Informasjon

Diagnostikk av kronisk utmattelsessyndrom

Ved kronisk utmattelsessyndrom stilles diagnosen på grunnlag av sykehistorien og utelukkelse av annen sykdom.

Hopp til innhold

Kronisk utmattelsessyndrom er en tilstand med unormal følelse av utmattelse og energisvikt som ikke bedres på normal måte ved hvile. Typisk er det også at pasienten etter kraftig fysisk eller mental anstrengelse føler seg unormalt dårlig, og restitusjon tar lang tid. Symptomene skal i følge diagnosekravene være nyoppstått, skal ha vedvart i mer enn 6 måneder, og funksjonssvekkelsen må være på minst 50%. I tillegg har pasientene ett eller flere tilleggssymptomer som for eksempel sår hals eller ømme lymfeknuter, svekket hukommelse eller konsentrasjon, svimmelhet, endringer i puls eller blodtrykk, endret følelse i huden, muskel- eller leddsmerter, søvnforstyrrelser.

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien og utelukkelse av annen sykdom. Det finnes ingen blodprøver eller røntgen-undersøkelser som kan brukes til å stille en sikker diagnose.

Diagnostiske kriterier

Det finnes flere definisjoner, men den mest utbredte og mest aksepterte sykdomsdefinisjonen er den amerikanske (Fukuda-kriteriene):

  • Hovedkriterier (alle skal være oppfylt)
    • Medisinsk uforklarlig, gjennomgripende utmattelse
    • Minst 6 måneders varighet
    • Symptomene skal være nyoppstått
    • Kan ikke forklares av pågående belastning
    • Bedres ikke av hvile
    • Medfører uttalt funksjonstap (over 50%)
  • Fire eller flere av følgende tilleggssymptomer skal foreligge og ha en varighet på over 6 måneder
    • Sviktende hukommelse og/eller konsentrasjonsevne
    • Sår hals
    • Ømme lymfeknuter
    • Muskelsmerte
    • Smerter i flere ledd
    • Nyoppstått hodepine
    • Manglende følelse av å være uthvilt etter søvn
    • Forverret sykdomsfølelse i minst 24 timer etter anstrengelse

Diagnostikk

Sykehistorien er sentral. Noen kan fortelle at tilstanden startet etter en infeksjonssykdom, men i mange tilfeller har sykdommen utviklet seg gradvis over lengre tid. Utmattelse/tretthet skal være hovedsymptom. Trettheten skal ikke ha annen medisinsk forklaring, og trettheten skal være tilstrekkelig til å gi vesentlig funksjonssvikt. I tillegg skal det foreligge minst fire av ovenfor beskrevne tilleggssymptomer.

En grundig legeundersøkelse må gjøres for å utelukke andre sykdommer med symptomer som ligner. Ved kronisk utmattelsessyndrom finnes ingen tegn eller avvik som er forenlig med somatisk (kroppslig) eller psykiatrisk diagnose.

Viktige trekk i sykehistorien

Typisk foreligger utmattelse/tretthet av betydelig alvorlighetsgrad som har vart i over 6 måneder og som påvirker både fysisk og mental yteevne. Dette kan gå utover både arbeid, skole, sosiale og personlige aktiviteter. Utmattelsen/energisvikten forverres som regel av beskjedne fysiske og mentale anstrengelser, og den lindres i liten grad av søvn og hvile. Symptombelastningen er uforutsigbar med et svingende forløp, og den står ikke i noe rimelig forhold til anstrengelsene som utløser den.

I tillegg til utmattelsesfølelsen er hodepine, svimmelhet, feberfølelse, vekslende varme- og kuldefølelse, balanseproblemer, søvnforstyrrelser, mageplager og muskelsmerter vanlige tilleggssymptomer. Mange beskriver en uttalt overfølsomhet for sanseinntrykk som lukt, lys og lyd. Dessuten opptrer symptomer som nedsatt konsentrasjon og hukommelse og redusert evne til innlæring av nye ferdigheter.

Noen kan fortelle at tilstanden startet nokså brått etter en infeksjonssykdom, men i mange tilfeller har sykdommen utviklet seg gradvis over noe tid. Hos enkelte er symptomintensiteten forholdsvis konstant, men hos mange – også blant de aller sykeste - svinger den, noe som kan føre til variasjoner i dagsformen.

Funksjonsnivået varierer, men de fleste har et betydelig funksjonstap. Sykefravær fra jobb eller skole er regelen. De aller sykeste er permanent sengeliggende, og kan ha problemer med å ta til seg føde og ivareta personlig hygiene.

Symptomene kan ha store sosiale og økonomiske følger og føre til at nettverk og venner over tid forsømmes eller går tapt. Følelser av tap, sorg og at man kommer på utsiden av livet, er vanlige reaksjoner på de endringer som sykdommen kan føre til. Sykdommen innebærer også en stor belastning på de nærmeste pårørende, som ofte blir stående alene med betydelige omsorgsoppgaver.

Laboratorie-prøver

Prøver er viktige for å utelukke at det ligger en alvorlig sykdom til grunn for tretthetsfølelsen. Det måles blodprosent, hvite blodceller, senkning, blodsukker, nyre- og leverprøver, stoffskifteprøver, prøver på sykdom i bindevev, analyse av urin. Hvis legen har mistanke om slik sykdom, undersøkes det også på stresshormon, faktorer som tyder på revmatisk sykdom eller sykdom i immunsystemet. Det tas også undersøkelse på antistoffer mot sykdommen borreliose og HIV.

Dersom det foreligger kronisk utmattelsessyndrom, er disse prøvene normale.

Ytterligere tester, utredning og henvisning vurderes individuelt i forhold til pasientens symptomer, funksjonsnivå og mistenkte alternative diagnoser.

Vil du vite mer?