Informasjon

Behandling av kronisk utmattelsessyndrom

Det finnes ingen behandling som raskt kan gjøre den syke frisk. Viktigst er aktivitetstilpasning, mestringsstøtte, samt behandling av symptomer og samtidige sykdommer. Behandlingsformer som ellers kan ha gunstig effekt hos noen, er kognitiv terapi og individuelt tilpasset treningsbehandling.

Kronisk utmattelsessyndrom ("chronic fatigue syndrome", CFS) er en tilstand med unormal følelse av utmattelse og energisvikt som ikke bedres på normal måte ved hvile. Typisk er det også at pasienten etter kraftig fysisk eller mental anstrengelse føler seg unormalt dårlig, og restitusjon tar lang tid. Forverring av utmattelsen ("post-exertional malaise", PEM) kan oppstå umiddelbart etter fysisk eller mental anstrengelse eller med en forsinkelse på timer eller dager.

Symptomene skal ifølge diagnosekravene være nyoppstått, skal ha vedvart i mer enn seks måneder, og funksjonssvekkelsen må være på minst 50%. I tillegg har pasientene ett eller flere tilleggssymptomer som for eksempel sår hals eller ømme lymfeknuter, svekket hukommelse eller konsentrasjon, svimmelhet, endringer i puls eller blodtrykk, endret følelse i huden, muskel- eller leddsmerter, søvnforstyrrelser.

I vitenskapelige studier har man så langt ikke entydig funnet noen behandling som helbreder tilstanden. Det finnes etter hvert mange forskningsrapporter på dette feltet, men kvaliteten på mange av studiene er ikke tilstrekkelig for å kunne gi velbegrunnete anbefalinger. 

Generelt om behandlingen av kronisk utmattelsessyndrom

Kvaliteten på lege-pasient forholdet er meget viktig. Mange pasienter opplever møtet med leger og helsetjenesten som negativt. Samhandlingen mellom lege/behandler og pasient blir ofte komplisert når partene har ulike oppfatninger om årsak og behandling. En viktig forutsetning for et godt resultat er at utredning og behandling gjennomføres i åpen dialog mellom deg og legen/behandleren.

Målet med behandlingen er å bidra til bedring av symptomer. Fullstendig hvile uten noen form for fysiske belastninger fører til et naturlig tap av muskelmasse og forverring av kraftsvekkelsen. I noen få tilfeller er sykdommen så invalidiserende at sengeleie er eneste behandling i en periode. Målsetningen er da å gjøre perioden i seng så kort som mulig.

En lang rekke medikamenter har vært forsøkt ved tilstanden, men ingen medikamenter har sikker effekt. Det er gjort forsøk med aciklovir (mot virus), nystatin (mot sopp), ulike typer antibiotika, kortikosteroider og andre former for immunhemmende behandling. En norsk studie har undersøkt effekten av et sterkt immunhemmende medikament (rituximab) som brukes til behandling av lymfekreft. Dessverre viste det seg at også denne behandlingen var uten effekt. Også effekten av annen immunmodulerende behandling (ulike preparater) er usikker. Behandlingen kan gi alvorlige bivirkninger.

Heller ikke midler mot depresjon er til nytte dersom det ikke samtidig foreligger depresjon, og i noen tilfeller kan antidepressiv medikasjon forverre CFS-symptomene. 

Sammen med gradert fysisk trening kan kognitiv psykologisk behandling ha noe effekt hos enkelte, men det er ikke behandling som egner seg for alle.

Neste side