Informasjon

Aortainsuffisiens

Hvis klaffen mellom hjertet og hovedpulsåren (aortaklaffen) ikke lukker seg som den skal etter at hjertet har pumpet ut blod i aorta, kalles det aortainsuffisiens.

Temaside om Korona

Hva er aortainsuffisiens?

[imported]
[imported]

Aorta er hovedpulsåren i kroppen, og den leder blodstrømmen fra hjertet og ut i hovedpulsåren (aorta). Når hjertet trekker seg sammen, pumpes det blod ut i aorta. Når hjertet har trukket seg helt sammen, stenges forbindelsen mellom aorta og hjertet ved at den såkalte aortaklaffen lukker seg. Dette hindrer at blodet strømmer tilbake til hjertet i hjertets hvilefase. Klaffen fungerer altså som en enveisventil. Hvis denne klaffen ikke lukker slik den skal, blir det lekkasje av blod tilbake til hjertet fra aorta. Det er dette som kalles aortainsuffisiens (insuffisient = utilstrekkelig), eller aortaklaffinsuffisiens.

Årsaker

Den hyppigste årsaken til sviktende klaffefunksjonen er forkalkninger på grunn av høy alder. Aortaklaffen består normalt av 3 blader. Medfødt 2-bladet klaff (bikuspid klaff) øke sjansen for å få aortainsuffisiens. Noen bindevevssykdommer som f. eks. Marfans syndrom er forbundet med økt risiko. Det samme gjelder noen revmatiske sykdommer som leddgikt, Bekhterevs sykdom eller Reiters sykdom. Klaffene kan også skades ved betennelse i hjertets innerste lag (endokarditt).

Følger av aortainsuffisiens

Følgene av aortainsuffisiens er et hjerte som etter hvert kan få mindre yteevne. På grunn av lekkasjen tilbake til hjertet må hjertet pumpe en del av blodet om igjen for å få det ut i kroppen. For å klare dette skjer det ofteste en utvidelse av venstre hjertekammer. Over tid kan den økte belastningen på hjertet føre til at hjertets pumpeevne svekkes med utvikling av såkalt hjertesvikt.

Symptomer

Man kan gå mange år med aortainsuffisiens uten å ha merkbare symptomer. Hjertet har stor evne til å tilpasse seg klaffefeil, og kompensere slik at man ikke opplever plager. De første symptomene er som regel at pusten blir tyngre, først og fremst ved anstrengelse. Dette fører også til at man føler seg mer sliten. Kroppens oksygenbehov øker ved anstrengelse, og hjertet kan da få problemer med å pumpe nok blod. Hjertebank, dvs en ubehagelig følelse av at hjertet banker ekstra kraftig, er et annet vanlig symptom. Brystsmerter (angina pektoris) kan også oppstå, hvis blodforsyningen til selve hjertet blir for liten.

Hvordan stilles diagnosen?

Lekkasjen av blod tilbake til hjertet gir en karakteristisk suselyd som legen kan høre ved å lytte med stetoskopet. Hvis legen hører en slik lyd, vil du bli henvist videre til hjertespesialist. Hjertespesialisten vil da utføre en ultralydundersøkelse av hjertet, og kan etter dette stille diagnosen med nær 100% sikkerhet. Ultralydundersøkelse er en helt ufarlig og smertefri undersøkelse. Legen plasserer ultralydsender/-mottakeren ("proben") utenpå brystkassen din, og kan dermed se blodstrømmen i hjertet på en dataskjerm.

Behandling

Hvis hjertemuskelen må arbeide med økt belastning over lang tid, vil den kunne vokse og bli større, på samme måte som musklene ellers i kroppen vokser når man trener med vekter. Til å begynne med gir dette bedre pumpeevne, men ved stadig økende lekkasje kan belastningen bli for stor. Dersom det er tegn til at hjertets pumpefunksjon avtar, er det på tide å bytte ut den skadde klaffen, eventuelt å gjøre en kirurgisk reparasjon av den gamle.

Du kan selv hjelpe til med å minske belastningen på hjertet ditt ved å unngå overdrevent saltinntak, samt å unngå stress og større fysiske anstrengelser når hjertet har begynt å vise tegn til sviktende funksjon.

Den eneste behandlingen som kan helbrede tilstanden er en operasjon hvor det settes inn en ny ventil, eventuelt foretas en reparasjon av den skadde klaffen. 

Pasienter som får satt inn mekanisk ventil (ikke biologisk materiale) må bruke blodfortynnende medisiner resten av livet for å forebygge blodpropper.

Når man har kunstig klaff/ventil, er det en liten økning av risiko for å få infeksjon i klaffen, såkalt endokarditt. Den kunstige klaffen gjør at bakterier får bedre "fotfeste". Derfor må det tas forholdsregler ved noen inngrep som medfører økt mengde bakterier i blodet. Dette løses ved at det gis antibiotika som forebyggende behandling før operasjoner i tannkjøtt eller munnhule.

Hvordan er fremtidsutsiktene?

De fleste lever mange år med denne tilstanden uten å merke noe som helst. Når symptomene melder seg, er det helt avgjørende å starte behandling på et tidlig tidspunkt. Klarer man det, kan man forhindre at hjertet blir utvidet og forstørret. Prognosen er god ved innsetting av ny klaff dersom hjertemuskelen ikke er svekket før operasjonen.

Vil du vite mer?

Illustrasjoner

[imported]
[imported]