KvalitetssjekkKronisk utmattelsessyndrom ("chronic fatigue syndrome", CFS) eller myalgisk encephalopati (ME) er en tilstand med unormal følelse av utmattelse og energisvikt som ikke bedres på normal måte ved hvile. Typisk er det også at pasienten etter kraftig fysisk eller mental anstrengelse føler seg unormalt dårlig, og restitusjon tar lang tid. Forverring av utmattelsen ("post-exertional malaise", PEM) kan oppstå umiddelbart etter fysisk eller mental anstrengelse eller med en forsinkelse på timer eller dager.
Symptomene skal ifølge diagnosekravene være nyoppståtte, skal ha vedvart i mer enn seks måneder, og funksjonssvekkelsen må være på minst 50 prosent. I tillegg har pasientene ett eller flere tilleggssymptomer som for eksempel sår hals eller ømme lymfeknuter, svekket hukommelse eller konsentrasjon, svimmelhet, endringer i puls eller blodtrykk, endret følelse i huden, muskel- eller leddsmerter, søvnforstyrrelser.
I vitenskapelige studier har man så langt ikke entydig funnet noen behandling som helbreder tilstanden. Det finnes etter hvert mange forskningsrapporter på dette feltet, men kvaliteten på mange av studiene er ikke tilstrekkelig for å kunne gi velbegrunnete anbefalinger.
Symptombehandling
Kvaliteten på lege-pasient forholdet er meget viktig. Mange pasienter opplever møtet med leger og helsetjenesten som negativt. Samhandlingen mellom lege/behandler og pasient blir ofte komplisert når partene har ulike oppfatninger om årsak og behandling. En viktig forutsetning for et godt resultat er at utredning og behandling gjennomføres i åpen dialog mellom deg og legen/behandleren.
Målet med behandlingen er å bidra til bedring av symptomer. Fullstendig hvile uten noen form for fysiske belastninger fører til et naturlig tap av muskelmasse og forverring av kraftsvekkelsen. I noen få tilfeller er sykdommen så invalidiserende at sengeleie er eneste behandling i en periode. Målsetningen er da å gjøre perioden i seng så kort som mulig.
En lang rekke medikamenter har vært forsøkt ved tilstanden, men ingen medikamenter har sikker effekt. Det er gjort forsøk med aciklovir (mot virus), nystatin (mot sopp), ulike typer antibiotika, kortikosteroider og andre former for immunhemmende behandling. En norsk studie har undersøkt effekten av et sterkt immunhemmende medikament (rituximab) som brukes til behandling av lymfekreft. Dessverre viste det seg at heller ikke denne behandlingen hadde effekt. Også virkningen av annen immunmodulerende behandling (ulike preparater) er usikker. Behandlingen kan gi alvorlige bivirkninger.
Heller ikke midler mot depresjon er til nytte dersom det ikke samtidig foreligger depresjon, og i noen tilfeller kan antidepressiv medikasjon forverre CFS-symptomene.
Med dagens viten om behandling av CFS hos voksne kan man si at gradert treningsbehandling sannsynligvis har en positiv effekt på utmattelse og at kognitiv atferdsbehandling, tilpasset den enkelte pasient, kan forsøkes.
For barn og unge er godt samarbeid med skole og tilrettelegging av skolehverdagen avgjørende.
