Informasjon

Venøs blodpropp i hjernen - cerebral venetrombose

Venøs blodpropp i hjernen - cerebral venetrombose - er en trombose i en av hjernens større vener. Det er en spesiell og ganske sjelden form for hjerneslag.

I blodsirkulasjonen skilles det mellom to hovedtyper blodårer, arterier og vener. Arteriene fører oksygenrikt blod fra hjertet og ut i kroppen. Venene fører oksygenfattig blod tilbake til hjertet. Den samme organiseringen finner vi i hjernen.

Blodpropp (trombose) kan oppstå både i arteriene og venene. De aller fleste oppstår på arteriesiden.

Hva er venøs blodpropp i hjernen?

Cerebralt infarkt (CT)

Venøs blodpropp i hjernen - cerebral venetrombose - er en trombose i en av hjernens større vener. Det er en spesiell form for hjerneslag. Tilstanden bør mistenkes hos enhver pasient som presenterer seg med alvorlig hodepine og brekninger uten annen underliggende sykdom.

Tilstanden er uvanlig. Vi regner at antall nye tilfeller med tilstanden er cirka 1-1,5 per 100.000 per år. Tilstanden forekommer både hos barn (hyppigst) og voksne. Blant voksne er gjennomsnittsalderen for de med cerebral venetrombose vesentlig lavere enn den er for andre typer hjerneslag. Medianalderen for kvinner er 34 år og for menn 42 år. Kvinner har noe oftere cerebral venetrombose enn menn, noe som settes i forbindelse med p-pille bruk.

Årsak

Det finnes en lang rekke risikofaktorer for å få venetrombose i hjernen. Det kan være hodeskade; legebehandling mot hjerne og ryggmarg; endringer i kroppen i forbindelse med graviditet, barsel, dehydrering; infeksjoner; forstyrrelser i kroppens blodlevringssystem (hyperkoagulable tilstander): blodsykdommer; medikamenter som p-piller, hormonbehandling og kortison. Hos ca. 85 prosent identifiseres en eller flere risikofaktorer.

Symptomer

Tilstanden presenterer seg på mange forskjellige måter. Starten kan være akutt, subakutt (65-70 prosent) eller kronisk (20 prosent). I de fleste tilfeller utvikler hodepinen seg over flere dager med tiltakende smerter. Venetrombose i hjernen kan forårsake høyt trykk inne i hodet (intrakranial hypertensjon), lokale skader på hjernevev (fokale symptomer) og det kan gi generelle utfall (encefalopati).

Høyt trykk inne i hodet vil medføre hodepine med eller uten brekninger og synsforstyrrelser. Hodepine er det hyppigste (60-90 prosent) og vanligvis det første symptomet. I noen tilfeller kan det forutgå andre symptomer og tegn med dager eller uker. Hodepinen øker gjerne på over noen dager.

Lokale hjerneskader kan utløse krampeanfall og/eller lammelser.

Tegn på generell hjerneskade kan være bevissthetsforstyrrelser og svekkede mentale funksjoner.

Diagnosen

Diagnosen kan være vanskelig å stille fordi den er så sjelden at man ikke tenker på den. Diagnosen krever bildeundersøkelser av hodet, MR eller CT med kontrastinnsprøyting i vener. 

Behandling

Hovedbehandlingen av cerebral venetrombose er bruk av blodtynnende medisin, antikoagulasjon. Slik behandling gis selv om blodproppen har ført til hjerneblødning. I starten gis behandlingen i sprøyteform (Heparin), senere gis den som tabletter (Marevan eller nyere antikoagulasjonsmidler). Anbefalt behandlingstid er 4-6 måneder. Blodproppoppløsende behandling (endovaskulær trombolytisk behandling) har dårlig effekt.

Tilleggsbehandling kan være aktuelt mot kramper, hevelse i hjernen eller samtidige infeksjoner. Hodepine som følge av økt trykk i hjernen, kan bedres ved å heve hodeenden av senga eller ved å gi et smertestillende middel.

Kirurgi kan noen ganger være en nødløsning ved manglende effekt av medisinsk behandling.

Prognose

Ved tidlig diagnose er prognosen god og full restitusjon eller mindre nevrologiske skader kan forventes hos ca. 80 prosent. Ca. 5 prosent dør i akuttfasen og dødeligheten over noe lengre tid er nær 10 prosent. Koma, kramper eller underliggende sykdom har liten innvirkning på korttidsprognosen og bør ikke begrense behandlingstilbudet. På lang sikt vil ca. 2 til 4 prosent kunne få en ny episode med venetrombose.

Omtrent 10 prosent av pasientene har vedvarende nevrologiske utfall, som språkproblemer og sensoriske og motoriske symptomer ved ettårsoppfølging. Imidlertid opplever omtrent halvparten av pasientene mer kroniske, ukarakteristiske symptomer som vedvarende hodepine, tretthet, depresjon eller diffuse nevropsykologiske problemer. 

Vil du vite mer?

  • Hjerneslag
  • Cerebral venetrombose - for helsepersonell