Informasjon

Diagnostikk av kronisk utmattelsessyndrom

Ved kronisk utmattelsessyndrom stilles diagnosen på grunnlag av sykehistorien og utelukkelse av annen sykdom.

Kronisk utmattelsessyndrom eller "chronic fatigue syndrome" (CFS) er en tilstand med unormal følelse av utmattelse og energisvikt som ikke bedres på normal måte ved hvile. Typisk er det også at pasienten etter kraftig fysisk eller mental anstrengelse føler seg unormalt dårlig, og restitusjon tar lang tid. Symptomene skal ifølge diagnosekravene være nyoppstått, skal ha vedvart i mer enn 6 måneder, og funksjonssvekkelsen må være på minst 50 prosent. Utover det er det vanlig at pasientene har tilleggssymptomer, som for eksempel sår hals eller ømme lymfeknuter, svekket hukommelse eller konsentrasjon, svimmelhet, endringer i puls eller blodtrykk, endret følelse i huden, søvnforstyrrelser, muskel- eller leddsmerter.

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien og utelukkelse av annen sykdom. Det finnes ingen blodprøver eller røntgen-undersøkelser som kan brukes til å stille en sikker diagnose.

Diagnostiske kriterier

Det finnes flere definisjoner, men de reviderte Canada-kriteriene anbefales av norske helsemyndigheter (2017). Innenfor forskning har Fukuda-kriteriene (CDC) vært anerkjent som standard, men Canada kriteriene anvendes i økende grad som erstatning for denne. Kriteriesettene er ganske detaljerte og noe tungvinte.

Dersom pågående sykdomsprosesser som kroppslig sykdom, psykiatriske lidelser eller rusmisbruk kan forklare de fleste symptomene på utmattelse, søvnforstyrrelser, smerte og kognitive forstyrrelser, bør man helst ikke samtidig bruke diagnosen kronisk utmattelsessyndrom.

Et utvalg av internasjonale fageksperter har i oppdrag av USAs "National Institute of Medicine" foreslått forenklete diagnosekriterier for CFS, som ble publisert i 2015.

  • Diagnosen krever at pasienten har de følgende tre symptomer:
  1. Betydelig redusert eller svekket evne til å delta på samme nivå som før sykdommen i arbeidsrelaterte-, utdannings-, sosiale- eller personlige aktiviteter i mer enn seks måneder - og slike aktiviteter er forbundet med utmattelse (ofte uttalt), tilstanden er nyoppstått (ikke livslang), er ikke resultat av pågående kraftig anstrengelse, og blir ikke lindret ved hvile
  2. Blir syk/dårlig etter anstrengelse*
  3. Blir ikke uthvilt etter søvn*
  • Ett eller begge av følgende to tilleggssymptomer er også nødvendig:
  1. Kognitiv forstyrrelse* (for eksempel hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker, problemer med forståelse og tenkning)
  2. Ortostatisk intoleranse (svimmelhetsfølelse, hjertebank og/eller betydelig økt puls ved overgang fra liggende til stående stilling eller etter å ha stått oppreist en stund)

* Diagnosen CFS er usikker eller tvilsom dersom pasienten ikke har disse plagene i moderat/betydelig eller alvorlig grad minst halve tiden

Diagnostikk

Sykehistorien er sentral. Noen kan fortelle at tilstanden startet etter en infeksjonssykdom, men i mange tilfeller har sykdommen utviklet seg gradvis over lengre tid. Selv om tilstanden har utviklet seg gradvis, er det som regel opplagt for pasienten når tilstanden startet.

Utmattelse/tretthet skal være hovedsymptom. Trettheten skal ikke ha annen medisinsk forklaring, og trettheten skal være tilstrekkelig til å gi vesentlig funksjonssvikt. I tillegg skal det foreligge minst fire av ovenfor beskrevne tilleggssymptomer.

En grundig legeundersøkelse må gjøres for å utelukke andre sykdommer med symptomer som ligner. Ved kronisk utmattelsessyndrom finnes det ingen tegn eller funn på en somatisk (kroppslig) eller psykiatrisk diagnose som kan forklare symptomene i sin helhet.

Viktige trekk i sykehistorien

Typisk foreligger utmattelse/tretthet av betydelig alvorlighetsgrad som har vart i over seks måneder (for voksne, minst tre måneder for barn) og som påvirker både fysisk og mental yteevne. Dette kan gå utover både arbeid, skole, sosiale og personlige aktiviteter. Utmattelsen/energisvikten forverres som regel av beskjedne fysiske og mentale anstrengelser, og den lindres i liten grad av søvn og hvile. Symptombelastningen er uforutsigbar med et svingende forløp, og den står ikke i noe rimelig forhold til anstrengelsene som utløser den.

I tillegg til utmattelsesfølelsen er hodepine, svimmelhet, feberfølelse, vekslende varme- og kuldefølelse, balanseproblemer, søvnforstyrrelser, mageplager og muskelsmerter vanlige tilleggssymptomer. Mange beskriver en uttalt overfølsomhet for sanseinntrykk som lukt, lys og lyd. Dessuten opptrer symptomer som nedsatt konsentrasjon og hukommelse og redusert evne til innlæring av nye ferdigheter.

Noen kan fortelle at tilstanden startet nokså brått etter en infeksjonssykdom, men i mange tilfeller har sykdommen utviklet seg gradvis over noe tid. Hos enkelte er symptomintensiteten forholdsvis konstant, men hos mange – også blant de aller sykeste - svinger den, noe som kan føre til variasjoner i dagsformen.

Funksjonsnivået varierer, men de fleste har et betydelig funksjonstap. Sykefravær fra jobb eller skole er regelen. De aller sykeste er permanent sengeliggende, og kan ha problemer med å ta til seg føde og ivareta personlig hygiene.

Et nyttig verktøy for kartlegging av ditt funksjonsnivå ved sykmelding er Norsk funksjonsskjema, utviklet av NAV i samarbeid med blant den norske legeforening og arbeidsgiver- organisasjoner. 

Symptomene kan ha store sosiale og økonomiske følger og føre til at nettverk og venner over tid forsømmes eller går tapt. Følelser av tap, sorg og at man kommer på utsiden av livet, er vanlige reaksjoner på de endringer som sykdommen kan føre til. Sykdommen innebærer også en stor belastning på de nærmeste pårørende, som ofte blir stående alene med betydelige omsorgsoppgaver.

Laboratorie-prøver

Prøver er viktige for å utelukke at det ligger en annen sykdom til grunn for tretthetsfølelsen. Det måles blant annet blodprosent, hvite blodceller, senkning, blodsukker, nyre- og leverprøver, stoffskifteprøver, prøver på sykdom i bindevev, analyse av urin. Hvis legen har mistanke om annen sykdom, kan det undersøkes også andre prøver som for eksempel stresshormon, faktorer som kan peke på revmatisk sykdom, sykdom i immunsystemet, borrelioseHIV eller andre infeksjonssykdommer.

Dersom det foreligger kronisk utmattelsessyndrom, er disse prøvene normale.

Ytterligere tester, utredning og henvisning vurderes individuelt i forhold til pasientens symptomer, funksjonsnivå og mistenkte alternative diagnoser.

Vil du vite mer?