuelt kan CT identifisere beinsplinter i ryggmargskanalen som må fjernes kirurgisk. MR er ikke like velegnet som CT ved akutte ryggskader, men kan avdekke blødninger og knusningsskader av ryggmargen.

Eksempler på andre tilstander som kan påvises er infeksjon i mellomvirvelskive; spinal stenose, en innsnevring av ryggmargskanalen som kan føre til trykk på ryggmargen; forandringer typiske for Bekhterevs sykdom; medfødte skader, eks. spina bifida; brudd og forskyvninger i ryggvirvler (spondylolyse og spondylolistese); ryggmargsskader

Vil du vite mer?

  • CT av ryggen - for helsepersonell