Informasjon

Venøs blodpropp i hjernen - cerebral venetrombose

Venøs blodpropp i hjernen - cerebral venetrombose - er en trombose i en av hjernens større vener. Det er en spesiell og ganske sjelden form for hjerneslag.

I blodsirkulasjonen skilles det mellom to hovedtyper blodårer, arterier og vener. Arteriene fører oksygenrikt blod fra hjertet og ut i kroppen. Venene fører oksygenfattig blod tilbake til hjertet. Den samme organiseringen finner vi i hjernen.

Blodpropp (trombose) kan oppstå både i arteriene og venene. De aller fleste oppstår på arteriesiden.

Hva er venøs blodpropp i hjernen?

Cerebralt infarkt media (CT)

Venøs blodpropp i hjernen - cerebral venetrombose - er en trombose i en av hjernens større vener. Det er en spesiell form for hjerneslag. Tilstanden bør mistenkes hos enhver pasient som presenterer seg med alvorlig hodepine og brekninger uten annen underliggende sykdom.

Tilstanden er uvanlig. Vi regner at antall nye tilfeller med tilstanden er færre enn 1 per 100.000 per år. Tilstanden forekommer både hos barn (hyppigst) og voksne. Blant voksne er gjennomsnittsalderen for de med cerebral venetrombose lavere enn den er for andre typer hjerneslag. Kvinner har noe oftere cerebral venetrombose enn menn, noe som settes i forbindelse med p-pille bruk.

Årsak

Det finnes en lang rekke risikofaktorer for å få venetrombose i hjernen. Det kan være hodeskade; legebehandling mot hjerne og ryggmarg; endringer i kroppen i forbindelse med graviditet, barsel, dehydrering; infeksjoner; forstyrrelser i kroppens blodlevringssystem (hyperkoagulable tilstander): blodsykdommer; medikamenter som p-piller, hormonbehandling og kortison. Hos ca. 85% identifiseres en eller flere risikofaktorer.

Symptomer

Tilstanden presenterer seg på mange forskjellige måter. Starten kan være akutt, subakutt (65-70% eller kronisk (20%). Venetrombose i hjernen kan forårsake høyt trykk inne i hodet (intrakranial hypertensjon), lokale skader på hjernevev (fokale symptomer) og det kan gi generelle utfall (encefalopati).

Høyt trykk inne i hodet vil medføre hodepine med eller uten brekninger og synsforstyrrelser. Hodepine er det hyppigste (90%) og vanligvis det første symptomet. I noen tilfeller kan det forutgå andre symptomer og tegn med dager eller uker. Hodepinen øker gjerne på over noen dager.

Lokale hjerneskader kan utløse krampeanfall og/eller lammelser.

Tegn på generell hjerneskade kan være bevissthetsforstyrrelser og svekkede mentale funksjoner.

Diagnostikk

Diagnosen kan være vanskelig å stille fordi den er så sjelden at man ikke tenker på den. Diagnosen krever bildeundersøkelser av hodet, CT og/eller MR, eventuelt med bildeopptak etter innsprøyting av kontrast i blodårer.

Behandling

Hovedbehandlingen av cerebral venetrombose er bruk av blodtynnende medisin, antikoagulasjon. Slik behandling gis selv om blodproppen har ført til hjerneblødning. I starten gis behandlingen i sprøyteform (Heparin), senere gis den som tabletter (Marevan eller nyere antikoagulasjonsmidler). Anbefalt behandlingstid er 4-6 måneder. Blodproppoppløsende behandling (endovaskulær trombolytisk behandling) kan være effektivt hos pasienter som blir dårligere tross korrekt antikoagulasjon med heparin, men slik behandling begrenses til spesialistsentre.

Tilleggsbehandling kan være aktuelt mot kramper, hevelse i hjernen eller samtidige infeksjoner. Hodepine som følge av økt trykk i hjernen, kan bedres ved å heve hodeenden av senga eller ved å gi et middel (Diamox®) som nedsettet produksjonen av den vannklare væsken som blant annet omgir hjernen.

Kirurgi kan noen ganger være en nødløsning ved mislykket medisinsk behandling.

Prognose

Ved tidlig diagnose er prognosen god og full restitusjon kan forventes hos ca. 70%. Blant de gjenværende 30% vil 1/3 dø og 2/3 får milde til moderate nevrologiske skader. Koma, kramper eller underliggende sykdom har liten innvirkning på korttidsprognosen og bør ikke begrense behandlingstilbudet. På lang sikt vil ca. 20% kunne få en ny episode med venetrombose.

Vil du vite mer?