Informasjon

Radiofrekvensablasjon

Dette er en behandling som særlig anvendes ved gjentakende episoder med atrieflimmer. Metoden innebærer en nitidig kartlegging av elektriske impulser i hjertet og "brenning" av områder som disponerer for flimmer.

Inngrepet

Selve prosedyren utføres med lokalbedøvelse i høyre lyske og beroligende / smertestillende medisin intravenøst. Pasienten er våken, men mange slumrer litt underveis. Via den store lårvenen i høyre lyske føres flere tynne ledninger med elektroder opp til høyre forkammer og deretter inn i forskjellige avsnitt av hjertet for å lokalisere de elektriske ledningsbanene. Inngrepet foregår under røntgengjennomlysning, og det brukes spesialutstyr for å punktere hjerteskilleveggen mellom høyre og venstre forkammer slik at elektrodene kommer inn i venstre forkammer.

Kartlegging av venstre forkammer gjøres dels ved å sprøyte røntgenkontrast i lungevenene under gjennomlysning, dels med elektronisk kartleggingsutstyr som gir et tredimensjonalt bilde av venstre forkammer. Når man har påvist nøyaktig hvordan de elektriske impulser dannes og brer seg i hjertet, føres et spesielt kateter (ablasjonskateter) inn til dette området. Selve behandlingen eller ablasjonen innebærer å manøvrere ablasjonskateteret (brenneledningen) millimeter for millimeter rundt lungevenene og varme opp vevet med høyfrekvent vekselstrøm (radiofrekvens‐strøm). Dette fører til ødeleggelse (koagulasjon) av vevet i et område begrenset til en diameter på 2-4 mm. Dermed brytes den elektriske impulsutbredelsen i dette området, ledningsbanen ødelegges. Det er avgjørende at pasienten ligger helt i ro på undersøkelsesbenken under hele prosedyren, for ellers stemmer ikke kart og terreng.

Hos utvalgte pasienter med rent anfallsvis atrieflimmer, kan det velges kjølebehandling (cryo) istedenfor varmebehandling (radiofrekvensablasjon). Resultatene er sammenlignbare. Cryobehandling kan gjennomføres litt raskere enn radiofrekvensablasjon fordi man benytter en kjøleballong som fryser rundt hele omkretsen av hver lungevene samtidig.

Kateterbehandling er omstendelig uansett metode, og prosedyren tar ofte 3‐4 timer. Deretter må pasienten fortsatt ligge i sengen i minst 6 timer for å hindre blødning fra lysken.

Selve ablasjonen kan medføre lett ubehag i brystet som vanligvis avtar og forsvinner innen 1‐2 uker. Atrieflimmeret kan komme tilbake etter inngrepet, men gradvis tilheling gjør at flimmeret ofte opphører. Først etter ca 12 uker kan man med rimelig sikkerhet vurdere om behandlingen har vært vellykket eller ikke.

Forrige side Neste side