Informasjon

Scintigrafi av hjernens blodgjennomstrømning

Nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernens blodgjennomstrømning omtales gjerne som CBF-undersøkelse (CBF = cerebral blood flow) eller hjerne-SPECT (SPECT = single photon emission tomography).

Temaside om Korona

Hva er en nukleærmedisinsk undersøkelse?

En nukleærmedisinsk undersøkelse betegnes også scintigrafi. Det er en undersøkelse der kroppen tilføres små mengder radioaktive stoffer (isotoper). Undersøkelsen foregår i to etapper. Først sprøytes de radioaktive stoffene direkte inn i blodet. Disse stoffene er laget slik at de konsentreres opp i de organene i kroppen man ønsker å undersøke, som i dette tilfellet i hjernen.

Det radioaktive stoffet konsentreres raskt opp i hjernen. Ved hjelp av et apparat som registerer den radioaktive strålingen fra stoffene (et gammakamera), dannes det et bilde - et scintigram. Bildet er en samling punkter og gir ingen presis fremstilling av hjernens blodstrøm, men det gir likevel informasjon som vanskelig kan skaffes på annen måte.

Scintigrafi av hjernens blodgjennomstrømning

Nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernens blodgjennomstrømning omtales gjerne som CBF-undersøkelse (CBF = cerebral blood flow) eller hjerne-SPECT (SPECT = single photon emission tomography). De radioaktive stoffene som benyttes, passerer blod-hjernebarrieren og blir værende i hjernevevet. Jo bedre blodgjennomstrømning, jo mere av stoffet kommer ut i hjernevevet. Og motsatt, jo dårligere blodgjennomstrømning, jo mindre av stoffet kommer ut i hjernevevet.

Undersøkelsen kan kombineres med innsprøyting av et legemiddel som kan utvide blodårene i hjernen. På den måten får man tilleggsinformasjon om hvor god blodsirkulasjonen i hjernen er, det vil si hvilken reservekapasitet som finnes.

Hjerne-SPECT viser typiske forandringer ved ulike demensformer og etter hjerneslag.

Indikasjoner

Undersøkelsen er særlig aktuell i forbindelse med demensutredning. Den brukes også i utredningen av hjerneslag, særlig med henblikk på å klargjøre om blodforsyningen til det skadede området kan bedres. Undersøkelsen brukes til å vurdere prognosen etter gjennomgått slag eller hjerneskade (f.eks. trafikkulykke). Dersom det overveies kirurgisk behandling av epilepsi, gir undersøkelsen nyttig informasjon før inngrepet. Også ved ulike betennelser i hjernen kan undersøkelsen være nyttig. I noen tilfeller brukes undersøkelsen til å klargjøre hjernens blodforsyning forut for enkelte nevrokirurgiske inngrep.

Pasientforberedelser

Det er helt nødvendig at pasienten kan ligge helt stille under avbildingen, som vanligvis tar minst 20 minutter. Det kan være nødvendig å gi pasienten noe beroligende. Vanligvis gis slik medisin etter at det radioaktive stoffet er sprøytet inn. Det er en fordel om pårørende kan være tilstede og hjelpe til å håndtere urolige pasienter. Især når indikasjon er sykdom i hjernens blodsirkulasjon, skal pasienten ikke innta alkoholholdig eller koffeinholdig drikke og ikke sjokolade siste døgnet før undersøkelsen, og enkelte medikamenter som påvirker hjernens blodgjennomstrømning må om mulig midlertidig stanses. Dette må du/dere avklare med henvisende lege.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Innsprøytingen av det radioaktove stoffet i blodet foretas i et stille rom med dempet belysning (viktig fra 15 minutter før til 15 minutter etter innsprøytingen). Bildetaking påbegynnes tidligst ½ time etter at stoffet er sprøytet inn. Avbilding gjøres med flerhodet gammakamera. Varigheten av bildeopptaket er 20-45 minutter. For å hindre hodebevegelser, som reduserer kvaliteten på bildene, er hodet festet i en spesialholder.

Vanligvis utføres en forundersøkelse dagen før.

Er det noen risiko forbundet med undersøkelsen?

Undersøkelsen er ufarlig, og det er minimal risiko for komplikasjoner. Heller ikke bruken av radioaktivt stoff innebærer noen trussel. Stoffet anvendes i små konsentrasjoner, og det forsvinner raskt ut av kroppen.

Vil du vite mer?

  • Nukleærmedisinsk undersøkelse av hjernens blodgjennomstrømning - for helsepersonell