Informasjon

Forkalkning i halskar (karotisstenose)

Forkalkning i halskar (karotisstenose) er en forholdsvis vanlig tilstand hos eldre mennesker. Sykdommen oppstår når forkalkninger fester seg i veggen på halskarene og gjør dem trangere.

Hopp til innhold

Hva er forkalkning i halskar?

Karotisstenose oppstår først og fremst hos eldre mennesker. Dette avspeiler den generelle aldringsprosessen, der blodårene rundt om i kroppen forkalkes når vi blir eldre. Ca 10% av alle 80-åringer har tilstanden. De fleste har ingen plager eller symptomer, og det kalles da asymptomatisk karotisstenose.

A. carotis og a. vertebralis

En sjelden gang kan små biter fra forkalkningen løsne og følge blodstrømmen til hjernen. Dette vil kunne forårsake små drypp eller hjerneslag. Dette kalles symptomgivende karotisstenose. Det er beregnet at ca. 20% av alle hjerneinfarkter - den vanligste typen hjerneslag - er forårsaket av blodpropp som er løsnet fra halspulsåren (arteria carotis).

Årsak

Aterosklerose, åreforkalkning

Forkalkning (åreforkalkning) i halskar skyldes fettavleiringer på innsiden av blodårene som fører oksygenrikt blod til hjernen (arteriene). En slik fettavleiring betegnes et aterom. Et plakk er en stor aterom-masse. Utviklingen av et plakk starter med at kolesterol "graver" seg inn i veggen på blodåren. Kroppen forsøker å reparere denne skaden, det dannes arrvev som gjør karveggen tykkere og stivere og blodåren smalere. Ettersom mer kolesterol avleires, blir karveggene tykkere og blodstrømmen inne i karet avtar. 

En viss grad av aterosklerose (åreforkalkning) er svært vanlig hos de aller fleste mennesker når man har passert 50-60 års alderen. Utviklingen av aterosklerose begynner allerede i 20-årsalderen, og den øker med alderen. Aterosklerose er den viktigste årsaken til mange hjerte- og karsykdommer, blant annet hjerteinfarkt, angina og hjerneslag.

Selv om aterosklerose til en viss grad er en naturlig del av aldringsprosessen, er det flere forhold som kan påskynde forkalkningen. Flere av disse risikofaktorene kan du i høy grad påvirke selv.

Røyking er en av de viktigste årsakene til aterosklerose. Hos røykere begynner forkalkningen tidligere, skjer mye raskere og får mer alvorlige konsekvenser enn hos ikke-røykere.

Personer med høyt fettinnhold i blodet er mer utsatt for aterosklerose. Dette gjelder særlig fett i form av kolesterol. Blodets fettinnhold påvirkes til en viss grad av maten vi spiser, men også arvelige forhold har betydning.

Andre risikofaktorer er å ikke mosjonere, være overvektig, ha diabetes eller høyt blodtrykk.

Symptomer

De fleste har ingen symptomer av karotisstenosen (den er asymptomatisk). Mange vet derfor ikke at de har tilstanden, eller den kan være funnet tilfeldig ved legeundersøkelse. Disse personene har lett forhøyet risiko for å få drypp og hjerneslag senere.

Personer som allerede har hatt drypp eller hjerneslag en gang, har høyere risiko for å få nye anfall dersom de har karotisstenose.

Hjerneslag og drypp kan arte seg på mange måter. Såkalte TIA-anfall er kortvarige og varer mindre enn 24 timer, og symptomene går helt tilbake. Ved hjerneslag kan resultatet bli varige skader. Vanlige symptomer er kraftsvekkelse, forbigående synssvekkelse, tap av føleevnen, talevansker, plutselig svimmelhet, besvimelse eller balanseproblemer. Ofte kan bare ett eller få av disse symptomene være tilstede.

Diagnostikk

Karotisstenose er ofte et tilfeldig funn når legen lytter på halskarene med et stetoskop. Legen kan da høre "susen" av blod som passerer det trange stedet. Lytting på halskarene sier imidlertid lite om graden av forsnevring. Med en ultralydundersøkelse (ultralyd med farge Doppler) får man et godt bilde av forsnevringen. 

Andre ganger blir tilstanden avklart først etter et hjerneslag eller et drypp (TIA). Ultralydundersøkelse av halskarene inngår da i utredningen. Pasienter med karotisstenose har økt risiko for slag kort tid etter TIA, og de bør derfor utredes innen kort tid (mindre enn 2 uker).

Behandling?

Mange har ingen symptomer fra karotisstenosen. Selv om pasientene med asymptomatisk karotisstenose har en lett økt risiko for å få hjerneslag og drypp, så viser ikke forskningen noen overbevisende gevinst av kirurgisk inngrep.

Blodfortynnende medisiner, såkalt acetylsalisylsyre (f.eks Albyl-E®), reduserer risikoen for slike hjerneslag og TIA. Alle med påvist karotisstenose bør bruke slike medisiner livet ut.

Personer med høyt kolesterolnivå kan ha nytte av kolesterolsenkende legemidler, særlig såkalte statiner

Hos de som har betydelig innsnevring og symptomer og tegn på trange årer, er det være aktuelt med kirurgisk behandling. Slike operasjoner skjer som regel ved at kirurgen fjerner plakkene inne i åren (endarterektomi), eller ved at et kort rør settes inn og motvirker at området raskt går tett igjen (stenting).

Hos pasienter som har hatt drypp (TIA) som følge av trange halskar, ser det ut som at tidlig inngripen - innen to uker - gir bedre resultater enn senere inngrep. Rask og effektiv utredning og behandling av disse pasientene er derfor viktig.

Atherektomi
Animasjon av atherektomi, fjerning av plakk

Den viktigste forebyggende behandlingen kan du imidlertid gjøre selv.

Hva kan jeg gjøre selv?

Hensikten med å behandle karotisstenose er å forebygge hjerneslag og drypp. Forebyggende tiltak bør helst starte allerede i barndommen. Det vil si et sunt kosthold, fysisk aktivitet og unngå røyking.

Imidlertid er det aldri for sent å gjøre livsstilsendringer. Selv om du allerede har fått aterosklerose, vil risikoen for å dø eller få plagsomme hjerte- og karsykdommer, bli vesentlig mindre dersom du foretar justeringer.

Viktigst av alt er det å slutte å røyke. Røykestopp vil nesten umiddelbart redusere risikoen din, og samtidig ha en rekke andre positive helsemessige følger.

Kostholdet har betydning, og du bør spise mye frukt, grønnsaker og fisk, samtidig som fettinnholdet bør reduseres. Særlig animalsk fett bør unngås. Animalsk fett finnes i kjøtt, kjøttprodukter og meieriprodukter som ost og H-melk.

Du bør også sørge for å være fysisk aktiv. Lett og moderat intensitet er tilstrekkelig, f.eks spaserturer.

God behandling av diabetes, høye kolesterolverdier og høyt blodtrykk reduserer risikoen, og overvektige kan ha nytte av vektnedgang.

Prognose

De fleste med karotisstenose vil aldri få hjerneslag eller drypp. Risikoen er imidlertid litt økt, og varierer med hvor mange kar som er forkalket, hvor stor forkalkningen er og om andre risikofaktorer, f.eks røyking og høyt kolesterol, er tilstede.

Mange vil også ha forkalkninger i andre blodkar i kroppen, blant annet kransårene i hjertet. Da er det økt risiko for angina og hjerteinfarkt.

Egenbehandling og medisiner kan redusere risikoen for disse komplikasjonene.

Vil du vite mer?