Informasjon

Behandling av hjertearytmi

Hvis du har fått diagnostisert arytmi (hjerterytmeforstyrrelse), kan behandling noen ganger være nødvendig. Vanligvis er behandling bare nødvendig hvis arytmien gir klare plager, eller hvis den medfører risiko for at du skal få en alvorligere arytmi eller en komplikasjon til arytmi.

Hopp til innhold

Vagusmanøvre

Du kan stanse en supraventrikulær takykardi ved å utføre bestemte manøvre, som å holde pusten, stramme i buken som om du sitter på do, skvette isvann i ansiktet eller hoste. Det finnes også andre manøvre som kan stanse en rask puls. Disse manøvrene påvirker nervesystemet som kontrollerer hjerteslagene (vagusnerven), og får ofte hjertet til å roe seg.

Medikamenter

Det finnes ulike medikamenter som stanser eller demper en arytmi (antiarytmika). Valg av preparat avhenger av om det er en akuttsituasjon eller langtidsbehandling. De fleste antiarytmika virker ved å nedsette hjertets hastighet på en av to måter. Den ene måten er å undertrykke aktiviteten i pacemaker-vevet som utløser de altfor raske impulsene. Den andre måten er å forsinke overføringen av raske impulser inne i hjertet.

Antiarytmika kan ha plagsomme bivirkninger. Noen ganger øker faktisk det antiarytmiske preparatet forekomsten av den arytmien det egentlig skulle behandle, og nye arytmier kan oppstå. Behandling med antiarytmika krever derfor ofte spesialisert kunnskap, og utstyr og kunnskap til å kunne behandle uventa effekter som måtte oppstå under behandlingen. I de flest tilfeller starter man derfor slik behandling i en sykehusavdeling med nødvendig utstyr og kompetanse.

Elektrisk sjokk

Hvis du har atrietakykardi, f.eks. atrieflimmer, kan legen bruke medisiner eller et elektrisk sjokk for å få hjertet ditt til å finne tilbake til sin regelmessige rytme. Ved atrieflimmer gis blodfortynnende medisin i forkant av sjokkbehandlingen for å hindre at det danner seg blodlevrer (tromber) i hjertet ditt.

Sjokkbehandlingen blir gitt under lett narkose via elektroder på brystet. Sjokket får hjertet til å stoppe opp et lite sekund. Når det slår igjen, vil det ofte gjenoppta en normal rytme. Elektrisk sjokk kan noen ganger medføre at hjertet ditt gjenvinner sin normale rytme på permanent basis, men ofte trengs antiarytmika for å opprettholde den normale rytmen over lengre tid. Atrieflimmer som har stått lenge, reagerer dårligere på slik behandling enn nyoppstått atrieflimmer.

Kateterablasjon

Ved denne prosedyren føres ett eller flere katetre gjennom blodårer inn til det indre av hjertet. Kateteret plasseres langs elektriske ledningsveier, og man kan lete seg fram til de ledningene i hjertets elektriske system som fungerer feil og fører til unormal rytme. Elektroder på katetertippen varmes opp med radiobølger. På denne måten kan man med stor presisjon ødelegge (ablasjon) de ledningene som fungerer feil. Vanligvis får dette arytmien til å opphøre, og det forebygger nye anfall med rytmeforstyrrelse. Kateterablasjon virker best i behandlingen av arytmier som skyldes en unormal ledningsvei, f.eks. atrieflimmer og Wolff-Parkinson-White syndrom.

Kateterablasjon er etter hvert blitt en trygg og effektiv behandlingsform med lite komplikasjoner. Noen ganger må inngrepet gjøres flere ganger. Det hender også at ødeleggelse av noen ledningsbaner medfører nye typer rytmeforstyrrelser - for eksempel for langsom puls. Men slike komplikasjoner skjer i færre enn 1-2% av tilfellene.

Kateterablasjon gir lite ubehag og kan utføres under en lett rus og lokalbedøvelse. Av disse grunner er kateterablasjon blitt en stadig mer brukt behandlingsmetode.

Pacemaker

Hvis du har en plagsom langsom puls (bradykardi), som ikke har en årsak som lar seg korrigere - f.eks. lavt stoffskifte eller bivirkning av en medisin - er behandlingen ofte pacemaker. En pacemaker er et lite batteridrevet apparat på størrelse med en fyrstikkeske som vanligvis implanteres under huden like nedenfor kravebeinet. En eller flere elektroder går fra pacemakeren via blodårer til det indre av høyre side av hjertet ditt. Hvis hjerterytmen din er for langsom eller hvis hjertet stanser, registrerer pacemakeren det og sender ut elektriske impulser som får hjertet ditt til å slå med en jevn, passende hastighet. Når pulsen er over et bestemt nivå, kobler pacemakeren seg ut. Pacemakeren kan programmeres slik at den er "skreddersydd" for dine behov.

Implanterbar defibrillator

Dette apparatet kan implanteres dersom du har høy risiko for å utvikle farlig ventrikkeltakykardi eller ventrikkelflimmer. Defibrillatoren (hjertestarter) er batteridrevet og implanteres like under venstre kravebein. En eller flere wirer med en elektrode på tuppen går via vener til hjertet. Defibrillatoren overvåker konstant hjerterytmen din. Hvis den oppdager at rytmen er for langsom, kan den stimulere hjertet på samme måte som en pacemaker. Hvis den oppdager ventrikkeltakykardi eller ventrikkelflimmer, sender den ut lav- eller høy-energi sjokk som re-setter hjertet til normal rytme. Dette er med andre ord en livreddende behandling for noen pasienter.

Kirurgi

Maze prosedyre. Dette inngrepet innebærer å lage en serie med kirurgiske snitt i atriene. Disse tilheler med arr som bryter ledningsnettet slik at strømmen av elektriske impulser brer seg utover på en ordnet måte fra toppen til bunnen. Inngrepet har 80-95% suksessrate, men fordi det krever åpen hjertekirurgi, reserveres den til personer som ikke får god nok effekt av annen behandling.

Ventrikkel aneurisme kirurgi. Hvis kateterablasjon og implantasjon av defibrillator ikke virker, kan kirurgi i sjeldne tilfeller være aktuelt. Det kan bety å fjerne en eventuell utposning på hjertet (aneurisme) som eventuelt er skyld i arytmien. Ved å fjerne kilden til de unormale impulsene, kan man eliminere arytmien.

Koronar bypass kirurgi. Hvis du har alvorlig koronarsykdom i tillegg til hyppige ventrikkeltakykardier, kan koronar bypass kirurgi være aktuelt. Det kan bedre blodforsyningen til hjertet og redusere tilbøyeligheten til ventrikkeltakykardi.

Vil du vite mer?

Animasjoner