Medikamentell behandling av høyt blodtrykk

Skadevirkninger av høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk, hypertensjon, betyr at trykket i kroppens pulsårer er høyere enn det som defineres som normalt. Det systoliske trykket, overtrykket, er over 140 mm Hg, og/eller det diastoliske trykket, undertrykket, er høyere enn 90 mm Hg. Vanligvis er ikke høyt blodtrykk noen akutt tilstand. Dersom trykket ikke er svært forhøyet, er det som regel ingen symptomer. Likevel er høyt blodtrykk uheldig for kroppen.

Høyt blodtrykk aksellererer åreforkalkningen (aterosklerosen) i pulsårene (arteriene). Skadevirkningene skjer i det stille gjennom mange år og kan ende opp med f.eks hjerteinfarkt eller hjerneslag. Høyt blodtrykk er et stort helseproblem i den vestlige verden, og det er nært knyttet opp mot såkalte livsstilssykdommer som f.eks diabetes type 2 og fedme. 

Heldigvis er det mange tiltak som kan motvirke de skadelige effektene høyt blodtrykk har på kroppen. Ofte er det nødvendig å bruke medisiner som senker trykket. Enda viktigere er imidlertid de tiltakene du gjør selv. For enkelte kan det være nødvendig med vesentlige livsstilsendringer.

Ettersom de fleste med høyt blodtrykk ikke har noen symptomer og føler seg friske, kan det være vanskelig å motivere seg for behandling og livsstilsendringer. Da er det viktig å tenke på at belønningen ikke bare er utsikter for et lengre liv, men også bedret livskvalitet.

Generelt om behandling

All behandling av høyt blodtrykk har som mål å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og tidlig død. Blodtrykk er bare en av flere faktorer som påvirker denne risikoen. Andre faktorer som har stor betydning for hjerte- og karsykdom, er fedme, røyking, lite mosjon og mye fettstoff i blodet. Vi kaller dette risikofaktorer for utvikling av hjerte- og karsykdom.

Her kan du beregne din totalrisiko for død av hjertekarsykdom.

For å redusere risikoen for å få hjerte- og karsykdom bør så mange som mulig av risikofaktorene fjernes eller begrenses. Behandlingen av høyt blodtrykk består derfor av mer enn å redusere blodtrykket. Like viktig er det å ha et sunt kosthold med mye frukt, grønnsaker og fisk, og lite fett og karbohydrat, drive regelmessig mosjon og ikke røyke.

Blodtrykket bør om mulig reduseres ned mot eller under 140/90 mmHg (systolisk/diastolisk) hos alle personer med høyt blodtrykk.

Medikamentell behandling

Det finnes en rekke ulike medisiner som kan senke blodtrykket. Vi kaller slike legemidler blodtrykksenkende medisiner eller antihypertensiva.

Blodtrykksenkende medisiner er blant de aller mest brukte legemidlene. Mange av medisinene er kostbare, og de fleste har noen bivirkninger. 

Hensikten med å behandlingen er å forhindre skadelige hendelser som kan ligge mange år fram i tid. Risikoen ved å ha et lett forhøyet blodtrykk er personavhengig og knyttet til din totalrisiko. For noen kan risikoen være relativt stor, for andre liten. I gjennomsnitt er risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom ved forhøyet blodtrykk høyere enn for en person med et normalt blodtrykk. Det er ingen tvil om at for svært mange personer med høyt blodtrykk, reduserer disse medisinene risikoen for blant annet hjerteinfarkt, hjerneslag og tidlig død.

For mange som begynner med blodtrykksenkende medisiner, er dette en livslang behandling. Men det er viktig å følge opp behandlingen med regelmessige kontroller. Det kan skje endringer over tid som gjør at det hos noen kan være riktig å avslutte behandlingen, f. eks. dersom blodtrykket blir for lavt. Dette gjelder spesielt hos eldre.  

Beslutningen om å starte med blodtrykkssenkende behandling er ikke alltid enkel. Spesielt gjelder dette når blodtrykket bare er litt forhøyet (mild hypertensjon). Dersom det ved gjentatte målinger over tid påvises moderat eller alvorlig hypertensjon (systolisk blodtrykk høyere enn 160), er det imidlertid alltid anbefalt å bruke medisiner. Medisiner anbefales også for de fleste som har mildt forhøya blodtrykk og flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, f.eks diabetes, overvekt, mye hjertesykdom i familien eller tobakksbruk.

Mange pasienter klarer seg med én type blodtrykksmedisin. Andre behøver to eller flere for å få tilstrekkelig effekt. Jevnlige legekontroller med tanke på effekt og bivirkninger er viktig. 

Blodtrykksmedisiner

Vanndrivende medisiner

Vanndrivende medisiner (diuretika) øker utskillelsen av vann og salt gjennom nyrene, slik at urinproduksjonen øker. Dermed reduseres væskemengden i blodårene og blodtrykket faller. Stoffene har også en viss effekt på blodkarene, slik at de utvider seg noe, og slik senker blodtrykket.

Vanndrivende medisiner er blant de viktigste legemidlene i behandlingen av høyt blodtrykk. Midlene er spesielt nyttige hos personer som i tillegg har hjertesvikt.

Spesielle vanndrivende medikamenter (tiazider) skal brukes med forsiktighet ved diabetes. De kan vanskeliggjøre kontrollen av blodsukkeret. 

Vanndrivende medisiner forårsaker gjerne hyppig vannlating, i alle fall i den første perioden. Alvorlige bivirkninger er sjeldne ved bruk av vanndrivende medisiner. Enkelte kan få kvalme, forstoppelse eller diaré, og noen blir plaget med tretthet og impotens.

For å redusere risikoen for bivirkninger er det viktig å bruke medisinen riktig. Dette krever regelmessige legekontroller, blant annet med blodprøver. Særlig i begynnelsen av behandlingen er dette nødvendig.

ACE-hemmere

ACE-hemmere er en gruppe legemidler som gjør veggen i blodårene mindre stram og får de til å utvide seg, noe som reduserer blodtrykket og kan bedre blodstrømmen i trange kar. I tillegg til den blodtrykksreduserende effekten har ACE-hemmere en svak vanndrivende (diuretisk) virkning. Dette forsterker blodtrykksreduksjonen.

ACE-hemmere brukes mye hos personer med høyt blodtrykk (hypertensjon), og særlig hos dem som i tillegg til høyt blodtrykk har hjertesvikt, diabetes eller sviktende nyrefunksjon.

Personer med innsnevring av nyrepulsårene eller av hjerteklaffene skal kontrolleres spesielt nøye ved oppstart av behandling. Ved forventet graviditet, under graviditet og under amming skal disse preparatene ikke brukes.

Ved vanlig bruk gir ACE-hemmere vanligvis få eller ingen bivirkninger. Enkelte kan få tørrhoste, særlig om natten. Andre mulige bivirkninger er redusert smakssans, tretthet, kvalme, svimmelhet, besvimelsestendens, hodepine og kløe.

Angiotensin II-blokkere

Angiotensin-II-blokkere ligner mye på ACE-hemmere. De virker ved å få blodkarene til å slappe av og utvide seg, noe som reduserer blodtrykket og kan bedre blodstrømmen i trange kar.

Virkningen mot høyt blodtrykk er god, på samme nivå som for ACE-hemmere. Bivirkninger er mer sjeldne enn ved bruk av ACE-hemmere, men til gjengjeld er prisen høyere.

Kalsiumblokkere

Kalsiumblokkere, kalsiumantagonister, virker en rekke steder i hjerte- og karsystemet. De får blodkarene til å utvide seg, og noen av dem senker hjertefrekvensen og demper kraften på hjerteslagene. Dette gir redusert belastning på hjertet og bedre blodtilførsel gjennom trange blodårer.

Legemidlet kan brukes til å behandle høyt blodtrykk. De brukes alene, eller som tillegg til andre blodtrykksmedisiner, f.eks ACE-hemmere, AII-blokkere eller vanndrivende preparater. 

Vanlige bivirkninger ved bruk av kalsiumblokkere er svimmelhet og besvimelsestendens, hodepine, kvalme, rødming, vannansamling i føttene (ødem), hjertebank og eventuell langsom hjerterytme.

Betablokkere

Betablokkere reduserer hjertets arbeidsbelastning ved å senke hjertefrekvensen (pulsen) og blodmengden som pumpes ut ved hvert slag. Betablokkere senker også stoffskiftet i hjertemuskelen. Alle disse effektene fører til redusert blodtrykk og mindre behov for oksygen til hjertemuskelen. En ulempe er at den fysiske prestasjonsevnen kan bli noe dårligere.

Betablokkere brukes vanligvis ikke som første valg for blodtrykksbehandling, men er velegnet hos pasienter som også har angina pectoris, hjertesvikt eller som har hatt et hjerteinfarkt. Betablokker brukes da i kombinasjon med andre medikamenter.

Hos personer med diabetes, astma eller KOLS brukes betablokkere mer forsiktig fordi de kan forverre astma-plager og gjøre reguleringen av diabetes litt mer vanskelig. 

Bivirkningene varierer fra person til person og er også doseavhengige. De vanligste problemene er muskeltretthet ved anstrengelser, kalde hender og føtter, og tretthet.

Det anbefales at du ikke slutter brått med betablokkere. Nedtrappingen skal skje gradvis over flere uker og i samråd med legen din. For rask nedtrapping kan i noen tilfeller føre til raskt stigende blodtrykk. 

Tilleggsmedisiner

Høyt blodtrykk er en av flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Andre viktige årsaker er røyking, fedme, diabetes, høyt kolesterolnivå og lite mosjon.

For å redusere risikoen for slike sykdommer er det viktig å angripe alle risikofaktorene. Blodtrykksreduksjon, røykeslutt, vektreduksjon og mer mosjon er viktig. God behandling av diabetes har avgjørende betydning. Personer som har høyt kolesterolnivå, vil kunne ha god forebyggende effekt av kolesterolsenkende medisiner (statiner). Hos personer som allerede har fått tegn på hjerte- og karsykdom, kan blodfortynnende medisiner (acetylsalisylsyre) ha god forebyggende effekt mot nye hjerte- og karhendelser. 

Når blodtrykket ikke går ned

Noen ganger kan et høyt blodtrykk være vanskelig å få under kontroll, selv ved bruk av flere ulike medikamenter. Dersom systolisk blodtrykk holder seg over 160 mmHg på tross av at du bruker tre ulike medikamenter, kalles tilstanden behandlingsresistent hypertensjon. Legen din må da revurdere din tilstand. Mulige forklaringer kan være:

• Følges behandlingsopplegget?
  • Tas medisinene som foreskrevet? Mange kvir seg for å ta mye medisiner, og plages eventuelt med bivirkninger. Da er det lett å forstå at doser kan bli glemt. 
• Har du kunstig høyt blodtrykk når du er inne hos legen (hvitfrakkshypertensjon)? Hvis det ikke allerede er gjort, kan det være aktuelt å utstyre deg med utstyr for hjemmemåling av blodtrykket. 
• Kronisk nyresykdom, obstruktiv søvnapné eller hyperaldosteronisme - tilstander som alle kan føre til væskeopphopning i kroppen, kan også gi et slikt resultat. Det samme gjelder overvekt, høyt alkoholinntak, høyt saltinntak og bruk av NSAIDs.
• For små doser eller at behandlingen ikke følges opp, er de vanligste årsakene til behandlingssvikt.

Vil du vite mer?

• Hypertensjon, oversikt
• Hypertensjon, årsaker
• Hypertensjon, utredning
• Hypertensjon, egenbehandling
• Hypertensjon, komplikasjoner
• Hypertensjon, malign
• Hypertensjon, øyeskader
• Hypertensjon - for helsepersonell
• Høyt blodtrykk - for helsepersonell
• Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke, Postboks 4375 Torshov, 0402 Oslo, Telefon: 22 79 93 00 Telefaks: 22 22 38 33

• Hjerteinfarkt
• Hjerneslag
• Beregning av totalrisiko - skjema
• Beta-blokkere
• Vanndrivende medisiner
• ACE-hemmere
• Kalsiumblokkere
• Angiotensin 2-blokkere
• Statiner
• Acetylsalisylsyre