Informasjon

Forebygging av blodpropp ved kirurgi

Et kirurgisk inngrep øker risikoen for at det kan dannes blodpropp. Forebyggende behandling er derfor svært viktig, noe som blant annet innebærer at du så raskt som mulig må mobiliseres og opp å gå etter inngrepet.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er blodpropp?

Blodpropp, trombose, som en komplikasjon til kirurgi oppstår i de aller fleste tilfeller i venene i bena - en såkalt venetrombose. Venene er de blodårene som fører blodet tilbake til hjertet. Hyppigst er slike blodpropper, eller tromber, lokalisert til de dype venene i leggen (dyp venetrombose), men tilstanden forekommer også i låret. Ved operasjoner i armene/skuldrene kan blodpropp oppstå i armene.

Venene i beina
Venene i beina

I noen tilfeller kan en slik blodpropp løsne, og den flyter da med blodstrømmen til lungene, hvor den kan tette igjen årer i lungekretsløpet. Denne tilstanden kalles en lungeemboli, og den kan i svære tilfeller være en dødelig komplikasjon.

Pasienter som gjennomgår beinkirurgi (ortopedi), er oftest utsatt for venøs blodpropp. Vi regner at ca. halvparten av de som gjennomgår større ortopediske inngrep, utvikler blodpropp. I de fleste tilfeller vil blodproppene gå tilbake av seg selv, men i ca. 20% av tilfellene utvikles blodproppsykdom.

Økt risiko ved kirurgi

Kirurgi er den viktigste risikofaktor for utvikling av venøs blodproppsykdom, og ca. en tredjedel av alle tilfeller ses etter kirurgiske inngrep. Risikoen er særlig høy etter operasjoner for lårhalsbrudd, utskiftninger av hofteleddet og ved kneoperasjoner. Forebyggende behandling med blodtynnende middel (lavmolekylært heparin) reduserer forekomsten av dyp venetrombose, lungeemboli og død.

Bruk av områdebedøvelse (regional anestesi) i stedet for narkose, skånsom kirurgi og rask mobilisering av pasientene, er faktorer som bidrar til å redusere risiko for blodpropp. Sammen med forebyggende bruk av midler mot blodpropp har dette medvirket til å redusere hyppigheten av blodproppsykdom etter kirurgi. Men fortsatt er denne komplikasjonen et vesentlig problem.

Noen personer er mer disponerte for å få blodpropp etter operasjon enn andre. Det gjelder personer som har hatt blodpropp før, som har en arvelig økt risiko for blodproppsykdom i familien, er overvektige, er eldre enn 40 år, ved kreftsykdom, personer med høy blodprosent (polycytemi), kvinner som bruker p-piller eller østrogen, og hos dem der inngrepet er langvarig og medfører lengre tids immobilisering.

Konsekvenser

Pasienter som rammes av symptomgivende blodproppsykdom etter kirurgi, er i risiko for å utvikle livstruende lungeemboli. Behandlingen av blodpropp, antikoagulasjonsbehandling, er langvarig og krevende. Den bremser veksten av blodproppene, minsker risikoen for livstruende komplikasjoner, og bidrar til å bryte ned blodproppene. Tilstoppede blodårer i lungene og i leggene åpner seg ofte etter behandling, men tilstoppede blodårer i låret åpner seg sjelden. Når blodåren ikke åpner seg igjen, vil det ofte i løpet av måneder eller år oppstå såkalt posttrombotisk syndrom med vedvarende hevelse i benet, dannelse av åreknuter, utvikling av kronisk eksem og sår. En annen senfølge er økt risiko for nye blodpropper, som sannsynligvis skyldes vedvarende hindret blodstrøm.

Forebyggende behandling

Venøs blodproppsykdom etter operasjon kan forebygges ved rask mobilisering etter inngrep - du må opp av senga! Mekaniske hjelpemidler som graderte elastiske kompresjonsstrømper (strømper som klemmer rundt tykkleggen), minsker risikoen for blodpropp, det samme gjør medikamentell antikoagulasjonsbehandling.

Tidlig opp og gå etter en operasjon er kanskje det viktigste forebyggende tiltaket, men slik tidlig mobilisering alene er ofte utilstrekkelig til å forebygge blodpropp hos disponerte individer.

Kompresjonsstrømper beskytter mot utvikling av blodpropp hos nyopererte pasienter. Effekten er best når kompresjonsstrømper brukes sammen med blodfortynnende medisiner, men kompresjonsstrømper har også god effekt mot blodpropp når de brukes som eneste forebyggende tiltak. Det er usikkert om kompresjonsstrømper kan forhindre tilbakefall av blodpropp og hvor lenge strømpene bør brukes for å oppnå effekt. Det synes som leggstrømper er tilstrekkelig og gir like god beskyttende effekt som lårstrømper.

Ved inngrep med moderat, høy eller svært høy risiko gis medikamentell tromboseprofylakse. Heparin gir den beste beskyttelsen (50-80% reduksjon) og gis i form av daglige injeksjoner av lavmolekylært heparin. I økende grad gis antikoagulasjonsbehandling i form av blodtynnende midler i tablettform (eks. dalteparin, enoxaparin, rivaroxaban), såkalte NOAC = new oral anticoagulants.

Tidspunktet for første dose og varigheten av behandlingen spiller en avgjørende rolle for effekt og sikkerhet av den forebyggende antikoagulasjonsbehandlingen. Retningslinjene vedrørende dette varierer noe, men du vil få klar beskjed av lege og sykepleier ved sykehuset om når behandlingen starter og hvor lenge den skal vare. Som regel varer behandlingen i 7-10 dager, men i noen tilfeller vil legen anbefale at behandlingen fortsetter i flere uker.

De som bruker salisylat

Pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt, eller som har fått innsatt stent(er) i trange koronararterier, bruker såkalte blodplatehemmende midler for å forhindre at hjertets blodårer pånytt blokkeres. Det dreier seg om acetylsalisylsyre (ASA, eks. Albyl-E) og/eller klopidogrel (eks. Plavix). ASA er livslang behandling som aldri bør stanses.

Ulempen med blodplatehemmende midler er at de øker risikoen for blødning under en operasjon. Forskning har imidlertid vist at risikoen for blødning er klart lavere enn risikoen for blokkering av koronararterien og utvikling av hjerteinfarkt eller i verste fall død. Derfor skal behandling med slike midler fortsette selv om du skal opereres. Unntaket kan være operasjoner i hjernen eller inne i øyet.

Vil du vite mer?