Informasjon, tilstand

Blodpropp i legg eller arm, dyp venetrombose (DVT)

Hvert år får omtrent to av 1000 mennesker over 50 år blodpropp i vener.  Det kan gi varierende grad av plager, men typisk er at det syke benet blir ømt, hovent                  og varmt.

Hopp til innhold

Hva er dyp venetrombose?

Vener er blodårene som bringer blodet fra kroppens ulike vev og organer tilbake til hjertet. Dyp venetrombose (DVT) er blodproppdannelse i de store, dyptgående venene i leggen, lårene, bekkenet, eventuelt i arm eller skulderområdet. Hvis en vene er blokkert av en blodpropp (en trombe), hindres tilbakestrømmen av blod til hjertet. Området nedenfor blodproppen blir da fylt med blod og blodvann, og hovner opp. Dersom blodproppen løsner og følger blodstrømmen, kan den havne i en av blodårene i lungene og kile seg fast - da foreligger en lungeemboli.

Venesystemet i leggen

Dyp venetrombose forekommer hyppig. Forekomsten øker markant etter 50-årsalderen, men er ikke uvanlig helt ned i tenårene. Hvert år får omtrent 2 av 1000 mennesker over 50 år blodpropp i vener. De aller fleste tilfeller er lokalisert til legg eller lår, men kan også forekomme i arm. Årlig behandles ca. 4.500 pasienter for dyp venøs trombose eller lungeemboli på norske sykehus. 

Se også animasjon om hva som skjer hvis en blodpropp løsner

Symptomer

DVT kan gi varierende grad av plager. Ofte vil det syke beinet bli ømt, hovent, rødt og varmt. Smerten er vanligvis ikke sterk, og lindres dersom man sitter med den hovne foten høyt. Muskulaturen kan kjennes litt fastere, og noen ganger blir de overflatiske venene ekstra tydelige og "struttende". I noen tilfeller kan en blodpropp løsne og følge blodstrømmen til lungene og forårsake en blodpropp i lungene. Det er en potensielt alvorlig tilstand som kan gi brystsmerter og alvorlige pustevansker.

Årsaker

Mange forhold kan føre til dannelse av blodpropp i de dype venene. En særlig viktig faktor er manglende bevegelse, f.eks. langvarig sengeleie ved sykdom, etter en operasjon eller langvarig stillesitting i forbindelse med lange reiser. Det fører til tregere sirkulasjon, eventuelt til avklemming av blodårer, og øker risikoen for blodproppdannelse.

Det har vist seg at man er særlig utsatt for å få blodpropp de første 4 ukene etter beinbrudd, infeksjonssykdommer eller etter operasjoner. Insetting av protese i hofter eller knær gir spesielt stor risiko. I forbindelse med disse operasjonene gis det derfor rutinemessig forebyggende behandling mot blodpropp. Risiko for blodpropp er også økt hos personer med fedme, ved bruk av p-piller og i svangerskap. Dersom du tidligere har hatt blodpropp er det økt risiko for nye tilfeller.

Det finnes også noen medfødte, arvelige avvik i blodlevringssystemet som fører til økt disposisjon for å få blodpropp.

Kvinner og blodpropp

Det er velkjent at P-piller, særlig i kombinasjon med økende alder og sigarettrøyking, øker risikoen for blodpropp. P-piller skal derfor ikke brukes av kvinner som tidligere har hatt blodpropp, eller der det er flere tilfeller av blodpropp i nær familie. Også hormonbehanding i og etter overgangsalderen øker risikoen for blodpropp. Risikoen er også noe økt i svangerskap, og med økende alder hos den gravide. Fødsel ved keisersnitt øker risikoen ytterligere.

Diagnostikk

En blodpropp i leggen fører til hevelse, og ofte samtidig noe økt temperatur og svak rødfarge i huden. De fleste kjenner også noe smerte både ved gange og i hvile. Slike smerter vil normalt lindres dersom man hever den hovne og smertefulle kroppsdelen og holder den i ro.

Sykehistorien og funn ved legeundersøkelsen gir mistanke om blodpropp, men det er nødvendig med tilleggsundersøkelser. Ved usikker diagnose kan blodprøven D-dimer bidra til å støtte eller avkrefte mistanken. Endelig bekreftelse av diagnosen får man ved ultralyd-undersøkelse av blodårene i legg/lår og eventuelt bekken. Alternativt kan en røntgen-undersøkelse etter kontrastinnsprøyting også brukes.

Dersom det påvises dyp venetrombose uten noen tydelig årsak, er det aktuelt å utrede om det foreligger en forstyrrelse av blodlevringssystemet.

Behandling

Behandlingen startes vanligvis under en kortvarig innleggelse, eventuelt uten innleggelse ved en sykehus-poliklinikk. Hensikten med behandlingen er å forhindre at blodproppen vokser, og dernest prøve å løse den opp. Behandlingen reduserer plagene og kan forebygge alvorlige komplikasjoner.

Akuttbehandling

I akuttfasen brukes blodfortynnende medisin. Heparin virker raskt, og gis de første dagene i sprøyteform. Blodfortynnende medisiner i tablettform (warfarin eller direktevirkende antikoagulantia (DOAK)) brukes deretter i 3 måneder for å oppløse blodproppen helt, og for å forebygge tilbakefall. Under warfarin-behandling (Marevan) må du gå til jevnlige kontroller hos egen lege for å måle blodfortynningen og eventuelt justere medisindosen. Gravide med blodpropp skal ikke bruke Marevan eller de nye antikoagulantia, og behandles med lavmolekylært heparin i sprøyter i hele perioden.

Blodfortynnende medisiner kan føre til indre blødninger dersom man tar for mye, og til blodpropp dersom man tar for lite. Det er derfor viktig å bruke anbefalt dose under slik behandling.

Forebyggende behandling

Det er flere ting du kan gjøre selv for å forebygge blodpropp. Det aller viktigste er å unngå unødvendig langvarig sengeleie. Sørg for å være i aktivitet. Ikke ligg hele dagen dersom du er i dårlig form, vær oppegående og ta heller noen flere pauser.

Etter kirurgiske inngrep er det viktig at du kommer deg opp, mobiliseres tidlig. Hvis det foreligger risikofaktorer for å få blodpropp, vil du bli behandlet med forebyggende, blodfortynnende medisiner i forbindelse med operasjoner eller sykdommer hvor man tvinges til å holde sengen.

Røkere har økt risiko for blodpropp!

Prognose

Prognosen ved DVT er god, og dødeligheten er mindre enn 1%.

Det kan oppstå komplikasjoner: Biter av en blodpropp kan løsne og fraktes til lungene. Dette kalles lungeemboli. Den tilstanden kan være alvorlig, men forebygges ved tidlig og effektiv behandling av venetrombose.

Opptil 20-30% av alle med blodpropp i lår eller legg utvikler såkalt posttrombotisk syndrom. Dette er en tilstand som kjennetegnes ved konstant hevelse, åreknuter, kronisk eksem og eventuelt sårdannelser i huden på leggen. Årsaken til denne tilstanden er at blodåren ikke blir helt åpen etter sykdommen, og at trykket i blodårene nedenfor blodproppen øker. Dette fører til væskeutsiving og forandringer i huden. Posttrombotisk syndrom kan til en viss grad forebygges ved bruk av elastisk strømpe.

Vil du vite mer?

Undervisningsprogram

  • Om dyp venetrombose

Illustrasjoner