Informasjon

Acetylsalisylsyre ved hjertekarsykdom

Acetylsalisylsyre reduserer risikoen for blodproppdannelse. Det har en klar forebyggende effekt ved etablert sykdom som angina og hjerteinfarkt. Hos friske personer er den forebyggende effekten tvilsom.

Hopp til innhold

Acetylsalisylsyre og hjerte-/hjernekar sykdom

Acetylsalisylsyre har vært benyttet som medikament i mer enn 100 år. Eksisterende produkter på markedet er Acetylsalisylsyre og Albyl-E. Tradisjonelt har det vært benyttet som et febernedsettende og smertestillende middel. Det har også evnen til å dempe betennelser og har eksempelvis vært mye brukt i behandlingen av leddgikt. Etterhvert er det også blitt et hyppig brukt preparat i behandlingen av hjertekar sykdommer som et middel som motvirker åreforkalkning (aterosklerose).

Acetylsalisylsyre har i vitenskapelige studier vist seg å ha en beskyttende virkning hos pasienter som har angina pectoris, eller som har gjennomgått hjerteinfarkt og blodpropp (trombose) i hjernen. På fagspråket betegnes slik behandling av etablerte sykdommer som sekundærforebygging. Sekundært henspeiler på at dette er behandling som blir gitt etter at man har fått en aterosklerotisk sykdom i hjertet og/eller hjernen, altså en behandling som blir gitt sekundært til at sykdommen har oppstått. Formålet med slik behandling er å forhindre at det skal utvikle seg et nytt hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Primærforebygging henspeiler på behandling av friske personer for å hindre utvikling av sykdom. Nytten av primærforebyggende behandling med acetylsalisylsyre av hjertekar sykdom har vært omdiskutert.

Primærforebygging?

Kan salisylater beskytte friske mot å få sitt første hjerteinfarkt eller hjerneslag? Eldre studier har antydet at acetylsalisylsyre kan være nyttige. En studie av 22.000 friske amerikanske leger viste en viss beskyttende effekt, men like mange fikk bivirkninger i form av magesår og hjerneblødning.

Nyere studier er gjennomført med lavere doser acetylsalisylsyre (eks. Albyl 75-160 mg/dag) blant personer med en eller flere risikofaktorer for å få hjertekarsykdom. Med risikofaktorer menes arvelig disposisjon, høyt blodtrykk, høyt kolesterol. Disse studiene slår fast at primærforebyggende behandling hos friske individer er uten mening fordi nytteeffekten er minimal. Hos individer med minst én risikofaktor kan primærforebyggende behandling være nyttig, men totalgevinsten er også her liten. Det er samtidig viktig at blodtrykket er normalisert, fordi kombinasjonen acetylsalisylsyre og høyt blodtrykk øker sjansen for hjerneblødning.

I en oppsummering av gjennomførte studier (55.000 personer) er konklusjonen at salisylater har en viss beskyttende effekt og at særlig blant personer med økt risiko for hjerteinfarkt, vil fordelene trolig oppveie ulempene med behandlingen. En stor studie av nær 40.000 kvinner viste ingen forebyggende effekt mot hjerteinfarkt, men acetylsalisylsyre hadde muligens en viss beskyttende effekt mot hjerneslag.

Konklusjon

Sekundærforebygging

Nytten av acetylsalisylsyre som forebyggende medisin er veldokumentert ved kjent hjertekarsykdom som angina, hjerteinfarkt og hjerneslag som skyldes blodpropp (trombose).

Primærforebygging

Det er usikkert om nytten av acetylsalisylsyre som forebyggende medisin mot hjertekarsykdom oppveier ulempene med slik behandling hos friske individer. Derimot kan det hos individer med én eller flere risikofaktorer for hjertekarsykdom, være en beskjeden gevinst av behandlingen.

Vil du vite mer?