Informasjon

Etiske utfordringer ved kronisk utmattelsessyndrom

Ved kronisk utmattelsessyndrom kan det overraskende ofte oppstå uenighet mellom lege og pasient eller pårørende.

Hopp til innhold

Et arbeidsutvalg oppnevnt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har vurdert den forskningsbaserte kunnskapen om diagnostikk og behandling av kronisk utmattelsessyndrom. Blant de observasjoner forskere i ulike land har gjort, konstateres det at det overraskende ofte oppstår uenighet, eller til og med konfliktforhold, mellom lege og pasient/pårørende. Arbeidsgruppen oppsummerer det på følgende måte:

En vanskelig sykdom

Gjennomgangen av studier basert på dybdeintervjuer med pasienter og pårørende (såkalte kvalitative studier) avdekker noen viktige etiske problemstillinger knyttet til forholdet mellom behandler og pasient. Lidelser med subjektive symptomer uten objektive funn har lav medisinsk status. De utfordrer biomedisinens sykdomsbegrep som forutsetter at sykdomsårsaken kan identifiseres ved hjelp av diagnostikk og elimineres gjennom behandling. Helsepersonell er mer hjelpeløse i møtet med helseplager der årsaksforholdene er sammensatte og behandlingstilbudene har usikker effekt.

Profesjonsetikken gir helsepersonell en plikt til å hjelpe personer som lider. I følge prinsippet om rimelig sjanselikhet skal ingen miste en mulighet til normal samfunnsdeltakelse på grunn av samfunnets organisering av medisinsk kunnskap og helsehjelp. Dette er relevant for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom, fordi ulike forestillinger hos hjelperen kan ha innvirkning på helsehjelpen som tilbys.