KvalitetssjekkHva er atrieflimmer og atrieflutter?
Hjertet har et eget elektrisk ledningssystem. Fra et område i høyre forkammer (høyre atrium) utløses elektriske impulser automatisk. Disse brer seg utover i hjertet gjennom ledningssystemet til venstre forkammer og via den såkalte AV-knuten til begge hjertekamrene (ventriklene). De elektriske impulsene er nødvendige for at hjertemuskelen skal trekke seg sammen og derved utføre sin pumpefunksjon. Normalt fører én elektrisk impuls til én sammentrekning av forkamrene og hovedkamrene, og dermed til en pulsbølge.
Ved atrieflimmer og atrieflutter utløses elektriske impulser i forkamrene (atriene) mye raskere enn normalt. Dette fører til at atriene trekker seg sammen raskere, så raskt at de ikke rekker å fylles med nytt blod mellom hver sammentrekning. Samtidig slipper ikke AV-knuten gjennom alle disse raske impulsene, og hovedkamrene vil derfor trekke seg sammen langsommere enn atriene. Forkammer og hovedkammer følger altså hver sin rytme. Dette medfører at hjertets pumping av blod blir mindre effektiv.
Atrieflimmer og atrieflutter har samme årsaker, forskjellen ligger i at forkammeret trekker seg raskere sammen ved atrieflimmer.
Forekomsten av atrieflimmer har vært økende de siste tiårene, og man regner nå med at omtrent 50 000 mennesker plages av atrieflimmer eller atrieflutter i Norge. Sykdommen kan opptre hos yngre voksne, spesielt har det vært mye fokus på økt forekomst hos personer som driver utholdenhetsidrett ("birkenhjerte", "harehjerte"). Atrieflimmer er imidlertid relativt sjelden før 60-årsalderen, men finnes hos ca. 6% i aldersgruppen 65-74 år, og mer enn 10% i aldersgruppen 75-84 år.
