Informasjon

Implanterbar hjertestarter

En implanterbar hjertestarter, en defibrillator, virker ved å oppdage og stanse farlige, unormale hjerteslag (arytmier). Hjertestarteren overvåker hjerteslagene hele tiden, og den avgir elektriske sjokk for å gjenopprette normal hjerterytme om nødvendig.

[imported]

Hopp til innhold

Hva er en implanterbar hjertestarter?

En implanterbar hjertestarter (implantable cardioverter-defibrillator = ICD) kan opereres inn i brystveggen. Hensikten med en slik hjertestarter er å redusere risikoen for å dø dersom hjertet ditt slår om til en farlig hjerterytme eller slutter å slå - en hjertestans. Du kan trenge en slik hjertestarter hvis du har anlegg for å få ventrikkeltakykardi - en livsfarlig hjerterytmeforstyrrelse - eller dersom du får ventrikkelflimmer - en tilstand der hjertet bare skjelver og ikke klarer å pumpe blod ut i kroppen, en tilstand som medfører døden hvis ikke behandling umiddelbart blir gitt.

En implanterbar hjertestarter virker ved å oppdage og stanse farlige, unormale hjerteslag (arytmier). Hjertestarteren overvåker kontinuerlig hjerteslagene dine, og den avgir elektriske sjokk for å gjenopprette normal hjerterytme om nødvendig.

Hvorfor implanteres en hjertestarter?

Du har kanskje sett på TV eller i virkeligheten at helsepersonell gir elektrosjokk til en bevisstløs pasient med hjertestans ved hjelp av to elektrodeputer som presses mot brystet. En implantert hjertestarter gjør det samme, bare innvendig i hjertet og automatisk når hjertestarteren oppdager at hjerteslagene dine er unormale.

En implanterbar hjertestarter opereres inn under huden din, vanligvis nedenfor venstre kragebein. En eller to bøyelige ledninger går fra hjertestarteren gjennom venene dine til hjertekamrene i hjertet.

Fordi den implanterte hjertestarteren hele tiden registrerer hjerterytmen din, vil den straks oppdage når det oppstår en feil i hjerterytmen, og den vil forsøke å korrigere feilen ved å sjokke hjertet.

Hvordan fungerer hjertet?

Hjertet er en muskel som veier litt mindre enn en halv kilo og er så stor som en knytteneve. Hver dag pumper hjertet ca. 7000 liter blod for å forsyne kroppens celler med oksygen og næringsstoffer.

Hvert av de fire hjertekamrene har en bestemt funksjon. Høyre forkammer mottar blod som har sirkulert i kroppen, og pumper det videre til høyre hjertekammer som så pumper det videre til lungene. Her blir karbondioksyd avgitt og oksygen tatt opp. Det oksygenrike blodet returneres så til venstre forkammer, og blir pumpet ned til venstre hjertekammer. Herfra pumpes blodet ut til hele kroppen.

Hjertet har en naturlig pacemaker (sinusknuten), som består av en gruppe celler øverst i høyre forkammer. Sinusknuten sender ut elektriske impulser som først får forkamrene til å trekke seg sammen. Deretter går impulsene gjennom et ledningssystem til hjertekamrene. Ledningssystemet forsinker impulsene, slik at forkamrene er ferdige før hjertekamrene starter sin sammentrekning.

Et normalt hjerte slår ca. 50 til 80 ganger i minuttet i gjennomsnitt i hvile.

Hvordan virker hjertestarteren?

Når hjerterytmen plutselig endres, blir rask og eventuelt uregelmessig, går det elektriske signaler via ledningene fra hjertet til hjertestarteren. Den oppfatter det som en nødsituasjon og sender elektriske impulser tilbake til hjertet. Avhengig av hva som er feil med hjerterytmen, kan hjertestarteren programmeres for ulike behandlinger:

  • Lavenergi pacing. I en slik situasjon merker du enten ingenting eller bare en svak skjelving i brystet når hjertestarteren sender svake impulser til hjertet for å korrigere mindre forstyrrelser i hjerteslagene.
  • Kardioversjon. Et kraftigere elektrisk støt avgis for å takle et alvorligere hjerterytmeproblem. Det kan kjennes som at du får et slag i brystet.
  • Defibrillering. Dette er det kraftigste elektriske støtet som kan avgis for å gjenopprette normal hjerterytme. Det oppleves smertefullt og som om du har fått et spark i brystet. Typisk varer denne smerten bare et sekunds tid, og det er sjelden ubehag etter at sjokket er over.

Vanligvis er det nok med ett elektrisk støt for å få tilbake den normale hjerterytmen. Noen ganger kan du behøve to eller flere slike støt over en 24-timers periode. Hyppige sjokk over en kort tidsperiode er bekymringsfullt, og du bør da straks søke lege. Man må da avklare hvorfor det er slik, om det er en feil med hjertestarteren eller om der er en annen underliggende medisinsk forklaring. Eventuelt om du trenger en annen form for behandling.

Hvem behøver en implanterbar hjertestarter?

Du er kandidat for en implanterbar hjertestarter dersom du har hatt en anfall med ventrikkeltakykardi, har overlevd en episode med plutselig hjertestans, eller du har besvimt som følge av unormal hjerterytme i ventriklene (hjertekamrene). Andre grunner kan være at du har hatt et hjerteinfarkt som har svekket hjertet, at hjertemuskelen er syk (kardiomyopati), eller at du har en nedarvet defekt i hjertets elektriske ledningssystem, for eksempel et såkalt langt QT-syndrom - som kan føre til ventrikkelflimmer og død selv hos unge, aktive mennesker. Andre sjeldne indikasjoner kan være Brugadas syndrom og arytmogen høyre ventrikkel dysplasi.

Hos endel pasienter med hjertesvikt og grenblokkforstyrrelse vil man kunne legge en ekstra ledning til venstre hjertekammer for å bedre hjertets funksjon.

Er implantasjonen forbundet med noen risiko?

Implantasjonen er sjelden forbundet med komplikasjoner. De vanligste problemene som kan oppstå er infeksjon der hvor hjertestarteren opereres inn, blødning og blodansamling, skader på venen der ledningene til hjertestarteren går, blødning rundt hjertet, lekkasje gjennom hjerteklaffen som ledningene går gjennom. Forskning viser at den samlede komplikasjonshyppigheten er ca. 1,5%.

Hvordan avgjør man om du trenger hjertestarter?

Flere ulike undersøkelser inngår i en slik hjerteutredning. Et hjertekardiogram (EKG) er en av standardundersøkelsene. EKG'et kan gi holdepunkter for hvilken type rytmeforstyrrelse du har. Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse som gir informasjon om hvor godt hjertet fungerer, for eksempel om det er vesentlig svekket. Elektrofysiologiske målinger brukes til å avklare om det foreligger feil i hjertets elektriske system. Holtermonitorering innebærer at du går med en EKG-opptaker på deg i 24 timer. Dersom det oppstår rytmeforstyrrelser innenfor denne perioden, vil de bli fanget opp og legene kan finne ut hva slags type rytmeforstyrrelse det er.

Det er vanskelig å identifisere hvem som har nytte av hjertestarter. Dessverre er det slik at hos de fleste oppstår hjertestans uten noe forvarsel og medfører en plutselig hjertedød.

Selve operasjonen

Implantasjonen av hjertestarteren skjer i lokalbedøvelse. Prosedyren tar vanligvis 1 til 3 timer. Under inngrepet føres en ledning inn i en av de større venene under eller nær kragebeinet, og ledes ved hjelp av røntgengjennomlysning frem til hjertet. Endene på ledningen(e) føres ned i bunnen av hjertet i hjertekamrene (ventriklene). Den andre enden av ledningen festes til sjokkgeneratoren, som vanligvis implanteres under huden like nedenfor kragebeinet.

Etter implantasjonen vil hjertelegen teste hjertestarteren og programmere den slik at den håndterer ditt spesifikke hjerterytmeproblem. Testing av hjertestarteren innebærer at man må sjokke hjertet ditt. Du vil være bedøvd når det skjer. Vanligvis ligger du 1 til 2 døgn i sykehuset etter inngrepet, og det er vanlig å sjekke hjertestarteren en eller flere ganger til under oppholdet.

Etter inngrepet kan det være litt sårt i operasjonsområdet, som kan være hovent og ømt fra noen dager til noen uker. Smertestillende vil lindre plagene. Du får ikke kjøre hjem selv fra sykehuset etter utskrivelsen.

Hva gjør du om du får et støt?

Norsk Cardiologisk Selskap anbefaler følgende:

  1. Ta det rolig og finn en plass å sitte eller ligge.
  2. Hvis du mot formodning ikke våkner straks etter behandlingen, må noen i omgivelsene ringe etter sykebil.
  3. Hvis du er våken, men føler deg uvell etter støtet, så ring kontrollsenteret (på dagtid) eller legen din. Det kan være aktuelt å ringe etter sykebil.
  4. Hvis du føler deg kjekk etter behandlingen (hvilket er det vanligste), og det ikke skjer noe mer, er det ikke nødvendig straks å kontakte noen. Derimot bør du så snart det er praktisk mulig (neste dag) ringe kontrollsenteret og fortelle om episoden.

Hjertestarteren må kontrolleres

Hjertestarteren skal kontrolleres regelmessig på det kontrollsenteret du tilhører. Legen vil kontrollere batteriets tilstand og teste ledningene til hjertet. Hjertestarteren husker alle episoder der det har vært gitt støt, registrerer EKG fra hendelsen, slik at legen kan skrive ut detaljer om hjerterytmen. Hendelsene kan analyseres og programmeringen justeres slik at hjertestarteren kan fungere best mulig. Særlig er det viktig å justere hjertestarteren hvis den har gitt et unødvendig støt.

Hjertestarteren vil ved kontrollene "si i fra" i god tid om når batteriet begynner å bli oppbrukt og må skiftes. Noen typer vil varsle med piping. Ved generatorskifte er det vanligvis bare nødvendig med et kort sykehusopphold. Et inngrep av en par timers varighet er normalt for skiftet. Vanligvis blir bare generatoren skiftet, mens ledningen til hjertet beholdes. Inngrepet avsluttes med en test i narkose som ved den første innleggelsen. Batteriet har en varighet på ca. 7 år.

Er hjertestarteren til nytte?

Hjertestarter er blitt standardbehandling hos enhver som har overlevd en hjertestans, og den brukes også i økende grad blant pasienter som har høy risiko for plutselig hjertedød. Forskning viser at om du har implantert en hjertestarter, så minsker risikoen for hjertestans klart sammenlignet med medikamentell behandling.

En implantert hjertestarter må du ha for resten av livet. Selv om de elektriske sjokkene er ubehagelige, så er de et bevis på at hjertestarteren virker og at den beskytter deg mot plutselig død.

Hvordan kan jeg leve med en implantert hjertestarter?

Mest sannynlig kan du gjenoppta et normalt liv etter inngrepet. Du kan være fysisk aktiv, arbeide, ha sex. De første fire ukene etter operasjonen bør du imidlertid unngå tunge fysiske aktiviteter, tunge løft, deltakelse i kontaktidretter.

Problemer med hjertestarteren som følge av interferens med andre elektriske artikler, er sjelden.

  • Det tilrås likevel at du unngår å plassere en påslått mobiltelefon nærmere enn ca. 15 cm fra hjertestarteren. Det er en fordel å holde telefonen til det motsatte øret, og ikke ha den i jakken/beltet på den siden hjertestarteren ligger. Husk at den er like aktiv når du ikke snakker i den.
  • I sikkerhetskontrollen på flyplasser vil hjertestarteren utløse alarm. Du bør derfor være utstyrt med et bevis på at du har en hjertestarter.
  • Håndholdte metalldetektorer kan interferere med hjertestarteren. Scanningen bør derfor pågå i kortere tid enn 30 sekunder i området over starteren.
  • MR-undersøkelse kan påvirke hjertestarteren, og legen må vurdere nøye om MR-undersøkelsen er gjennomførbar.
  • Hold minst en avstand på 0,5 m fra kraftgeneratorer.

Mikrobølgeovner, TV, fjernkontroller, radioer, MP3-spillere, elektriske tepper, barbermaskiner og elektriske driller innebærer liten eller ingen risiko.

Hva med bilkjøring?

Bilkjøring er ikke tillatt med hjertestarter. Kombinasjonen av hjerterytmeforstyrrelser og sjokk kan føre til besvimelse, noe som er farlig når du kjører. Sykehuset er pålagt å sende melding til fylkeslegen, som så vil be deg levere inn sertifikatet. Hvis du ikke har noen episoder i løpet av ett år, kan du søke om dispensasjon fra regelen og få sertifikatet tilbake.

Vil du vite mer?