Arterielle leggsår eller fotsår

Arterielt leggsår eller fotsår

Arterier, pulsårer, er navnet på de blodårene som fører oksygenrikt blod ut i kroppen. Arterielle sår oppstår som følge av en utilstrekkelig blodtilførsel som gir oksygenmangel (iskemi) i hud og underliggende vev. Den vanligste underliggende årsak er åreforkalkning (aterosklerose) i arteriene i lår, legg og/eller fot. Det kan gi symptomer som gangsmerter (intermitterende klaudikasjon), hvilesmerter, koldbrann (gangren) og sårdannelse (ulcerasjon). Diabetes øker risiko for sårdanning.

Livstidsrisiko for å rammes av alle typer leggsår er 1-2 prosent, og leggsår forekommer hos tre til fire prosent av personer over 65 år. I vestlige land øker forekomsten av sår i takt med den økende levealder og med risikofaktorer som røyking, overvekt og diabetes. De fleste sår nedenfor kneet skyldes venesvikt, det vil si forandringer i de blodårene som fører oksygenfattig blod tilbake til hjertet og lungene. Venøse sår utgjør 60-70 prosent av sårene på leggen, arteriesvikt fem til ti prosent og 15-20 prosent er en blanding av disse. Arterielle sår finnes i cirka 10 prosent av tilfellene på øvre halvdel av leggen, cirka 40 prosent på nedre halvdel av leggen og hos cirka 50 prosent på foten nedenfor ankelen.

Symptomer

Arterielle leggsår er oftest smertefulle, og smerten øker med økende grad av lokal oksygenmangel. Det vil si at smerten øker når bena løftes opp og bedres når føttene henger ned. Noen pasienter med uttalte hvilesmerter sover sittende i en stol med beina ned. Hvilesmerter tyder på alvorlig sykdom, ofte i flere forskjellige karavsnitt.

Mange pasienter med arterielle leggsår har underliggende sykdommer, spesielt andre symptomer på hjerte- og karsykdom. De kan få brystsmerter ved anstrengelse, smerter i bena ved gange, ha nedsatt gangdistanse.

Arterielle sår finnes først og fremst nedenfor ankelen, blant annet fordi nedsatt blodsirkulasjon får størst konsekvens lengst ut i bena. Typisk lokalisasjon er i tærne, mellom tær der disse gnis mot hverandre, på hælen, og ellers der fremspring forårsaker økt lokalt trykk eller gnissing mot skotøy og liknende, som for eksempel ved fotdeformiteter (hallux valgus og hammertær). Arterielle sår på tærne kan også utvikle seg hos pasienter med sirkulasjonssvikt ved uforsiktig fotpleie og negleklipping eller etter fjerning av inngrodd negl.

Arterielle sår finnes primært distalt for ankelen, blant annet fordi nedsatt blodsirkulasjon får størst konsekvens distalt i kartreet

Arterielle sår er ofte velavgrensede, "utstansede" og relativt dype. Bunnen av et iskemisk sår blør vanligvis ikke. Overflaten har en gulaktig, brunaktig, grå eller sort, ofte nekrotisk overflate, vanligvis uten noe granulasjonsvev.

Diagnostikk

Diagnosen er som regel lett å stille på grunnlag av de symptomer og tegn som du har, og legeundersøkelsen.

Et arterielt sår er oftest lokalisert på foten eller nedre 1/3 av leggen. På foten er det oftest over tåledd eller under hælen. På leggen er sårene gjerne lokalisert fortil på leggen, eller de kan finnes over en av ankelkulene. Arterielle sår er ofte velavgrensede, de ser ut som de et "trykt ut", og de er relativt dype. Bunnen av et slikt sår blør vanligvis ikke. Overflaten har en gulaktig, brunaktig, grå eller sort overflate. Ved ren arteriell årsak er huden kald og blek, og det er ikke pigmentering av huden. Såret er ofte tørt.

Legen vil foruten å undersøke såret og bena, også undersøke hjerte, blodsirkulasjon, lunger og nervene i bena. Huden er ofte kald, tynn og skjør og har gjerne mistet sin behåring. Som regel vil ikke legen klare å kjenne pulsen i foten. Når legen hever foten, oppstår som regel avblekning. Og når foten henger ned, blir den rød.

For å bekrefte diagnosen vil legen kunne måle blodtrykket på overarmen og ved ankelen ved hjelp av et enkelt ultralydapparat. Dersom blodtrykket ved ankelen er klart lavere enn i armen, bekrefter det at fotens blodsirkulasjon er nedsatt. Bare unntaksvis er mer avanserte undersøkelser nødvendige.

Angiografi som viser trang stenose (forsnevring) i bekkenarterie (1)

Stenose i arterie (rød maskering) behandlet med innsettelse av Palmaz-stent (1). (2) viser kateteret

Behandling

Målet med behandlingen er å lindre plager og sikre tilheling, samt å forebygge nye sår eller komplikasjoner til sår. Den eneste effektive måten å få et arterielt sår til å tilhele på, er å korrigere underliggende årsak, det vil si åreforkalkningen (aterosklerosen) som forårsaker sirkulasjonssvikten. Konservative tiltak er viktige, slik som røykeslutt, gangtrening når dette er mulig og et sunt kosthold. Samtidig bør diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol reguleres. Men den viktigste behandlingen er kirurgi, der man forsøker å åpne de trange årene.

Egenomsorg

Egenomsorg innebærer at du er omhyggelig med stell og pleie av huden. Det er viktig å forebygge skader og trykksår. Utsatte trykkpunkter må beskyttes mot ytterligere sårdanning med velegnet skotøy og eventuell polstring. Røykekutt er det viktigste du kan gjøre for å hindre ytterligere forverring. For å bedre sirkulasjonen i beina om natten bør hodeenden av sengen heves med 10-15 cm, dersom dette er symptomlindrende.

Sårstell og sårbandasjering

Gode betingelser for tilheling oppnås ved riktig sårstell og sårbandasjering. Leggen og såret kan rengjøres med kroppstemperert rent vann, gjerne ved bruk av hånddusj. Såpevann anbefales ikke. Tykke gule skorper må fjernes mekanisk. Lokalbedøvende salve kan legges direkte i såret en halv times tid før det renses med pinsett og saks eller skrapes rent.

Nye bandasjetyper har i betydelig grad bedret behandlingen av arterielle sår. Det dreier seg om biologisk aktive bandasjer (hydrokolloide bandasjer) som påskynder sårtilhelingen og bidrar til å holde såret rent.

Medikamentell behandling

Medikamenter har liten plass i behandlingen. De gir skuffende resultater, og det finnes ikke forskning som viser effekt av medikamenter. Blodtynnende behandling med f.eks. Albyl-E eller Marevan kan bidra til å hindre forverring.

Kirurgi

Ofte foretrekkes en enkel operasjon der et kateter føres inn i den tette blodåren. En ballong som er en del av kateteret, fylles og sprenger ut det tette partiet av pulsåren slik at den åpnes. Hvis fortetningen strekker seg over et lengre stykke, er denne metoden mindre egnet. I slike tilfeller må man åpne blodåren for å skrelle ut de massene som har tettet den igjen, eller man syr inn en ny åre forbi det trange partiet.

Også behandlingen av selve såret vil ofte kreve kirurgisk behandling. Mange sykehus har egne team for behandling av arterielle sår - oftest hos pasienter med diabetes. Prinsippene er å bedre blodforsyningen, fjerne dødt vev, behandle infeksjoner og beskytte såret for å legge forholdene til rette for tilheling.

Prognose

Arterielle sår skyldes nesten alltid sirkulasjonsforstyrrelser som følge av utbredt åreforkalkning hos eldre pasienter eller hos pasienter med diabetes. Grunnlidelsen kan man gjøre lite med på dette stadiet. Men god lokalbehandling, røykeslutt, god behandling av risikofaktorer, et sunt kosthold, eventuelt om du klarer å mosjonere litt - er alle tiltak som vil bidra til å gjøre utsiktene bedre.

Vil du vite mer?

• Nedsatt blodsirkulasjon i beina
• Diabetes
• Venøse sår
• Høyt blodtrykk
• Høyt kolesterol
• Arterielle leggsår - for helsepersonell