Informasjon

Supraventrikulær takykardi (SVT), hurtig forkammerrytme

Hurtig forkammerrytme er den vanligste rytmeforstyrrelsen i hjertet, og den omfatter flere ulike rytmeforstyrrelser.

Temaside om Korona

Hva forårsaker hjertearytmi?

Hjerte - innvendig
Hjerte - innvendig

Hjertet er inndelt i fire kammer med to kammer på høyre og to kammer på venstre side. På hver side er det et forkammer (atrium) og et hjertekammer (ventrikkel) som samarbeider om å pumpe blodet ut i kretsløpet. Kamrene på høyre side pumper blodet ut i lungekretsløpet, og kamrene på venstre side pumper blodet ut i det store kretsløpet.

Hva er supraventrikulær takykardi (SVT)?

Ved hvert hjerteslag fungerer de to kamrene på samme side som to pumper. Først trekker de mindre forkamrene seg sammen og fyller de avslappede hjertekamrene med blod. Like etter trekker de kraftige hjertekamrene seg sammen og pumper blod ut i kretsløpene samtidig som klaffene til forkamrene lukkes, og forkamrene fylles med blod igjen. Effektiv blodsirkulasjon krever en rytmisk samordning av forkamrene og hjertekamrene for å få best mulig pumpeeffekt. I tillegg kreves det god kontroll over pulsen, dvs. hastigheten på hjerteslagene, som normalt er 60-100 slag per minutt når kroppen er i hvile. Samordningen av disse to mekanismene utføres via hjertets elektriske system. Du kan lese om hjertets elektriske system her.

SVT er den vanligste rytmeforstyrrelsen i hjertet, og den omfatter flere ulike rytmeforstyrrelser. Høy puls på grunn av unormalt rask forkammerrytme er en mer folkelig betegnelse på supraventrikulær takykardi. Supraventrikulær betyr den delen av hjertet som utgjøres av forkamrene (atriene), mens den øvrige delen av hjertet er hjertekamrene (ventriklene). Takykardi betyr at hjertet slår raskt, pulsen er høy. Dersom antall hjerteslag er mindre enn 200 per minutt, vil forkammer og hjertekammer vanligvis trekke seg sammen i normal rekkefølge. En slik tilstand kan oppleves ubehagelig, men den er oftest ufarlig. Forbigående anfall med slik hurtig puls kalles paroksysmal (anfallsvis) supraventrikulær takykardi.

atrietakykardi

Det er viktig at hjertekamrene og forkamrene er synkroniserte, det vil si at de slår i samme rytme. Dersom forkamrene pumper svært hurtig, kan det ved noen rytmeforstyrrelser være vanskelig for hjertekamrene å henge med. Da kan den situasjonen oppstå at de to delene av hjertet arbeider uavhengige av hverandre. Om det skjer, vil hjertet pumpe mindre effektivt, og det kan være nødvendig med behandling for å gjenopprette en felles rytme. Atrieflimmer og atrieflutter er eksempler på en slik tilstand.

Mekanisme

De elektriske signalene som styrer sammentrekningene i hjertet, oppstår normalt i et senter i hjertets høyre forkammer som kalles "SA-knuten". Av og til kan andre områder i forkammeret utløse elektriske signaler og "utkonkurrere" SA-knuten for en periode. Dette skjer bare dersom disse ekstra signalene kommer raskere enn signalene fra SA-knuten. Resultatet blir at forkamrene og resten av hjertet slår hurtigere - det oppstår anfall med supraventrikulær takykardi.

Hjertets elektriske system
Hjertets elektriske system

Ofte vet vi ikke hva som utløser anfall med hurtig forkammerrytme. Det kan være sykdom i selve hjertet, men hjerterytmen kan også påvirkes av nervesignaler til hjertet og hormoner i blodet. Både fysisk og psykisk stress kan utløse rytmeforstyrrelse.

De fleste som plages av anfallsvis rask hjerterytme, lever normale liv uten noen form for begrensninger. Men noen kan også ha underliggende hjertesykdom som trenger behandling. Anfall med hurtig forkammerrytme kan ramme alle, fra friske barn og ungdommer til hjertesyke eldre.

Årsaker

En rekke tilstander kan knyttes til unormal hjerterytme, men følgende er blant de vanligste årsakene:

Symptomer

Alle kan rammes av rask hjerterytme. Noen merker ingenting eller kun antydning til hjertebank. Andre kan ha uttalte symptomer med brystsmerter, tung pust og svakhetsfølelse. Hos personer som har en underliggende hjertesykdom, for eksempel sviktende hjertefunksjon etter tidligere hjerteinfarkt, kan en rytmeforstyrrelse i forkammeret være en stor belastning og kreve intens behandling.

I en større undersøkelse av mange pasienter med anfall med supraventrikulær takykardi fant man følgende forekomst av symptomer: Hjertebank (96 prosent), svimmelhet (75prosent), kortpusthet (47 prosent), brystsmerter (35 prosent), slapphet (23 prosent), besvimelsestendens (20 prosent), svetting (17 prosent), kvalme (13 prosent). Noen kan merke økt trang til å late vannet etter anfallet. Mange blir naturlig nok bekymret og engstelige under et slikt anfall.

Hos noen er denne endringen i hjerterytme noe som kommer plutselig, og som forsvinner av seg selv i løpet av få minutter. Andre kan gå med anfall med rask puls i flere dager.

Når bør du oppsøke lege?

Om du opplever tegn som hurtig hjerterytme i kombinasjon med svimmelhet og/eller besvimelsestendens, brystsmerter eller åndenød, bør du oppsøke lege raskest mulig. Ikke forsøk å kjøre til sykehuset på egen hånd. Ring 113 og be om hjelp.

Raske forkammerrytmer er sjeldent livstruende, unntaket er hvis du har annen alvorlig hjertesykdom. Du bør kontakte helsepersonell dersom det er første gangen du opplever fenomenet, og symptomene varer lengre enn noen få minutter. Hvis du har hatt liknende episoder tidligere, men anfallet denne gangen varer lengre eller er mer plagsomt enn før, bør du også søke hjelp.

Diagnostikk

Ved plagsomme og hyppige plager bør du utredes slik at man finner ut hvilken rytmeforstyrrelse det dreier seg om. En rekke undersøkelser kan være aktuelle.

EKG

Dette er en smertefri og rask undersøkelse som kartlegger den elektriske aktiviteten i hjertet ditt. Det gjøres ved at elektroder festes til huden på brystkassen, armene og beina. Undersøkelsen viser om du har en pågående rytmeforstyrrelse, og den kan i noen tilfeller også påvise årsaken til en slik forstyrrelse. Denne undersøkelsen kan gjøres hos allmennlegen, og den kan i mange tilfeller være den eneste undersøkelsen som er nødvendig. 

24-timers EKG

I mange tilfeller er den unormale hjerterytmen noe som kommer og går, og i slike tilfeller kan det være vanskelig å få tatt et EKG under anfall. Det kan være nyttig å få registrert anfallet med EKG, og for å øke sjansen for å "fange opp" anfallet, kan man sette på deg EKG-utstyr som du går med i flere døgn. Dette kalles Holter-monitorering, og innebærer at du får koplet på et EKG-apparat som registrerer hjerterytmen din mens du er i vanlig aktivitet. Du vil også bli bedt om å føre "dagbok" mens apparatet er koplet på, slik at man kan se om det er samsvar mellom dine subjektive plager og eventuelle EKG-endringer, og om det er særskilte aktiviteter som utløser episodene.

Belastnings-EKG

Denne undersøkelsen utføres ved at man først tar et EKG i hvile, deretter tas EKG mens hjertet belastes ved at du går på en tredemølle eller sykler på en ergometersykkel. Dersom du ikke er i stand til å belaste hjertet gjennom fysisk aktivitet, kan det gis et legemiddel som kortvarig belaster hjertet. 

Ekkokardiografi

Dette er en ultralydundersøkelse av hjertet. Ved hjelp av en liten håndholdt sender/mottaker av ultralyd på brystkassen din, får man fremstilt bilder av hjertet på en skjerm. Legen kan ved hjelp av bildene bedømme hvor godt hjertet ditt pumper, om det er områder i hjertemuskelen som ikke fungerer normalt og om klaffene i hjertet virker som de skal. I noen tilfeller kan denne undersøkelsen være nødvendig å gjøre via spiserøret (transøsofageal ekkokardiografi) for å få et mer fullstendig bilde.

Hjertekateterisering og koronar angiografi

Slike undersøkelser er nødvendige dersom du opplever symptomer som brystsmerter, åndenød, bevissthetstap og man mistenker sykdom i kransårene (angina pektoris eller hjerteinfarkt). Dette er undersøkelser som gjøres i lokalbedøvelse med innstikk via en blodåre på underarmen, eventuelt i lysken. Undersøkelsen gir legen mulighet til å vurdere kransårene rundt hjertet og blodstrømmen gjennom hjertet.

Elektrofysiologiske tester

Hvis man finner tegn til feil på hjertets elektriske ledningssystem, kan det være påkrevd å gjøre grundigere undersøkelser av ledningssystemet. Dette er undersøkelser som gjøres ved at flere små sensorer plasseres i hjertekamrene dine via et kateter (les mer om dette under hjertekateterisering), og disse sensorene registrerer den elektriske aktiviteten i hjertet ditt. Undersøkelsen gjøres i lokalbedøvelse. Ofte foretas radiofrekvensablasjon samtidig (les mer om det senere).

Egenbehandling ved anfall

I de fleste tilfeller er den hurtige hjerterytmen ufarlig, og anfallet går over av seg selv uten behandling. Noen former for hurtig hjerterytme kan imidlertid være skadelige og kreve behandling.

Noen ganger er anfallene plagsomme og langvarige. Hvis legen din har konstatert at det dreier seg om en ufarlig rytmeforstyrrelse, finnes det enkle tiltak du selv kan forsøke for å stanse anfallet.

En enkel, rask og trygg måte å kupere slike anfall på, er ved å utføre en såkalt Valsalva manøver. Det innebærer at du setter deg halvt tilbakelent og presser ut buken i ca. 15 sekunder (du trykker som om du blåser opp en hard ballong). Straks du er ferdig, legger du deg ned på ryggen, hever bena og lar dem hvile på et armlene eller liknende slik at bena danner en vinkel på ca. 45 grader i hoften. Ikke alle lykkes med å kupere anfallet på denne måten, men ca. halvparten opplever at anfallet går over i løpet av ett minutt.

Andre tiltak du kan prøve er:

  • Hold pusten i noen sekunder
  • Eventuelt framkall brekningsfornemmelse ved å stikke en finger i halsen

Dersom disse tiltakene ikke fører frem, kan du prøve å legge deg ned og slappe av og trekke pusten dypt og sakte noen ganger. Dette kan være nok til at hjertet bremser opp. Dersom symptomene vedvarer og er sjenerende, bør du transporteres til et sykehus. Også hyppige og kortvarige anfall bør vurderes av lege.

Enkle livsstilsråd

Enkle tilpasninger i dagliglivet kan også være fornuftig med tanke på å oppnå kontroll over situasjonen:

  • Lær deg å telle pulsslagene dine, samt å kontrollere om pulsen er jevn. Normalt er pulsen regelmessig og slår med 50-100 slag i minuttet
  • Mosjoner regelmessig. Det å være i god fysisk form gjør hjertet ditt sterkere og sørger blant annet for at du får et lavere blodtrykk og roligere hjerterytme
  • Lær deg mestringsteknikker for å senke stressnivået ditt. Teknikker som meditasjon og biofeedback kan være gunstig, men det å lære seg å slappe av i musklene og å puste dypt og rolig er ofte nok
  • Dersom du lider av andre sykdommer eller tilstander, bør du forsøke å oppnå best mulig kontroll over disse gjennom å følge legens råd
  • Stump røyken!
  • Unngå narkotiske stoffer og ulovlige legemiddel, de fleste av disse stimulerer hjertet ditt
  • Dersom du er overvektig, bør du tilstrebe å gå ned i vekt. Overvekt presser hjertet ditt til å jobbe hardere
  • Prøv å holde et sunt kosthold med lite sukker, mettet fett, kolesterol og salt
  • Reduser alkoholforbruket dersom det er for høyt. Inntak av mer enn to glass vin eller tilsvarende bør kun skje unntaksvis
  • Be legen din kontrollere at ingen av dine medisiner påvirker hjerterytmen din, dette gjelder også ikke reseptbelagte medisiner og naturmedisin

Medisinsk behandling

Mange ulike mekanismer kan være årsak til din hurtige hjerterytme, noe som også innebærer at det finnes mange måter å gjenopprette normal hjerterytme på. Dersom du har lavt blodtrykk, brystsmerter eller et sviktende hjerte, betraktes tilstanden som ustabil, og du bør behandles på sykehus, kanskje trenger du et elektrisk støt for å gjenopprette normal rytme.

Akuttbehandling

Hvis legen finner at helsetilstanden din er stabil, kan han eller hun forsøke følgende:

  • Be deg prøve å holde pusten, eventuelt hoste, ev. stramme magesmusklene (jfr. ovenfor)
  • Gi lett massasje mot halsen din. Dette er et tiltak som kun bør utføres av helsepersonell og under kontrollerte betingelser
  • En rekke medisiner kan bremse hjertet ditt. Disse gis som regel rett i blodet (intravenøst)

Senere behandling i akuttfasen

Dersom medisin heller ikke har effekt, eller rask overgang til normal rytme anses som viktig, kan såkalt elektrokonvertering (elektrisk strømstøt) utført i narkose, være et alternativ.

Langtidsbehandling

Dersom du har hyppige og plagsomme anfall, og medisin hjelper, kan du bruke slik medisin fast for å unngå anfall. Det finnes flere ulike medisiner til dette formålet. Dersom det viser seg at medisinen ikke hjelper, eller du har plagsomme bivirkninger av medisinen, bør du henvises til spesialist for å vurdere radiofrekvensablasjon.

Radiofrekvensablasjon

Dersom den hurtige hjerterytmen din skyldes unormale elektriske rytmesentra eller baner i hjertet ditt, kan det være nødvendig å "brenne av" disse punktene/banene i hjertet. Dette gjøres ved at man fører et kateter via blodårene dine og inn til hjertet, for så å ødelegge akkurat de små punktene som forårsaker de uregelmessige hjerteslagene. Dette gjøres vanligvis i lokalbedøvelse.

Prognose

Anfall med supraventrikulær takykardi kan starte plutselig og vare i sekunder eller dager. I noen tilfeller kommer anfallene om igjen og om igjen. I blant skjer spontanhelbredelse; spesielt barn kan vokse av seg slike rytmeforstyrrelser.

Unntaksvis kan slike anfall medføre hjertesvikt og hjerteinfarkt hvis hjertefunksjonen i utgangspunktet er dårlig, f.eks. hos eldre mennesker. 

Prognosen er generelt god, men den vil ved eksisterende hjertesykdom avhenge av den underliggende sykdom.

Vil du vite mer?