Informasjon

Nedsatt blodsirkulasjon i beina

Claudicatio intermittens, "røykeben", er smerter i beina på grunn av for dårlig blodsirkulasjon i pulsårene (arteriene).

Hopp til innhold

Hva er claudicatio intermittens?

Claudicatio intermittens, "røykeben", er smerter i beina på grunn av for dårlig blodsirkulasjon i pulsårene (arteriene). Typisk for denne tilstanden er at du kjenner smerter og dovenhetsfølelse i leggene ved gange. Dette blir bedre ved hvile. Det kan også være smertefullt om natta, men det kan da hjelpe å sitte med beina hengende utenfor senga. Føttene er bleke og kalde, og sår på beina gror som regel langsomt.

3% av befolkningen i aldersgruppen 50-59 år har røykeben, 5-8% i aldersgruppen 60-69 år, og over 20% i aldersgruppe over 80 år. Menn rammes dobbelt så hyppig som kvinner. Dersom du røyker og/eller har diabetes og/eller høyt blodtrykk, øker risikoen for trange blodårer betydelig.

Arteriosklerose, utvikling

Årsak

Åreforkalkning, det vil si avleiring av kolesterol og fettpartikler på innsiden av blodårene, er årsaken. Blodårene blir trangere og kan bli så trange at de ikke klarer å frakte tilstrekkelig blod, og dermed for lite oksygen. Når musklene i beina ikke får nok oksygen, fører det til smerte, og etter hvert svekkelse av musklene. Ved anstrengelser, f.eks. når du går, øker oksygenbehovet og smerter oppstår. Ved hvile klarer musklene seg med den blodtilførselen som kommer forbi det trange partiet, og smertene opphører.

Enkelte forhold gjør deg mer utsatt for å utvikle denne tilstanden. Det dreier seg om de samme risikofaktorene som gjelder for hjerneslag og hjerteinfarkt:

Pasienter med røykeben har også økt risiko for å rammes av de andre sykdommene som skyldes åreforkalkning, det vil si angina, hjerteinfarkt og hjerneslag. 

Diagnostikk

Sykdommen utvikles langsomt. Når plagene melder seg har de fleste hatt forandringer i blodårene i mange år.

Nedsatt blodforsyning kan gi typiske symptomer, først og fremst smerter i leggene (ev. sete eller lårmuskler) ved gange. Ofte kan pasienter angi nokså nøyaktig hvor langt de kan gå, før smertene setter inn. Etter å ha hvilt litt, kan man gå den samme strekningen en gang til.

Ved vanlig legeundersøkelse kan man påvise nedsatt sirkulasjon i pulsårene i det smertefulle beinet ved at pulsen på foten er svekket eller borte. Pulsen undersøkes i lyskene, i knehasene og på føttene. Man kan også høre med stetoskop at det foreligger trange partier i pulsårene i magen eller i lysken. Samtidig er det ofte andre tegn på nedsatt sirkulasjon som tørr og glinsende hud, kald hud, håravfall på leggene, sprø negler - og sårdannelse. Sår som gror senere enn normalt er typisk.

Diagnosen bekreftes ved å påvise forskjell mellom blodtrykk på ankel og arm (ankel-arm indeks). Dette gjøres med vanlig blodtrykks-måler og registrering av puls med en pulsmåler (doppler). Normalt er blodtrykket i ankelen like høyt eller litt høyere enn på armen. Ved åreforkalkninger vil trykket i ankelen reduseres. Dersom trykket i ankelen er mer enn 10% redusert sammenlignet med armtrykket, er diagnosen sikker.

Diagnosen kan om nødvendig bekreftes ved ultralyd. Eventuelt gjøres også røntgen, CT eller MR som forberedelser til operasjon.

Forsnevring i arterie
Stentbehandlet trang arterie

Behandling

Hensikten med behandlingen er å bremse sykdomsutviklingen og minske plagene, forhindre koldbrann, samt forebygge hjerneslag og hjerteinfarkt.

Hva kan du gjøre selv?

  • Røykestopp er helt nødvendig for å stanse prosessen. Dersom du fortsetter å røyke, vil sykdommen langsomt forverre seg uansett hva du ellers gjør
  • Regelmessig gangtrening bedrer blodsirkulasjonen. Du bør belaste til smertene er plagsomme, og deretter hvile til de gir seg. Dette bør gjentas mange ganger daglig. Helst bør du drive gåtrening i minst 30 minutter minst 3-5 dager i uken.
  • God fothygiene er viktig for å forebygge infeksjoner og sår. Til dette kan du få hjelp av en fotterapeut
  • Dersom det foreligger diabetes er god regulering av sykdommen av stor betydning for å forebygge en forverring av blodåresykdommen

Medikamentell behandling

Det finnes ingen effektive medisiner mot nedsatt sirkulasjon i beina, men medisiner er viktige bidrag for å stanse sykdomsutviklingen. Det anbefales til alle som tåler slik medisin å bruke blodfortynnende medisiner av typen acetylsalisylsyre (eks. Albyl-E).

Alle anbefales også å bruke kolesterolsenkende medisiner av typen statiner. Dette er vist å bremse sykdomsutviklingen og bidra til å forebygge komplikasjoner. Blodtrykksenkende medisiner anbefales til alle med for høyt blodtrykk.

Dersom du har diabetes, er god regulering av sykdommen viktig.

Kirurgi med blokking av trange partier i blodåren, eller utskifting av blodårer (by-pass), kan i noen tilfeller være nødvendig for å lindre plager. Slik behandling er imidlertid ikke livsforlengende. Operasjon gjøres kun der alle behandlingsalternativer er forsøkt uten tilstrekkelig effekt. Operasjon er også nødvendig dersom det er akutt fare for koldbrann.

Stentbehandling
Bypass-operert arterie

Prognose

Ved fortsatt røyking vil tilstanden stadig forverres, og prognosen er alvorlig. Med røykeslutt og fysisk trening bedres prognosen betydelig.

Langtidsprognosen avhenger av graden av åreforkalkning og andre disponerende sykdommer. Nedsatt sirkulasjon i bena er en indikator på utbredt åreforkalkning og økt risiko for død. Hjerteinfarkt og hjerneslag er de hyppigste dødsårsakene, og forekommer tre ganger så hyppig som hos personer uten denne sykdommen.

Vil du vite mer?