Hva er kronisk venøs insuffisiens?
Venene i bena frakter blod tilbake til hjertet. De har enveis klaffer som skal hindre at blodet flyter bakover. Når du har kronisk venøs insuffisens virker ikke klaffene som de skal, og noe av blodet renner ned igjen i bena. Det gjør at blod hoper seg opp i venene. Over tid vil kronisk venøs insuffisiens kunne forårsake sprengfølelse, hevelse og hudforandringer i bena. Det kan også føre til åpne sår ved anklene.
I mange tilfeller har personer med dårlige vener i bena åreknuter, eller de har tidligere hatt en blodpropp i bena (dyp venetrombose). Men tilstanden kan også utvikles uten påvisbar ytre forklaring, og man antar at det foreligger en arvelig faktor som disponerer for tilstanden.
10-15 prosent av menn og 20-25 prosent av kvinner har åreknuter som er en viktig disponerende faktor for kronisk venøs insuffisiens, men bare en andel av disse utvikler denne komplikasjonen. Av dem med kronisk venøs insuffisiens har de fleste moderate plager som ikke påvirker arbeidsevnen, og bare ca. 30 prosent trenger behandling.
Symptomer
Som sagt, det er ikke alle med kronisk venøs insuffisiens i bena som har plager av det. De typiske plagene er kløe, stikking eller smerte i huden. Noen får sprengende smerter, og bena føles trøtte og tunge. Nattlige leggkramper kan forekomme. Etter hvert kan det utvikle seg eksem og sårdannelser. Plagene blir oftest verre når du står oppreist eller går, og de blir bedre ved hvile og heving av bena.
Årsaker

Vener er blodkar som fører blod fra kroppens vev tilbake til hjertet. Disse venene inneholder klaffer som fungerer som enveis-ventiler. Disse skal sikre at blodet kun strømmer i en retning, mot hjertet. Hvis klaffene av en eller annen grunn blir ødelagt, vil blodet kunne stuves opp i venen, og trykket mot åreveggen øker jo lengre ned i leggen vi kommer. Da utvides blodåren på grunn av økt innvendig trykk, og det kan sive væske ut av blodkaret og ut i vevet rundt.
![]() |
![]() |
Du er mer utsatt for kronisk venøs insuffisiens dersom du har eller tidligere har hatt:
Behandling
Det er flere ting du kan gjøre selv for å bedre situasjonen:
- Regelmessig trening, som for eksempel turgåing, er viktig fordi det stimulerer blodomløpet og hjelper til å holde vekten under kontroll
- Bruk av spesielt tilpassede elastiske strømper kan være til stor hjelp både mot ubehaget og mot hevelsen
- Unngå langvarig stillesittende eller stillestående arbeid. Pass på å bevege på føttene og rør deg. På lange flyturer bør dette gjøres flere ganger i løpet av reisen
- Legg bena høyt ved hvile
- Vær nøye med hudpleie for å forebygge sår
- Røykestopp anbefales sterkt!
- Et naturlegemiddel av hestekastanjefrø (Venastat, Solvenix) er vist å muligens ha effekt hos noen. Preparatet brukes lite, og er ikke lenger registrert som legemiddel i Norge. (Obs! må ikke brukes av gravide)
Ved sjenerende besvær kan det være aktuelt med operasjon. Denne kan bedre kosmetiske forhold og lindre plager. Dersom det bare er kosmetisk sjenerende åreknuter som er problemet, kan disse behandles og fjernes ved operasjon. Dersom de dype venene er tette er det mulig med innvendig blokking og plassering av stent for å holde blodåren åpen. I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å gjøre kirurgisk rekonstruksjon av klaffer i åreveggene.
Prognose
Siden tilstanden er kronisk og livslang, er det viktig å merke seg de forholdsregler du bør ta for å forhindre forverring av tilstanden. Får du ikke hevelsen under kontroll, kan det utvikle seg eksem, fargeforandringer av huden og kroniske leggsår. Dersom det er aktuelt med operasjon, er det fastlegen som kan informere og eventuelt henvise til vurdering hos kirurg.
Vil du vite mer?
- Hovne ben
- Blodpropp
- Åreknuter
- Elastiske strømper
- Hudpleie
- Posttrombotisk syndrom
- Venøse leggsår
- Røykeslutt, hvorfor og hvordan
- Røykesluttprogram
- Kronisk venøs insuffisiens - for helsepersonell