Informasjon

Hjertets elektriske system

Effektiv blodsirkulasjon krever en rytmisk samordning av forkamrene (atriene) og hjertekamrene (ventriklene) for å få best mulig pumpeeffekt. I tillegg kreves det god kontroll over pulsen, dvs. hastigheten på hjerteslagene. Samordningen av disse to mekanismene utføres via hjertets elektriske system.

Hva er hjertets elektriske system?

Hjerte innvendig
Hjerte innvendig

Hjertet er inndelt i fire kammer med to kammer på høyre og to kammer på venstre side. På hver side er det et forkammer (atrium) og et hjertekammer (ventrikkel) som samarbeider om å pumpe blodet ut i kretsløpet. Kamrene på høyre side pumper blodet ut i lungekretsløpet, og kamrene på venstre side pumper blodet ut i det store kretsløpet via hovedpulsåren (aorta). I forbindelse med et enkelt hjerteslag fungerer de to kamrene på samme side som to pumper. Først trekker de mindre atriene seg sammen og fyller de avslappede ventriklene med blod. Like etter trekker de kraftige ventriklene seg sammen og presser ut blod i kretsløpene samtidig som klaffene til atriene lukkes. Effektiv blodsirkulasjon krever en rytmisk samordning av atriene og ventriklene for å få best mulig pumpeeffekt. I tillegg kreves det god kontroll over pulsen, dvs. hastigheten på hjerteslagene, som normalt er 60-100 slag per minutt når kroppen er i hvile. Samordningen av disse to mekanismene utføres via hjertets elektriske system. Dette systemet fungerer som et tre-trinns system.

Sinusknuten - start av elektrisk impuls

Hjertets elektriske system

Hvert hjerteslag oppstår normalt i en spesialisert gruppe celler som kalles sinusknuten. Den befinner seg i øvre del av høyre atrium og er hjertets naturlige pacemaker, dvs. det er den som gir startsignalet for hvert nytt hjerteslag. Sinusknuten har evnen til regelmessig å utløse elektriske impulser, som er starten på et hjerteslag. Andre celler i hjertet har også denne egenskapen, men de er normalt ikke aktive når sinusknuten gjør jobben sin og bestemmer hastigheten på hjerteslagene. Legene betegner den normale hjerterytmen som normal sinusrytme.

Ledningsnettet og utbredelsen av den elektriske impulsen

Fra sinusknuten brer elektriske impulser seg gjennom hjertet. Når en impuls passerer, trekker hjertemuskelfibrene seg sammen. Ved et normalt hjerteslag brer impulsen seg først ut i høyre, deretter i venstre atrium. Etter å ha aktivert atriene fra topp til bunn, fortsetter impulsen gjennom AV-knuten (den atrioventrikulære knuten) som befinner seg sentralt i hjertet. AV-knuten er normalt bare et knutepunkt i det elektriske systemet mellom atriene og ventriklene. Impulsen forsinkes ca. et tidels sekund i AV-knuten slik at atriene får tid til å fylle ventriklene med blod. Fra AV-knuten brer impulsen seg langs to elektriske ledningsveier (høyre og venstre ledningsbunt), som brer impulsen utover i høyre og venstre ventrikkel.

Avslapping og elektrisk oppladning

Hver celle i hjertet som bidrar til utbredelsen av hjertets elektriske impulser, har to elektriske tilstander: en ladet (polarisert) tilstand og en utladet (depolarisert) tilstand. I den polariserte tilstanden er hjertecellene klare og i stand til å lede den elektriske impulsen som vil føre til et hjerteslag. Etter et hjerteslag er cellene i en utladet fase, før de igjen lades opp og er klare for et nytt hjerteslag. I den utladete fasen (refraktærfasen) er hjertecellene ute av stand til å ta imot og lede en impuls videre i hjertet.

Skader på det elektriske systemet i hjertet

Hjerte med angina

Hos en frisk person med et normalt og friskt hjerte, er det elektriske systemet stabilt og robust, og sikrer en hjerterytme som er tilpasset de krav som kroppen setter. Ved fysisk aktivitet øker aktiviteten i det elektriske systemet, og pulsen blir raskere. I hvile dempes den elektriske aktiviteten, og hjertet sår langsommere. Men dette systemet kan forstyrres og føre til feilfunksjoner på grunn av ytre faktorer, eller på grunn av sykdommer i hjertet. Det kan for eksempel være et elektrisk sjokk eller bruk av ulovlige rusmidler. Sykdommer som fører til endringer i hjertemuskelen, eller som direkte påvirker ledningssystemet, kan føre til ulike former for hjerte-rytmeforstyrrelser. Såkalt koronar hjertesykdom (angina pektoris eller hjerteinfarkt) fører til oksygenmangel i deler av hjertemuskelen, og vil ofte føre til endringer i ledningssystmet, og derved disponere for ulike former for rytmeforstyrrelser.

Vil du vite mer?