Informasjon

Radiofrekvensablasjon

Dette er en behandling som særlig anvendes ved gjentakende episoder med atrieflimmer. Metoden innebærer en nitidig kartlegging av elektriske impulser i hjertet og "brenning" av områder som disponerer for flimmer.

Hopp til innhold

Hjertets elektriske ledningssystem

Hjertets ledningesystem
Hjertets ledningesystem

Hjertet har et elektrisk ledningssystem. Fra sinusknuten, som er et område i høyre forkammer (høyre atrium), utløses elektriske signaler eller impulser. Disse brer seg utover i hjertet gjennom ledningssystemet til venstre forkammer og via den såkalte AV-knuten til begge hjertekamrene (ventriklene). En slik impulsutbredelse følges av en sammentrekning av hjertet. Impulsene utløser altså de sammentrekningene i hjertet som fører til at blod som befinner seg inni hjertet, pumpes ut i kroppens blodårer.

Ved atrieflimmer utløses impulser mye raskere enn normalt fra andre områder enn sinusknuten. Sinusknutens regelmessige signaler, normalt 50 til 80 signaler i minuttet, når ikke frem til AV-knuten, den blir utkonkurrert. Det er elektrisk kaos i forkamrene. Ved atrieflimmer sendes det ut 350 til 600 signaler per minutt. Resultatet blir at forkamrene, atriene, trekker seg sammen mye raskere enn normalt. AV-knuten fanger opp de elektriske impulsene som brer seg ut i atriemuskulaturen, og den sender de raske og ofte uregelmessige impulsene videre ned til ventriklene. Ikke alle impulsene når frem til ventriklene. Ved atrieflimmer trekker ventriklene seg sammen 100 til 150 ganger per minutt, noen ganger helt opp til 200 ganger.

I noen tilfeller foreligger såkalt atrieflutter. Det er omtrent det samme som atrieflimmer, men impulsene brer seg utover litt langsommere, 250 til 350 ganger per minutt.

Atrieflimmer er den hyppigste hjerterytmeforstyrrelsen. Den forekommer hos ca 1,5‐2% av befolkningen, og den øker med økende alder. Atrieflimmer regnes ikke som en livstruende eller farlig hjerterytmeforstyrrelse, men tilstanden kan være meget ubehagelig og plagsom. Faren ved atrieflimmer er vesentlig knyttet til økt risiko for blodpropp.

Arytmi

Av ulike grunner kan hjertet ditt bli urolig, slå uregelmessig, unormalt hurtig eller langsomt. En slik rytmeforstyrrelse i hjertet betegnes en arytmi. Det kan være ulike årsaker til slike rytmeforstyrrelser, men i mange tilfeller skyldes de feil på hjertets ledningssystem. F.eks. kan utbredelse av de elektriske impulsene utenfor det ordinære ledningssystemet i hjertet forårsake rytmeforstyrrelser. Ofte er slike rytmeforstyrrelser uskyldige, men de kan i noen tilfeller være alvorlige og i verste fall forårsake hjertestans.

En ny behandlingsmetode mot slike feil i hjertets elektriske ledningssystem er utviklet - radiofrekvensablasjon. Metoden gjør det mulig å ødelegge slike forstyrrende impulssentre og avvikende elektriske ledningsbaner i hjertet.

Medisinsk behandling

De fleste pasienter med atrieflimmer får medisiner som enten skal gi omslag til normal rytme (sinusrytme) og hindre tilbakefall av atrieflimmer, eller bremse hjertefrekvensen og dempe symptomene hvis atrieflimmer likevel oppstår. Blodfortynnende medisiner benyttes for å redusere risikoen for blodpropp og hjerneslag knyttet til atrieflimmer, og alltid før ablasjonsbehandling.

Atrieflimmer kan være vanskelig å behandle. Medikamenter har ofte utilstrekkelig effekt. Kateterbehandling er den nyeste behandlingen, men den kan heller ikke hjelpe alle. Ablasjon er best egnet for pasienter som har anfallsvis (paroksysmal) atrieflimmer, dvs. episoder med atrieflimmer av timers til dagers varighet, men med normal sinusrytme innimellom.

Radiofrekvensablasjon

Forskning har vist at elektriske impulser fra lungevenene i venstre forkammer, der blodet kommer tilbake fra lungene etter å ha blitt fylt opp med oksygen, er vesentlige for å starte eller opprettholde et anfall av atrieflimmer. Radiofrekvensablasjon betyr at en liten lokal del av hjertemuskelen behandles med varmeenergi i form
av radiobølger. Man brenner en sirkel rundt lungevenene fra henholdsvis høyre og venstre lunge, for å isolere disse områdene fra resten av hjertet. En liten del av vevet ødelegges og blokkerer derved for uønskede elektriske impulser. Slik kan man hindre at de unormale og raske elektriske impulsene forstyrrer den normale hjerterytmen. Noen ganger kommer de hurtige impulsene som forårsaker atrieflimmer, fra andre deler av hjertet enn bare lungeveneområdet, og da må man også abladere disse områdene.

Total varighet av en slik prosedyre er 1-3 timer ved enkle arytmiformer, der inngrepet er vellykket hos 60-70%. Noen pasienter tas tilbake for et nytt inngrep. Suksessraten kan da totalt nærme seg 70‐80%, men det er altså noen pasienter som tross 1‐2 prosedyrer ikke blir vesentlig bedre.

Ved mer kompliserte rytmeforstyrrelser kan det ta 5-6 timer før man har oppnådd tilfredsstillende resultat.

I noen tilfeller vurderes sannsynligheten for et godt resultat som såvidt lave, og risikoen for komplikasjoner høy, at man avstår fra å gjøre ablasjon.

Tilleggsbehandling

Alle pasienter som skal behandles med radiofrekvensablasjon for atrieflimmer, må bruke blodfortynnende behandling før og 6 mnd etter prosedyren. Blodfortynnende behandling betyr for de fleste pasienter Marevan (warfarin). Acetylsalisylsyre (Albyl-E) er ikke tilstrekkelig.

Inngrepet

Selve prosedyren utføres med lokalbedøvelse i høyre lyske og beroligende / smertestillende medisin intravenøst. Pasienten er våken, men mange slumrer litt underveis. Via den store lårvenen i høyre lyske føres flere tynne ledninger med elektroder opp til høyre forkammer og deretter inn i forskjellige avsnitt av hjertet for å lokalisere de elektriske ledningsbanene. Inngrepet foregår under røntgengjennomlysning, og det brukes spesialutstyr for å punktere hjerteskilleveggen mellom høyre og venstre forkammer slik at elektrodene kommer inn i venstre forkammer.

Kartlegging av venstre forkammer gjøres dels ved å sprøyte røntgenkontrast i lungevenene under gjennomlysning, dels med elektronisk kartleggingsutstyr som gir et tredimensjonalt bilde av venstre forkammer. Når man har påvist nøyaktig hvordan de elektriske impulser dannes og brer seg i hjertet, føres et spesielt kateter (ablasjonskateter) inn til dette området. Selve behandlingen eller ablasjonen innebærer å manøvrere ablasjonskateteret (brenneledningen) millimeter for millimeter rundt lungevenene og varme opp vevet med høyfrekvent vekselstrøm (radiofrekvens‐strøm). Dette fører til ødeleggelse (koagulasjon) av vevet i et område begrenset til en diameter på 2-4 mm. Dermed brytes den elektriske impulsutbredelsen i dette området, ledningsbanen ødelegges. Det er avgjørende at pasienten ligger helt i ro på undersøkelsesbenken under hele prosedyren, for ellers stemmer ikke kart og terreng.

Hos utvalgte pasienter med rent anfallsvis atrieflimmer, kan det velges kjølebehandling (cryo) istedenfor varmebehandling (radiofrekvensablasjon). Resultatene er sammenlignbare. Cryobehandling kan gjennomføres litt raskere enn radiofrekvensablasjon fordi man benytter en kjøleballong som fryser rundt hele omkretsen av hver lungevene samtidig.

Kateterbehandling er omstendelig uansett metode, og prosedyren tar ofte 3‐4 timer. Deretter må pasienten fortsatt ligge i sengen i minst 6 timer for å hindre blødning fra lysken.

Selve ablasjonen kan medføre lett ubehag i brystet som vanligvis avtar og forsvinner innen 1‐2 uker. Atrieflimmeret kan komme tilbake etter inngrepet, men gradvis tilheling gjør at flimmeret ofte opphører. Først etter ca 12 uker kan man med rimelig sikkerhet vurdere om behandlingen har vært vellykket eller ikke.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Anfinsen O-G. Kateterbehandling av atrieflimmer (Radiofrekvensablasjon). Oslo Universitetssykehus, 2011.