Informasjon, tilstand

Atrieflimmer og atrieflutter

Ved atrieflimmer og atrieflutter utløses elektriske impulser fra høyre forkammer mye raskere enn normalt. Atrieflutter er en roligere variant enn atrieflimmer.

Hopp til innhold

Hva er atrieflimmer og atrieflutter?

Hjertet har et eget elektrisk ledningssystem. Fra et område i høyre forkammer (høyre atrium) utløses elektriske impulser automatisk. Disse brer seg utover i hjertet gjennom ledningssystemet til venstre forkammer og via den såkalte AV-knuten til begge hjertekamrene (ventriklene). De elektriske impulsene er nødvendige for at hjertemuskelen skal trekke seg sammen og derved utføre sin pumpefunksjon. Normalt fører én elektrisk impuls til sammentrekning av forkamrene og til én sammentrekning i hovedkamrenene, og dermed til en pulsbølge.

Hjerte - ledningssystemet
Hjerte - ledningssystemet

Ved atrieflimmer og atrieflutter utløses elektriske impulser i forkamrene (atriene) mye raskere enn normalt. Dette fører til at atriene trekker seg sammen raskere, ofte så raskt at de ikke rekker mer enn så vidt å starte på hver sammentrekning. Samtidig slipper ikke AV-knuten gjennom alle disse raske impulsene, og hovedkamrene vil derfor trekke seg sammen langsommere enn atriene. Forkammer og hovedkammer følger altså hver sin rytme. Dette gjør at hjertets pumping av blod blir mindre effektiv.

Atrieflimmer og atrieflutter har samme årsaker, forskjellen ligger i at forkammeret trekker seg raskere sammen ved atrieflimmer. 

Forekomsten av atrieflimmer har vært økende de siste tiårene, og man regner nå med at omtrent 50 000 mennesker plages av atrieflimmer eller atrieflutter i Norge. Sykdommen kan opptre hos yngre voksne, spesielt har det vært mye fokus på økt forekomst hos personer som driver utholdenhetsidrett ("birkenhjerte", "harehjerte"). Atrieflimmer er imidlertid relativt sjelden før 60-årsalderen, men finnes hos ca. 6% i aldersgruppen 65-74 år, og ca. 12% i aldersgruppen 75-84 år.

atrieflimmer
Animasjon av Atrieflimmer