Informasjon

Nyrearteriestenose, trang nyrepulsåre

Hos noen oppstår en innsnevring av pulsåren, arterien, som forsyner nyren med blod. Det kan føre til et forhøyet blodtrykk som er vanskelig å behandle, og det kan skade nyren og på sikt føre til nyresvikt.

Hopp til innhold

Nyrene

Nyrer og urinveier

Nyrene er to knyttnevestore organer som ligger på hver sin side av ryggsøylen høyt oppe i bukhulen. Nyrene får blod fra hver sin nyrearterie, som er sidegrener til hovedpulsåren.

I nyrene skilles avfallstoffer og små mengder væske ut fra blodet slik at det dannes urin. På denne måten kvitter kroppen seg med skadelige stoffer. Nyrene har også en viktig funksjon ved å regulere mengden med salt og væske i kroppen. Når vi drikker mye, lager nyrene mer urin enn når vi drikker lite. Dermed beholder kroppen omtrent samme mengde væske uansett hvor stort inntaket er. For at avfallsstoffene skal kunne skilles ut, bør vi imidlertid drikke minst 1-2 liter vann hver dag.

I tillegg til dette bidrar nyrene til produksjon av noen hormoner som er med på å regulere blodtrykket. Disse hormonene kalles renin, angiotensin og aldosteron. Økt utskillelse av disse hormonene gir redusert urinproduksjon og sammentrekning av en rekke blodårer i kroppen. Dette fører til økt blodtrykk, hypertensjon. I noen situasjoner, for eksempel ved alvorlig væskemangel, er dette gunstig. Men i andre situasjoner kan det føre til skadelig høyt blodtrykk som noen ganger behøver behandling.

nyreutløst høyt blodtrykk
Animasjon om nyreutløst høyt blodtrykk

Nyrearteriestenose

Nyrearteriestenose, kontrastrøntgen.
Nyrearteriestenose, kontrastrøntgen.

Ved nyrearteriestenose er det en forsnevring (stenose) av en eller begge nyrearteriene. Det er hovedsakelig to årsaker til en slik forsnevring:

  • Hos unge personer dreier det seg vanligvis om en fortykkelse av muskellaget i karveggen. Dette kalles fibromuskulær dysplasi. Man kjenner ikke årsaken til denne fortykkelsen, men det kan blant annet ha genetiske årsaker. Denne tilstanden utgjør ca. 10% av alle som har nyrearteriestenose.
  • Hos eldre er årsaken som regel åreforkalkning i nyrearteriene, arteriosklerose. Det er samme typen forandringer som man finner f. eksempel i kransårene i hjertet hos personer med angina eller hjerteinfarkt. Denne typen utgjør mer enn 80% av alle med nyrearteriestenose.

Høyt blodtrykk utvikles på grunn av økt utskillelse av av enzymer/hormoner (renin/angiotensin/aldosteron) som følge av reduksjon i nyreblodstrømmen og svakt trykk på blodstrømmen gjennom nyrene. En slik tilstand (renovaskulær hypertensjon) kan opptre selv når bare den ene nyrearterien er stenotisk, men hos 25% er begge arteriene forsnevret.

Små nyrearteriestenoser er vanlige, og de gir ingen plager. Men når mer enn 50% av åpningen er blokkert, kan det etter hvert få konsekvenser. De vanligste problemene er høyt blodtrykk og svekket nyrefunksjon. Stenosen kan i seg selv forårsake nyresvikt på grunn av for dårlig sirkulasjon, men også det høye blodtrykket kan gi utvikling av nyresvikt på sikt.

Nyrearteriestenose er vanlig hos pasienter med generell arteriosklerose. Langt de fleste av disse stenosene, som er tilfeldig påvist, har liten praktisk betydning. Høyt blodtrykk på grunn av nyrearteriestenose er sjelden (under 1%) blant dem med lite alvorlig eller moderat forhøyet blodtrykk. Blant pasienter med sterkt forøket blodtrykk er imidlertid nyrearteriestenose klart vanligere (10-25%).

Når bør tilstanden mistenkes?

Tilstanden bør mistenkes ved

  • debut av hypertensjon under 20 år eller etter 50 år
  • betydelig forverret høyt blodtrykk
  • alvorlig høyt blodtrykk
  • alvorlig høyt blodtrykk som ikke lar seg kontrollere med 3 blodtrykksenkende middel
  • arteriosklerotisk sykdom i hovedpulsåren (aorta) eller bena
  • plutselig tap av nyrefunksjon, mer enn 20%, etter bruk av et blodtrykksmiddel av typen ACE-hemmer

Diagnostikk

Legen kan få mistanke til sykdommen på grunn av noen av overnevnte observasjoner. I noen tilfeller er det mulig å høre (med stetoskop) en "stenoselyd" fra den trange nyrearterien ved å lytte over nyren fra ryggsiden, men dette er et uspesifikt funn som bare forekommer hos 25%.

Blodprøver (kreatinin og kalium) kan vise forandringer i nyreprøver. Målinger av enzymet renin og hormonet aldosteron kan vise forhøyede verdier. Bruk av blodtrykksmedisiner kan forstyrre legens kartlegging av sykdomsgraden (hormonell utredning), men straks prøvene er tatt, kan blodtrykksbehandling igangsettes. Som regel blir pasienter med alvorlig høyt blodtrykk ganske raskt vurdert i sykehus for å avdekke årsaken til det økte blodtrykket. En slik utredning gjør det mulig å gi en bedre tilpasset behandling.

I tillegg finnes det ulike metoder for å påvise og kartlegge omfanget av forsnevringen. Blant de mest brukte alternativene er ultralyd eller isotopundersøkelse. Eventuelt benyttes CT eller MR. For endelig bekreftelse benyttes angiografi, som er en røntgenundersøkelse der nyrearteriene fremstilles ved hjelp av kontrastvæske.

Bruk av røntgenkontrastmiddel i undersøkelsen av nyrene kan hos pasienter med nyresvikt utløse en reaksjon med ytterligere svekkelse av nyrefunksjonen. Derfor er man tilbakeholden med å gjøre slike undersøkelser.

Behandling

Det er mulig å oppnå normalisering av blodtrykket hos pasienter med fibromuskulær dysplasi. Pasienter med arteriosklerotisk nyrearteriestenose får sjelden normalisering av blodtrykket, men alle pasienter med alvorlig forhøyet blodtrykk kan oppnå en klar reduksjon av blodtrykket med behandling. Pasienter som har lett forhøyet blodtrykk, har vanligvis liten eller ingen effekt av behandling.

Når nyrearteriestenoser fører til høyt blodtrykk, er det alltid nødvendig med behandling, både på grunn av blodtrykket, og på grunn av faren for nyreskade. Den medikamentelle behandlingen består i blodtrykkssenkende medikamenter, kolesterolsenkende midler og blodproppbeskyttende medisin.

Dersom det er en ung person med fibromuskulær dysplasi, er den anbefalte metoden å reparere forsnevringen med ballong-utvidelse av arterien (PTRA) og innsetting av stent. Metoden går ut på at et tynt rør føres inn i lyskepulsåren og derfra inn i nyrearterien, der forsnevringen så kan utvides fra innsiden. Et stent plasseres der innsnevringen har vært, for å forhindre tilbakefall.

Hos den store gruppen av eldre personer med nyrearteriestenose hvor årsaken er åreforkalkning, har det vist seg at intens medikamentell behandling er like bra som blokking + medikamenter. En er derfor i ferd med å gå bort fra blokking og stenting i denne gruppen. 

Tilfeldig oppdaget nyrearteriestenose uten symptomer eller tegn trenger ikke behandling som bedrer sirkulasjonen.

Prognose

Utsiktene avhenger av hva forsnevringen skyldes. Personer med muskelforsnevringer har som regel svært god prognose og får lite problemer. Mange blir helt friske etter ballong-utvidelse.

Eldre personer med kalkavleiringer får medikamentell behandling som bremser utviklingen av sykdommen. Kateter-behandling fører ikke til bedring av prognosen. Medikamenter sammen med sunt kosthold, røykeslutt og mosjon bidrar til å redusere risiko for komplikasjoner.

Vil du vite mer?