KvalitetssjekkHva er subclavian steal-syndrom?
Pulsåren arteria subclavia avgår fra hovedpulsåren (aorta) like etter avgangen fra hjertet. En gren går til venstre arm og en gren går til høyre arm. Like etter starten på hver av subclavia-arteriene avgår en gren til hjernen, henholdsvis høyre og venstre arteria vertebralis.
Subclavian steal-fenomen er betegnelsen på et unormalt blodstrømsmønster i arteria vertebralis som forårsakes av innsnevring (avstengning eller avklemming) av subclavia-arterien. Arterie er fellesbetegnelsen på blodårer som fører oksygenrikt blod ut i kroppen. Subclavia-arterien avgir en arteriegren som går opp til samme side av hjernen (arteria vertebralis) og resten av arterien fortsetter ut i samme sides arm.
En blokkering av blodstrømmen mot armen kan føre til trykkfall bak forsnevringen, og at blodet strømmer motsatt vei i arteria vertebralis på halsen (det vil si fra hjernen), slik at det "stjeles" blod fra hjernen. Dersom blodforsyningen via øvrige blodkar er tilstrekkelig, utløser ikke blodstrømsmønsteret nødvendigvis symptomer. Ellers kan det medføre forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon og arte seg som et "drypp". Tilstanden kan gi forbigående symptomer som episoder med akutt svimmelhet, falltendens, tale- og synsforstyrrelser, og den kan gi ubehag i armen. Når et subclavian steal-fenomen forårsaker symptomer, kalles det subclavian steal-syndrom.
Tilstanden er ikke uvanlig. Den forekommer hyppigst hos personer over 50 år og er noe vanligere hos menn enn hos kvinner. Venstre arteria subclavia er 3-4 ganger hyppigere utsatt for denne feilen. Det er ukjent hvor mange mennesker som er rammet i Norge. Det antas at cirka én prosent av befolkningen kan ha et subclavian steal-fenomen, men bare én av 20 av disse vil ha et subclavian steal-syndrom og vil oppleve "drypp" (TIA) som følge av dette.
