Informasjon

Myelografi / radikulografi

Myelografi er en røntgenundersøkelse av hulrommet (spinalkanalen) rundt ryggmargen og nerverøttene i ryggsøylen. I nedre del av spinalkanalen finnes bare nerverøtter og undersøkelse her kalles derfor ofte for radikulografi. Undersøkelsen er stort sett erstattet av CT eller MR.

Rygg, ryggmarg og spinalvæske

Ryggsøylen består av de beinede ryggvirvlene, diverse leddbånd og hinner, spinalvæsken og ryggmargen med nerver.

Lumbalt skiveprolaps, tverrsnitt
Lumbalt skiveprolaps

Ryggsøylen består av 7 nakkevirvler, 12 brystvirvler, 5 lendevirvler, korsbeinet og halebeinet. Mellom hver av virvlene ligger det en mellomvirvelskive. Sterke leddbånd rundt og langs ryggsøylen holder søylen sammen. Mellomvirvelskivene fungerer som støtputer slik at ryggen er bøyelig og kan "fjære" når vi er i bevegelse. Med alderen kan skiven sprekke, innholdet tyte ut (prolaps, se tegning) og det kan presse på nerver (se tegning, sett fra siden).

Ryggmargen ligger i en kanal inne i ryggsøylen, ryggmargskanalen (spinalkanalen), beskyttet av beinvevet og spinalvæsken som er den vandige væsken som omgir ryggmargen. Ut fra ryggmargen går det nerver som utgjør nerveforsyningen til kroppen nedenfor hodet. Nervene går ut parvis, en høyre og en venstre, svarende til hvert nivå i ryggsøylen. Således går det ut 8 par halsnerver (en "ekstra" mellom kraniet og første halsvirvel) (cervikale), 12 par brystnerver (thorakale), 5 par lendenerver (lumbale), 5 par korsbeinnerver (sakrale) og 1 par halebeinnerver (coccygeale). Hver nerve forsyner et avgrenset område på kroppen med to hovedtyper nervefibre: Følenerver eller såkalte sensoriske nerver som fører beskjeder inn til sentralnervesystemet, og bevegelsesnerver eller såkalte motoriske nerver som fører beskjeder fra sentralnervesystemet og ut til muskler og sener i samme området.

Neste side