Informasjon

Åreknuteoperasjon

Åreknutene kan bli både skjemmende og de kan gi ubehag. Når du opereres, fjernes hele åren eller deler av den.

Temaside om Korona

Åreknuter

Åreknuter er utposninger på samleårene, venene. De er 3 mm i diameter eller mer og ses som slyngede, tykke, blå årer under huden. Sprengte blodkar, teleangiektasier, er mindre enn 3 mm i diameter og ligger ytterst i huden. Disse to tilstandene opptrer ofte samtidig og behandles ulikt.

Som regel finnes åreknutene i bena, først og fremst omkring ankelen og oppover i leggene, av og til også på låret. Åreknutene kan bli både skjemmende og de kan gi ubehag. Når du opereres, fjernes hele åren eller deler av den. Hvor operasjonssåret blir, avhenger av hvor åreknutene er.

Åreknutene er kun til hinder for blodstrømmen og fjerning av disse vil bedre blodstrømmen i huden og dermed forhindre sårdannelse. De venene som er normale og etterlates, vil sørge for blodstrøm tilbake til hjertet.

åreknuter
Animasjon om åreknuter

Operasjonen

Operasjonen planlegges med hjelp av ultralyd og skreddersys til hver enkelt pasient etter undersøkelsen ved første konsultasjon.

Inngrepet utføres som regel som dagkirurgi. Det vil si at du møter opp på sykehuset om morgenen og skrives ut på ettermiddagen eller kvelden. Hvis ikke annen informasjon er gitt, møter du fastende på sykehuset operasjonsdagen. Bedøvelsen blir enten gitt som narkose eller ved at bedøvelsen settes i ryggkanalen. Etter operasjonen ligger du og slapper av noen timer, før du forlater sykehuset.

Ulike teknikker anvendes der behandlingsmålet er å fjerne eller ødelegge de årene som er defekte. Ofte kombineres to eller tre ulike teknikker under samme behandling.

Tidligere strippet man de ødelagte venene via et innsnitt i lysken. Det innebærer at kirurgen drar ut åren med en stål-wire, noe som fører til større blødninger, hevelse, blåmerker og etterfølgende ubehag. Stripping gjøres oftest i regional eller generell anestesi.

Alternative endovenøse metoder - endovenøs ablasjon - innebærer at blodåren destrueres termisk eller kjemisk. Energikilder som damp, laser eller radiofrekvens benyttes; ved kjemisk destruksjon brukes skum eller lim. Endovenøs ablasjon gjøres oftest i lokalbedøvelse.

Sluttresultatet for pasienten er like bra med endovenøs ablasjon som stripping.

En studie har sammenlignet kostnadene med tradisjonell stripping med endovenøs dampbehandling. Studien viste at sykehusets behandlingskostnad ved dampbehandling er nær halvparten av den ved tradisjonell kirurgi. Samtidig hadde pasientene som ble operert med den nye metoden, raskere retur til daglige aktiviteter og kortere gjennomsnittlig sykefravær. En variasjon i sykemeldingstid fra to dager ved endovaskulære metoder til to uker ved tradisjonell kirurgi utgjør en betydelig samfunnsøkonomisk kostnad1-2.

I dag foretrekkes andre metoder enn stripping:

  • Laserbehandling. En laserfiber føres via et stikk gjennom huden inn i den åren som skal lukkes. Varmen fra laseren får åren til å klistre seg sammen, og den lukkes. Inngrepet innebærer ingen kutt eller behov for å sy. Rekonvalesenstiden er minimal. Tilbakefallsrisikoen oppgis til ca. 5 prosent. (Se video)
  • Endovenøs dampbehandling. Lokalbedøvelse. Man benytter vanndamp/steam i åren, dette gjør at åren lukker seg helt uten blødning. Kombineres ofte med mikroflebektomi. Man bør bruke kompresjonsstrømpe i en uke etterpå for optimalt resultat.
  • Heklenålsteknikk. Ved å lage et lite innstikk på ca. 1 mm i huden fjernes åreknutene ved bruk av et instrument som likner en heklenål. Inngrepet er et rent kosmetisk inngrep.
  • Medisinsk lim. Lokalbedøvelse. Gjennom et lite stikk i huden føres 3 ml av medisinsk lim inn i venen. Dette resulterer i at åren lukker seg omgående. Man behøver ikke støttestrømper for et godt resultat. Metoden etterlater ingen bloduttredelse. Kombineres ofte med mikroflebektomi.
  • Mikroflebektomi. Svært slyngete årer fjernes ved små innstikk i huden. Gjennom stikket, kan man fjerne åreknuter, uten å sy. Det etterlater derfor ingen arr. Metoden gir ofte bloduttredelse i 2-6 uker etter inngrepet og man bør bruke kompresjonsstrømper i en uke.
  • Sklerosering. Sprengte blodkar kan behandles ved å sprøyte inn et middel som får åren til å lukke seg (sklerosere). Stoffet medfører at de tynne årene ødelegges. Behandlingen må ofte gjentas opptil 3-5 ganger for å få et bra resultat. Sklerosering kan gjøres i forbindelse med en åreknuteoperasjon med annen teknikk og senere under oppfølgning.

Etter operasjonen

Etter operasjonen får du elastisk bind rundt det opererte benet. Derved klemmes gjenværende blodårer sammen, de komprimeres, noe som gjør at det blør mindre i vevet der åren har vært, samtidig som det reduserer sjansen for at det danner seg nye åreknuter. Det elastiske bindet kan byttes ut med elastisk kompresjonsstrømpe som du kjøper på apoteket, hvis ønskelig. Elastisk bind eller kompresjonsstrømpe skal vanligvis brukes dag og natt i 3 uker, deretter kun på dagtid i ytterligere 3 uker etter operasjon, hvis ikke annen beskjed blir gitt. Det er vanlig med hevelse og litt smerter i benet etter operasjonen. Dette blir mindre plagsomt dersom kompresjonsbehandlingen er effektiv.

Etter operasjonen skal du gå så mye du orker, men ikke overdriv. Du vil føle spreng i benet når du går, og det er vanlig. Du kan også sykle. Etter 4 dager kan du dusje. Legg alltid tørre og rene bandasjer på sårene.

Ta kontakt med lege dersom:

  • Du har smerter som ikke lindres av smertestillende tabletter, eller hvis smertene ikke avtar etter 2-3 dager.
  • Såret blir tiltakende rødt og hovent, og du har feber over 38-38,5°C.
  • Du har blødning fra såret, dvs. hvis bandasjen blir gjennomblødd flere ganger om dagen.

Når du ligger eller sitter, skal du ha benet høyt (foten over hoftehøyde). Du skal helst gå eller ligge. Du bør unngå å stå eller sitte for mye. Hvis du har operasjonssår i lysken, unngå truse som gnager. Stingene fjernes hos egen lege ca. 2 uker etter operasjon. Normalt sykemeldes du i 2-3 uker.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Inderhaug E. Ny, bedre og billigere åreknutebehandling. Tidsskr Nor Legeforen, publisert 11. mars 2019 . doi:10.4045/tidsskr.19.0075 DOI
  2. Næs AKL, Halsteinli V, Seternes A. Vanndampbehandling versus stripping av vena saphena magna ved åreknuter. Tidsskr Nor Legeforen 2018; 138. doi: 10.1045/tidsskr.18.0525. DOI