Informasjon

Syk-sinus-syndrom

Syk-sinus-syndrom er egentlig navnet på flere tilstander der sinusknuten ikke fungerer som den skal. Det fører til at hjertefrekvensen din kan bli for langsom eller for hurtig.

Hopp til innhold

Hva er sinusknuten?

Ledningesystemet i hjertet
Ledningesystemet i hjertet

Hjertet består av fire kammer, to forkammer (atrier) og to hjertekammer (ventrikler). I høyre forkammer befinner sinusknuten seg. Sinusknuten er hjertets "pacemaker". Den utløser elektriske impulser (ca. 60-70 ganger per minutt når vi er i hvile) som brer seg utover i hjertet gjennom et elektrisk ledningsnett. En slik elektrisk impuls får hjertet til å trekke seg sammen og pumpe blod ut i blodomløpet. Sinusknuten sørger for at hjerterytmen er stabil. Ved behov kan den øke hjertefrekvensen, og dermed pulsen, som f.eks. ved fysiske anstrengelser

Hva er syk-sinus-syndrom?

Syk-sinus-syndrom er egentlig navnet på flere tilstander der sinusknuten ikke fungerer som den skal. Det fører til at hjertefrekvensen din kan bli for langsom eller for hurtig.

Amerikanske tall tyder på at 1 av 600 med hjerteproblemer har syk-sinus-syndrom. Vanligvis er de som får tilstanden over 60 år. Kvinner får tilstanden omtrent like ofte som menn.

Diagnostikk

Noen mennesker med syk-sinus-syndrom er uten plager, eller har bare milde tegn på sykdom. Andre har symptomer som kommer og går, eller plages hele tiden. Eksempler på mulige symptomer:

  • Gjentatte opplevelser av at du føler du holder på å besvime, eller at du faktisk besvimer uten annen kjent grunn
  • Følelse av at hjertet slår uregelmessig, eller at det slår for raskt eller for langsomt. Ved å telle pulsen kan du registrere at pulsen i hvile er langsommere (ev. raskere) enn det den pleier å være
  • Svimmelhet
  • Brystsmerter eller kortpusthet

Legen kan påvise syk-sinus-syndrom gjennom tester. Den viktigste er EKG, et elektrokardiogram. EKG'et viser hjertets elektriske aktivitet, og kan påvise de rytmeforstyrrelsene som er typiske for syk-sinus-syndrom. Ofte er det imidlertid slik at rytmeforstyrrelsene kun kommer av og til. Da er man heldig hvis det fanges opp på et hvile-EKG. I et forsøk på å påvise disse rytmeforstyrrelsene vil det være aktuelt å sette på deg utstyr som registrerer hjerterytmen din over 24 timer (såkalt Holter monitorering). Du vil også bli bedt om å skrive opp tidspunkt for når du eventuelt får anfall med uvelhet eller urolig hjerte mens Holter monitoreringen pågår. I ettertid vil legene da kunne se om anfallene dine sammenfaller med eventuelle rytmeforstyrrelser på EKG-opptaket.

Andre medisinske tilstander kan også forårsake syk-sinus-syndrom, så det er derfor viktig å foreta en grundig undersøkelse av deg for å påvise eventuelle slike underliggende årsaker.

Behandling

De fleste som får symptomer eller plager på grunn av syk-sinus-syndrom trenger å få satt inn en kunstig pacemaker. En pacemaker består av en elektrode som plasseres innvendig i hjertet, og som står i forbindelse med et batteri på utsiden av kroppen. Batteriet opereres inn under huden på brystet ditt. Pacemakeren erstatter den syke sinusknuten, og gir hjertet signaler som stimulerer hjertet til å pumpe regelmessig. Det kan også være aktuelt å gi deg medisin i tillegg til pacemakeren dersom hjertet ditt slår for hurtig. Legen må kritisk vurdere de medisinene du eventuelt bruker fordi enkelte medisiner virker ugunstig på syk-sinus-syndrom.

Ved syk-sinus-syndrom er det økt risiko for å få flimmer av forkammeret. Hos pasienter hvor det registreres anfall av flimmer, anbefales å bruke blodfortynnende medisin for å forebygge hjerneslag.

Vil du vite mer?