Informasjon

Wolff-Parkinson-White (WPW) syndrom

WPW er en hjerterytmeforstyrrelse som skyldes at det finnes "ekstra" ledninger mellom forkamrene (atriene) og hjertekamrene (ventriklene). Disse ekstraledningene gjør at elektriske impulser forplanter seg raskere til ventriklene - noe som kan skape problem.

Temaside om Korona

Hva er arytmi?

Hjerte - ledningssystemet

Hjerteslagene styres av elektriske signaler som normalt oppstår i høyre forkammer (atrium), passerer via elektriske ledninger i hjertemuskulaturen til AV-knuten, som befinner seg mellom atriene og hjertekamrene (ventriklene). Fra AV-knuten spres impulsene via ledningsnettet i hjertekammerne. Hjerterytmeproblemer, arytmier, opptrer når de elektriske impulsene i hjertet ditt ikke oppstår eller sendes ut på regelmessig og normal måte. Det kan medføre at hjertet ditt slår for fort, for langsomt eller uregelmessig, og pulsen blir da rask, langsom eller uregelmessig. 

Hjertearytmier kan forekomme ved feilfunksjon i enhver del av hjertets elektriske system. Det er vanlig å inndele arytmier ut fra hvor i hjertet de oppstår (i atriene eller ventriklene) og hastigheten på hjerteslagene.

  • Takykardi betyr hurtig puls - det vil si mer enn 100 slag per minutt
  • Bradykardi betyr langsom puls - en hvilepuls under 60 slag per minutt

Ikke alle takykardier eller bradykardier betyr sykdom. I forbindelse med fysisk belastning er det normalt at det oppstår takykardi for å sikre at vevene dine får nok oksygenrikt blod. Og motsatt har ofte idrettsutøvere en hvilepuls under 60 slag per minutt fordi hjertene deres arbeider så effektivt (pumper mye blod med hvert hjerteslag).

Hva er Wolff-Parkinson-White syndrom?

Dette er en hjerterytmeforstyrrelse som skyldes at det finnes "ekstra" ledninger mellom atriene og ventriklene. Disse ekstraledningene er en "snarvei" mellom atriene og ventriklene. Elektriske impulser som følger disse ledningene, kommer til ventriklene tidligere enn de impulsene som følger de vanlige ledningsveiene. Denne situasjonen disponerer for anfall med hurtig puls (takykardi).

WPW-syndrom kalles tilstanden dersom det på EKG er funnet en ekstra ledningsbunt, og dette i tillegg har ført til anfall med unormalt hurtig hjerteaktivitet.

Pasienter med WPW-syndrom har økt risiko for alvorlige rytmeforstyrrelser. Spesielt farlig kan det være dersom de også får flimmer av forkamrene (atrieflutter eller atrieflimmer). I sjeldne tilfeller kan det føre til plutselig død.

WPW-forandringer på EKG  finnes hos ca. 0,15-0,25 prosent av befolkningen. Blant disse har 60-70 prosent ingen tegn på hjertesykdom utover EKG-forandringene. Tilstanden finnes hyppigst hos menn (60-70 prosent). Typisk er de med tilstanden unge og ellers friske individer. Selv om tilstanden kan forekomme i alle aldre, oppdages den oftest hos barn og unge voksne som søker medisinsk hjelp for uregelmessig hjerterytme. Hos noen oppdages forandringene tilfeldig dersom det tas EKG av annen grunn.  

Symptomer

WPW-syndrom gir ingen symptomer utenom eventuelle anfall. Anfallene utløses hos noen ved anstrengelse eller stress, men anfallene kan også komme helt uten foranledning. Under anfallet er det typisk med en puls på 200-250 slag per minutt, og ofte er blodtrykket lavt. Du kan merke alt fra mildt ubehag i brystet eller hjertebank, til alvorlige pusteproblemer og eventuelt besvimelse. 

Ved legeundersøkelsen utenom anfall gir WPW ingen spesifikke funn. 

Diagnostikk

WPW-syndrom

EKG er den avgjørende undersøkelsen. Tolkningen av funnene er imidlertid ofte så vanskelig at diagnosen noen ganger må stilles av en hjertespesialist. EKG kan variere fra et typisk funn av en "elektrisk snarvei" til helt normale forhold. Det er altså en risiko for at diagnosen ikke oppdages ved EKG.

Unntaksvis er det nødvendig å foreta hjertekateterisering og utføre elektriske målinger i hjertet.

Behandling

Målet med behandlingen er å kurere akutte anfall samt å forebygge nye anfall.

I akuttsituasjoner kan det være nødvendig å gi et elektrisk støt for å få hjertet tilbake til en stabil rytme. Medikamenter kan være aktuelle både for å forebygge og behandle anfall.

Men hvis du er påvirket - f.eks. blir svimmel og tungpust under anfallet, eller det er risiko for farlige rytmeforstyrrelser, eller dersom du er hyppig plaget av anfall, anbefales behandling med det som heter radiofrekvensablasjon. Det er en behandlingsmetode som utføres i forbindelse med hjertekateterisering, og der legene lokaliserer "ekstraledningene" og brenner dem over. Resultatene er vellykket for over 98% av barn og unge som behandles, og bør foretrekkes framfor medikamentell behandling. Komplikasjoner er sjeldne, mindre enn 2%.

Prognose

Pasienter med WPW har en god prognose når de behandles med ablasjon av de ekstra ledningene.

Det finnes lite data på dødeligheten av de rytmeforstyrrelsene som kan oppstå, men dødsfall er sjelden også hos de som ikke er behandlet med ablasjon. 

Vil du vite mer?