Informasjon

Diagnostikk av kronisk utmattelsessyndrom

Ved kronisk utmattelsessyndrom stilles diagnosen på grunnlag av sykehistorien og utelukkelse av annen sykdom.

Hopp til innhold

Kronisk utmattelsessyndrom er en tilstand med unormal følelse av utmattelse og energisvikt som ikke bedres på normal måte ved hvile. Typisk er det også at pasienten etter kraftig fysisk eller mental anstrengelse føler seg unormalt dårlig, og restitusjon tar lang tid. Symptomene skal i følge diagnosekravene være nyoppstått, skal ha vedvart i mer enn 6 måneder, og funksjonssvekkelsen må være på minst 50%. I tillegg har pasientene ett eller flere tilleggssymptomer som for eksempel sår hals eller ømme lymfeknuter, svekket hukommelse eller konsentrasjon, svimmelhet, endringer i puls eller blodtrykk, endret følelse i huden, muskel- eller leddsmerter, søvnforstyrrelser.

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien og utelukkelse av annen sykdom. Det finnes ingen blodprøver eller røntgen-undersøkelser som kan brukes til å stille en sikker diagnose.

Diagnostiske kriterier

Det finnes flere definisjoner, men de reviderte Canada-kriteriene anbefales av norske helsemyndigheter (2017). Innenfor forskning har Fukuda-kriteriene (CDC) vært anerkjent som standard, men Canada kriteriene anvendes i økende grad som erstatning for denne. 

Reviderte Canada-kriterier

Kriteriene 1, 2, 3, 4 og 7 må være tilstede. I tillegg to eller flere symptomer fra 5, og ett eller flere symptomer fra 6

  1. Utmattelse (fysisk og psykisk) som reduserer aktivitetsnivået med 50% eller mer
  2. Anstrengelsesutløst sykdomsfølelse og/eller utmattelse
    • Unaturlig tap av fysisk eller psykisk utholdenhet. Rask muskulær og mental/kognitiv trettbarhet
    • Sykdomsfølelse og/eller utmattelse etter anstrengelse
    • Forverring av andre assosierte symptomer etter anstrengelse
    • Forlenget restitusjonstid, ofte 24 timer eller mer
  3. Søvnforstyrrelser som forstyrret døgnrytme, innsovningsvansker, ikke uthvilt etter søvn, endret søvnmønster
  4. Smerter (eller ubehag) som ofte er utbredte eller vandrende av natur. Muskelsmerter, leddsmerter og hodesmerter av ny type, mønster eller intensitet
  5. Nevrologiske/kognitive symptomer (minst to)
    • Svekket konsentrasjon og hukommelse
    • Forvirret
    • Desorientert
    • Vansker med å bearbeide informasjon
    • Problemer med å kategorisere informasjon og finne ord
    • Sanseforstyrrelser, vanskelig å fokusere synet, nummenhet/kuldefølelse
  6. Minst ett symptom fra to av de følgende tre kategorier
    1. Autonome utfall
      • Blodtrykksfall ved overgang fra liggende til stående stilling
      • Drastisk økt hjertefrekvens ved overgang fra liggende til stående stilling
      • Blodtrykksfall etter å ha stått oppreist en stund
      • Ørhet
      • Ekstrem blekhet, kvalme og irritabel tarm
      • Skjelvinger med eller uten hjertebankfølelse
      • Kortpustethet
      • Blæreforstyrrelser
    2. Forstyrrelser knyttet til nervesystem/kroppens hormonbalanse
      • Forstyrret termostabilitet: unormal kroppstemperatur og tydelige døgnvariasjoner, svettetokter, feberfølelse og kalde ekstremiteter
      • Intoleranse for ekstrem hete og kulde
      • Market vektendring - anoreksi eller unormal appetitt
      • Tap av adaptasjonsevne
      • Forverring av symptomer ved stress/belastninger
    3. Immunologiske utfall
      • Ømme lymfeknuter
      • Gjentakende sår hals
      • Gjentakende influensafølelse
      • Generell sykdomsfølelse
      • Overfølsomhet for mat, medisiner og/eller kjemikalier
  7. Sykdommen vedvarer i minst seks måneder. Den har vanligvis en klart identifiserbar begynnelse, selv om denne kan være gradvis. Tre måneders varighet er tilstrekkelig for barn
  • Tilstander som gjør at diagnosen kronisk utmattelse ikke skal brukes
    • Noen pågående sykdomsprosesser, som psykiatriske lidelser og rusmisbruk, kan forklare de fleste symptomene på utmattelse, søvnforstyrrelser, smerte og kognitive forstyrrelser. Dersom diagnoser som disse benyttes kan ikke samtidig bruke diagnosen kronisk utmattelsessyndrom