Atrieflimmer
Hurtige og uregelmessige sammentrekninger av atriene er den vanligste arytmien og kalles atrieflimmer. Atrieflimmer er sjelden før 60-årsalderen, men finnes hos 6-8 prosent i 70-årsalderen, og hos 10 prosent av 80-åringer. Slitasje på hjertet gjør at tilstanden oppstår med økt hyppighet med økende alder.
I forbindelse med atrieflimmer er den elektriske aktiviteten i atriene ikke samordnet. Atriene slår så raskt, 300-600 slag per minutt, at de tilsynelatende skjelver (flimrer). AV-knuten mellom atriene og ventriklene fungerer som en bremse og en døråpner, og den slipper bare en brøkdel av impulsene gjennom. Dette medfører at pulsen ved atriefliemmer kan være fra 60-80 slag per minutt helt opp til 150 slag per minutt eller mer. I tillegg ankommer atrieimpulsene til ventriklene med uregelmessige mellomrom, noe som gir uregelmessig puls.
Atrieflimmer kan komme som anfall og vare fra få minutter til timer eller dager eller mer, før det slår over til regelmessig hjerterytme (sinusrytme). Atrieflimmer kan også være kronisk og være et kontinuerlig problem.
Atrieflimmer er sjelden en livstruende arytmi, men over tid kan det øke risiko for andre alvorlige tilstander, som hjerneslag eller hjertesvikt.