Diagnostikk
Sykehistorien er sentral for å stille denne diagnosen. En rekke pasienter opplever at tilstanden startet etter en infeksjonssykdom, men i mange tilfeller har sykdommen utviklet seg gradvis over lengre tid, uten noen tydelig start. For voksne har en anstrengelsesutløst utmattelse/tretthet (fatigue) av betydelig alvorlighetsgrad vart i over seks måneder før diagnosen kan stilles. Utmattelse/tretthet er hovedsymptomet. I tillegg har pasientene en rekke andre plager (se første avsnitt). Trettheten skal ikke ha annen medisinsk forklaring, og trettheten skal være tilstrekkelig til å gi en funksjonssvikt som innebærer en reduksjon til under 50 prosent av det normale for den pasienten.
En grundig legeundersøkelse må gjøres for å utelukke andre sykdommer. Hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom er den fysiske undersøkelsen normal utover kraftsvekkelse og tap av muskelmasse, eventuelt avmagring, som følger av inaktivitet. Pasientene har heller ikke symptomer som kvalifiserer til psykiatrisk diagnose.
Les mer om diagnostikk av kronisk utmattelsessyndrom.
Laboratorieprøver
Prøver er viktige for å utelukke at det ligger annen sykdom til grunn for utmattelsesfølelsen. Målinger foretas av røde og hvite blodceller og blodplater. Analyser gjøres av blodsukker, nyre- og leverprøver, stoffskifteprøver, prøver på sykdom i bindevev, analyse av urin. Hvis legen har mistanke om sviktende binyrer, undersøkes det også på stresshormon (kortisol). Ved muskelskjelettplager testes det på faktorer som tyder på revmatisk sykdom eller sykdom i immunsystemet. Det gjøres også undersøkelse på antistoffer mot infeksjonssykdommer.
Ved kronisk utmattelsessyndrom vil disse prøvene være normale.